Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Nå skal Ørland få en ekstra feltprest. Bildet er fra vinterøvelsen Cold Response 2014.
 Foto: Mattis Wennemo/Forsvaret

Nå skal Ørland få en ekstra feltprest. Bildet er fra vinterøvelsen Cold Response 2014. Foto: Mattis Wennemo/Forsvaret

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Publisert:

Sist oppdatert: 19.09.2016 kl 16:22

Det er ikke bare nye jagerfly som ankommer Ørland hovedflystasjon. I løpet av høsten får flystasjonen en ny prestestilling. Samtidig som én humanetiker og én imam er i ferd med å bli tilsatt i Oslo for å betjene hele landet, økes antallet feltprester på lille Ørland fra to til tre.

Ørland er en kommune i Sør-Trøndelag, liten i areal og med bare fem tusen innbyggere. Forsvaret er den største arbeidsgiveren, med rundt 650 ansatte og 250 vernepliktige. For å finne ut hvorfor denne arbeidsplassen trenger hele tre prester, ringte vi først til flystasjonens prestekontor.

– Jeg vet ikke om jeg er rett person til å svare på det. Jeg har ikke ansvar for tilsetninger i Forsvaret. Ta kontakt med noen andre, svarer stasjonspresten.

– Kan du ikke si noe om hvorfor du har behov for en prest til?

– Jeg overlater til arbeidsgiveren å svare på det.

– Har de bare sendt denne presten til deg?

– Det avgjøres sentralt, det finnes en fordeling.

Stasjonspresten legger til at han er positiv til at en humanetiker og imam nå blir tilsatt, før han vennlig på nytt henviser oss til sine overordnede. Et hakk opp på rangstigen er sjefspresten i Luftforsvaret, oberstløytnant Tore Henrik Meberg-Hansen.

– Det er først etter at den nye langtidsplanen til Forsvaret er behandlet i Stortinget at vi vet hvilke steder som skal videreføres. Det kan se ut som at antallet baser kuttes. Men at Ørland blir en stor og tung base, det er allerede besluttet, svarer Meberg-Hansen.

– Hvorfor skjer denne økningen på Ørland allerede nå, før Stortinget har tatt sine endelige beslutninger?

– Dette handler om at det har vært vanskelig å få tak i vernepliktige prester tidligere. Jeg tror hjemmelen for den ekstra stillingen på Ørland har vært der hele tiden.

– Så dere har hele tiden hatt stillingen, men omsider fått tak i en prest til å fylle den?

– Ja, den vernepliktige presten som har vært der blir nå tilbudt et engasjement. Vi løser det slik, svarer han, og legger til at det er til det beste for de vernepliktige.

Vet ikke hvor mange de skal betjene

Neste telefon går til Feltprestkorpsets sentrale kontor. Der opplyses det at økningen i antall prester på Ørland handler om at en stilling planlegges å bli flyttet fra Bodø.

– Vi planlegger å flytte en stilling fordi Bodø hovedflystasjon blir lagt ned, mens de bygger en mye større hovedflystasjon på Ørland med mange flere soldater, forteller oberstløytnant Nils Terje Lunde, sjef for fagavdelingen på Feltprostens kontor.

Forsvaret bygger altså ut flyplassen på Ørland, som vil begynne å motta Norges nye kampfly F-35 neste år. En økning i antall ansatte og vernepliktige er ventet, men hvor mange nye soldater kommer egentlig?

En telefon til Ørland flystasjons pressekontakt viser at svaret er usikkert. Han forteller at antallet soldater vil vokse noe, men at det er uvisst hvor mange nye vernepliktige som faktisk kommer til Ørland.

– I tillegg til de 2-300 vernepliktige som vi har her på det jevne, så kommer rundt hundre soldater på kurs fire ganger i året. Dette antallet har vært stabilt de siste ti årene. Nå har veksten såvidt begynt, men det er veldig vanskelig å si hvor mange vi blir, opplyser pressekontakt Sigurd Olsen.

– Kan du gi et anslag?

– Det er vanskelig å anslå noe tall. Vi snakker om at det kanskje er ti år fram i tid til alt er ferdig utbygd. Veksten vil skjer gradvis, svarer han.

Vi tar en ny telefon til Feltprestkorpsets ledelse.

– Hvorfor øker antallet prestestillinger når man ikke vet hvor mange soldater det faktisk blir på Ørland?

– Dersom det viser seg at det ikke blir så mange flere soldater på Ørland, vil det være naturlig at man i så fall vurderer å flytte stillingen igjen til et nytt sted, opplyser Nils Terje Lunde.

– Hva med å konvertere den til en livssynsnøytral stilling?

– Vi har ikke et konsept for livssynsnøytrale rådgivere i Feltprestkorpset. Hvordan det blir framover må vi arbeide med å finne ut av. Vi kan se for oss en åpen modell med stillinger der alle kan søke, eller stillinger dedikert til bestemte livssyn. Men en slik avgjørelse ligger langt fram i tid, svarer han.

Færre bruker kirken

I Feltprestkorpset finnes 55 feltprester, og snart altså én humanetiker og én imam. Prestenes oppgaver omfavner gudstjenester, parader, dødsfall, samlinger, samtaler, forbønn og undervisning i etikk. I tillegg skal prestene kunne brukes som rådgiver, ikke bare i religiøse og etiske spørsmål, men også i kulturelle spørsmål.

Forsvaret benytter med andre ord prester til oppgaver som også kunne ha vært utført av en person uten livssynsmessig tilknytning. Samtidig viser en rekke undersøkelser at stadig færre regner seg som kristne og tror på Gud. Færre går til gudstjeneste og færre blir døpt, ifølge kirkestatistikken i Statistisk sentralbyrå.

Den norske kirkes andel av befolkningen er synkende. Den har gått ned med over ti prosentpoeng på ti år, og ligger nå på 72,9 prosent.

Dette skulle tilsi at Feltprestkorpset bestod av 42 prester tilhørende Den norske kirke, og ikke 55 slik det er i dag. De resterende 13 stillingene skulle ha tilhørt andre livssyn.

Samtidig er andelen av den norske befolkningen som ikke er med i noen tros- eller livssynsforening økende, og nå oppe i ca. tolv prosent.

På Ørland ligger selve kapellet utenfor militærleirens gjerder, men blir likevel inkludert som en del av det militære området. Og mens Forsvarets ansatte skal benytte lokale, sivile tjenester i størst mulig grad, som lege og annet helsepersonell, er prestene i en særstilling. De er ansatt for å betjene ikke bare vernepliktige, men også fast ansatte og deres familier.

– Prestene blir lite brukt

I Forsvaret er det kun et mindretall som bruker prestenes tjenester, ifølge uttalelser fra tillitsvalgte.

– Soldatene bruker presten ganske lite. Men dersom du spør en feltprest vil han si det motsatte, sa tidligere landstillitsvalgt Grunde Almeland til Fri Tanke i 2014 (nr. 4/2014, s. 13).

Sjefspresten i Luftforsvaret, oberstløytnant Tore Henrik Meberg-Hansen, er ikke enig med Almeland.

– Det er å snu problemstillingen på hodet og er ikke helt riktig. En undersøkelse viser at antallet som kan tenke seg å bruke presten er stigende, etter at de vernepliktige har begynt i Forsvaret. Jeg husker ikke helt hva tallene sa, men som journalist må du gå inn og lese og forstå disse tallene.

– Så du er ikke enig i at prestene blir lite brukt?

– Jeg kjenner meg ikke igjen i det, svarer han.

– Det finnes 55 kristne prester i Forsvaret, mot én humanetiker og én imam som er i ferd med å bli tilsatt. Mener dere at dette speiler trostilhørigheten i befolkningen?

– Med utgangspunkt i statistikken så er det ikke helt galt som det er i dag. Jeg synes vi skal fokusere på det positive i at vi får en ansettelse av en humanetiker og en imam nå. Det er der vi er nå, så får vi se hvordan det fungerer. På sikt kan det være gjenstand for en videre diskusjon, svarer Meberg-Hansen.

Ville starte tidligere, men ble stoppet

– Dette er noe vi nettopp har startet på, og vi må ta det suksessivt, sier Nils Terje Lunde, sjef for fagavdelingen på Feltprostens kontor.

– Vi må få et rammeverk på plass som vi ikke har i dag. Målsetningen må være at tjenesten skal være tilpasset mangfoldet i Forsvaret. Jeg vil ikke si i befolkningen, fordi dette er knyttet til de som tjenestegjør i Forsvaret til enhver tid. Forsvarets sammensetning vil være noe annerledes, men vi kan ikke registrere dette fordi trostilhørighet blir ansett som et personsensitivt forhold, svarer han.

– Den endringen som skjer nå med tilsetting av en humanetiker og imam, hvorfor har ikke det skjedd for lenge siden?

– Feltprestkorpset lagde en utredning om dette allerede i 2008, på eget initiativ. Vi så at ting var i ferd med å endres, og at forholdet mellom stat og kirke var under debatt. Vi jobbet målbevisst og ønsket å bli tros- og livssynsinkluderende, men det ble ikke realisert. Politikerne vendte tommelen ned. Vi skulle ønske at endringene hadde skjedd tidligere, men er glade for at det skjer nå, sier Nils Terje Lunde.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus