Fragell: – Snåsamannen er de liberalkristnes mirakelhelbreder

I går hadde Vårt Land et oppslag om et tjuetalls prester som har vært besøk hos Snåsamannen. Overskriften på forsida er «Kirken åpner seg for Joralfs varme». FOTO: Til høyre: Wikimedia commons @ ThePianoMan76

Fragell: – Snåsamannen er de liberalkristnes mirakelhelbreder

– Snåsamannen er bare er en mildere versjon av halleluja-kristendommens mirakelhelbredere, mener Levi Fragell. Bjørn Are Davidsen er ikke helt enig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.03.2017 kl 10:06

Se bildet større

Levi Fragell mener prester i Den norske kirke burde holde seg for gode til å legitimere helbredelseskristendom.

Se bildet større

Bjørn Are Davidsen etterlyser en mer kritisk holdning til påstandene om Snåsamannen blant prestene. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Professor ved Menighetsfakultetet Jan-Olav Henriksen mener det ikke er mulig å forklare Snåsamannens evner ut fra dagens vitenskap.

Han har selv stått fram i Vårt Land og fortalt om sine egne varme hender. FOTO: Menighetsfakultetet

Se bildet større

«I lære hos en mester» er overskriften på Vårt Lands reportasje om prestene som fikk "audiens" hos Joralf Gjerstad.

På onsdag hadde avisen Vårt Land en lang reportasje om et tjuetalls prester fra Den norske kirke som hadde «audiens» hos Snåsamannen for å «ta helbredelsesarven hans videre».

– Det er utrolig viktig at Joralf Gjerstad kaller prester til å forvalte den arven han har representert. Han ønsker at den skal videreføres. At så mange prester møter ham er samtidig med på å gi hans tjeneste gyldighet og bekreftelse, sier Jan-Olav Henriksen, en av de besøkende prestene, til Vårt land.

Han er professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet.

Mer moderat, men i prinsippet det samme

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, er kritisk til at prester i Den norske kirke bidrar til å legitimere ideen om at det finnes enkelte mennesker som kan «helbrede» ved hjelp av Guds kraft.

– Snåsamannen er mindre spekulativ og mer moderat enn de verste mirakelhelbrederne, men prinsippet er det samme – det påstås at han kanaliserer «Guds helbredende kraft», sier Fragell.

Fragell mener Snåsamannen representerer mye av det samme for den moderate kristenheten, som de spekulative mirakelpredikantene representerer for halleluja-kristendommen.

– Det handler om troens bevis – at man gjennom mirakuløse helbredelser tror man har funnet «troens bevis». Dette er noe av det mest problematiske med dagens kristendom. Jeg synes prester i Den norske kirke bør holde seg langt unna slikt, sier Levi Fragell.

Davidsen savner mer kritisk holdning fra prestene

Forfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet mange bøker med forsvar av kristen tro. Han mener Den norske kirke bør være forsiktig med å assosiere seg for sterkt med mirakelhelbredere som Joralf Gjerstad.

– Jeg liker ikke denne ukritiske omfavnelsen, men jeg skjønner motivet. De ønsker å få fram at kirken er åpen for det gode, det snille og empatiske. De vil omfavne det folkelige slik at kirken fortsatt skal være relevant og interessant i folks liv. Jeg skjønner det. Men jeg skulle ønske at de også kunne ha tatt et kritisk perspektiv. Det hele blir litt for populistisk, sier han.

– På hvilken måte?

– Snåsamannens evner kan selvsagt ha sin kilde i det åndelige, men kan også fullt ut forklares gjennom kjente psykologiske mekanismer pluss fenomener som for eksempel bekreftelsesskjevhet og etterrasjonalisering. Jeg mener det er kirkens oppgave å ta et skritt til siden og reflektere nøyere over dette, og ikke så ukritisk støtte opp under de høyst problematiske påstandene som sirkulerer om mannens evner, sier Davidsen.

Han legger til at helbredere som Gjerstad ofte har en enorm evne til å opptre tillitsvekkende.

– De er flinke til å skape tillit og til å utstråle at de representerer noe godt. De bruker humor, de tar på deg, de lytter og ser på deg. Det er godt kjent at dette utløser mange prosesser i kroppen, sier han.

Forskjell på Snåsamannen og mirakelhelbrederne

En ting kirken kunne ha spurt seg, mener Davidsen, er at hvis Gud virkelig har gitt Joralf Gjerstad helbredende evner, så er det litt merkelig at moderne medisin virker langt bedre for så mange.

– Det fantes jo slike folk en rekke steder før også, lenge før vi fikk moderne vitenskapelig medisin. Hvorfor led likevel så mange flere av sykdommer og døde så mye tidligere i alle byer og bygder, hvis det bare var å gå til en person med varme hender? Det er slike spørsmål jeg synes kirken burde spørre seg, sier han.

– Er du enig med Levi Fragell i at Snåsamannen bare er en mildere og mer avdempet versjon av pinsekristen helbredelsesteologi?

– Jeg forstår at det kan se slik ut fra utsiden, men det er vesentlige forskjeller. Så lenge Snåsamannen sier at det er Gud i kristen forstand som helbreder gjennom ham, uavhengig av den enkeltes tro, blir det noe ganske annet enn den mer individorienterte helbredelsesteologien som er basert på den enkeltes tro, sier han.

Han legger til at det nok også hjelper på aksepten i noen teologiske kretser at Snåsamannen ikke bruker magiske besvergelser, nyreligiøse begreper som chakrabalansering eller snakker om kontakt med engler og energier.

– Kan ikke forklares ut fra dagens vitenskap

Professor ved Menighetsfakultetet Jan-Olav Henriksen er en av de prestene som var på besøk hos Snåsamannen. Han synes Levi Fragells kritikk er forutsigbar og lite interessant.

– Det er viktig å differensiere mellom det disse mirakelpredikantene gjør, og det Joralf Gjerstad gjør. Det er helt forskjellige ting.

– På hvilken måte?

– Noen av mirakelpredikantene gjør mer skade enn gavn, mens ingenting av det Gjerstad gjør er skadelig. Det han driver med er noe helt annet, sier Henriksen.

– Hva tenker du om Bjørn Are Davidsens etterlysning av en mer kritisk holdning overfor Snåsamannen fra dere prester?

– Jeg synes det er viktig å møte alt med kritikk, men samtidig tror jeg at enhver som setter seg inn i forskningen rundt dette vil finne ut at det er umulig å forklare dette ut fra dagens vitenskap. Her gjør Davidsen det samme som de som bare søker en åndelig forklaring, sier han.

Henriksen mener man bør være forsiktig med alle typer forklaringer i møtet med ting man ikke forstår.

Siste nytt i Nyheter

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

 
Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.

Forbrukerombudet varsler ny kontrollrunde overfor alternative behandlere

Har ikke lov til å hevde effekt. Mange følger ikke reglene.