Har vi fri vilje, eller er vi bare avanserte roboter? FOTO: Istockphoto

Nytt nummer:

Fri vilje i Fri tanke

Hvis vi til syvende og sist bare er fysikk – atomer og molekyler – hvordan kan vi ha fri vilje? Dette spør vi om i årets siste papirutgave av Fri tanke. Svaret får du kanskje i postkassa i dag.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.11.2012 kl 21:02

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Paradoksalt nok er det gjerne ateister som høyest hever fritenkingens fane, som påstår at fri vilje ikke eksisterer. Mens religiøs tankegang – hvor det i hvert fall historisk har vært mindre rom for å tenke selv – forutsetter eksistensen av den frie viljen. Hva sier forskningen? Det finnes forskning som antyder at følelsen av å styre en handling kommer etter at beslutningen er tatt et sted i hjernen. Betyr dette at vi bare er avanserte roboter? Finnes fri vilje? Disse spørsmålene stiller vi i Fri tanke nummer 4 – til både hjerneforsker, psykolog og filosof. Hva de svarte finner du snart ut om du sjekker postkassa, hvis du er medlem i Human-Etisk Forbund eller er abonnement.

Ellers i magasinet:

I Israel er det en stor gruppe som hater staten Israel og heier på palestinerne. Men ikke først og fremst på grunn av okkupasjon og bombingen av Gaza, men av religiøse årsaker. De krever talibanbekledning fra kvinner og kaster stein på biler som kjører under sabbaten. Frilansjournalist Frida Sebina Skatvik har møtt ultraortodokse jøder i Jerusalem. (Fri tanke gikk i trykken før krigshandlingene mellom Hamas og Israel utartet til bombing av Gaza-stripen, derfor nevnes ikke disse hendelsene i artikkelen.)

Gunnar Tjomlid har markert seg som Norges fremste skeptikerblogger, med grundig research og skarpt tastatur mot pseudovitenskap i alle former. Han har vist at det er makt i de bloggende hender. Men i ungdommen trodde han på mye rart. Snart debuterer han som forfatter. Møt ham i dette nummerets portrettintervju.

I årets fire utgaver av Fri tanke har vi vært gjennom Human-Etisk Forbunds fire seremonier; navnefest, konfirmasjon, vigsel og nå i siste nummer, gravferd. Nylig ble det avholdt Humanistisk gravferd for en av Norges mest folkekjære artister, Odd Børretzen, med tidligere kulturminister og Human-Etisk Forbunds leder, Åse Kleveland, som seremonileder. Men det arrangeres over 600 humanistiske gravferder i året ellers også, forestått av Human-Etisk Forbunds omkring 160 frivillige, men godt skolerte gravferdstalere. Fri tanke overvar en humanistisk gravferd og snakket med gravferdstaler og etterlatt.

Les mer om Humanistisk gravferd her.

Overlege og mangeårig medlem i Human-Etisk Forbund, Morten Horn, skriver om de forestående revisjonene av bioteknologiloven og spør om all teknologisk nyvinning er framskritt. Bioteknologi er tukling med Skaperverket. Det er ok for oss humanetikere, for vi tror ikke på noe skaperverk. Eller har vi kanskje andre årsaker til å være kritiske til bioteknologien?

Ellers kan du lese om at det er blitt færre fristeder for krigsforbrytere i vår menneskerettighetsspalte, om hvorvidt det finnes fenomen som ikke lar seg forklare i skeptikerspalten, og hva som gjør at mange foreldre finner julegudstjenester – og andre religiøse innslag i skoletida – problematiske. Og kommentarer fra generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, og leder i Humanistisk Ungdom, Helene Kleppestø.

PS Du trenger ikke sjekke postkassa. Hele nummeret finner du i pdf-utgave her.

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna
Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse