Har vi fri vilje, eller er vi bare avanserte roboter? Foto: Istockphoto

Nytt nummer:

Fri vilje i Fri tanke

Hvis vi til syvende og sist bare er fysikk – atomer og molekyler – hvordan kan vi ha fri vilje? Dette spør vi om i årets siste papirutgave av Fri tanke. Svaret får du kanskje i postkassa i dag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.11.2012 kl 21:02

Paradoksalt nok er det gjerne ateister som høyest hever fritenkingens fane, som påstår at fri vilje ikke eksisterer. Mens religiøs tankegang – hvor det i hvert fall historisk har vært mindre rom for å tenke selv – forutsetter eksistensen av den frie viljen. Hva sier forskningen? Det finnes forskning som antyder at følelsen av å styre en handling kommer etter at beslutningen er tatt et sted i hjernen. Betyr dette at vi bare er avanserte roboter? Finnes fri vilje? Disse spørsmålene stiller vi i Fri tanke nummer 4 – til både hjerneforsker, psykolog og filosof. Hva de svarte finner du snart ut om du sjekker postkassa, hvis du er medlem i Human-Etisk Forbund eller er abonnement.

Ellers i magasinet:

I Israel er det en stor gruppe som hater staten Israel og heier på palestinerne. Men ikke først og fremst på grunn av okkupasjon og bombingen av Gaza, men av religiøse årsaker. De krever talibanbekledning fra kvinner og kaster stein på biler som kjører under sabbaten. Frilansjournalist Frida Sebina Skatvik har møtt ultraortodokse jøder i Jerusalem. (Fri tanke gikk i trykken før krigshandlingene mellom Hamas og Israel utartet til bombing av Gaza-stripen, derfor nevnes ikke disse hendelsene i artikkelen.)

Gunnar Tjomlid har markert seg som Norges fremste skeptikerblogger, med grundig research og skarpt tastatur mot pseudovitenskap i alle former. Han har vist at det er makt i de bloggende hender. Men i ungdommen trodde han på mye rart. Snart debuterer han som forfatter. Møt ham i dette nummerets portrettintervju.

I årets fire utgaver av Fri tanke har vi vært gjennom Human-Etisk Forbunds fire seremonier; navnefest, konfirmasjon, vigsel og nå i siste nummer, gravferd. Nylig ble det avholdt Humanistisk gravferd for en av Norges mest folkekjære artister, Odd Børretzen, med tidligere kulturminister og Human-Etisk Forbunds leder, Åse Kleveland, som seremonileder. Men det arrangeres over 600 humanistiske gravferder i året ellers også, forestått av Human-Etisk Forbunds omkring 160 frivillige, men godt skolerte gravferdstalere. Fri tanke overvar en humanistisk gravferd og snakket med gravferdstaler og etterlatt.

Les mer om Humanistisk gravferd her.

Overlege og mangeårig medlem i Human-Etisk Forbund, Morten Horn, skriver om de forestående revisjonene av bioteknologiloven og spør om all teknologisk nyvinning er framskritt. Bioteknologi er tukling med Skaperverket. Det er ok for oss humanetikere, for vi tror ikke på noe skaperverk. Eller har vi kanskje andre årsaker til å være kritiske til bioteknologien?

Ellers kan du lese om at det er blitt færre fristeder for krigsforbrytere i vår menneskerettighetsspalte, om hvorvidt det finnes fenomen som ikke lar seg forklare i skeptikerspalten, og hva som gjør at mange foreldre finner julegudstjenester – og andre religiøse innslag i skoletida – problematiske. Og kommentarer fra generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, og leder i Humanistisk Ungdom, Helene Kleppestø.

PS Du trenger ikke sjekke postkassa. Hele nummeret finner du i pdf-utgave her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon