Et stort flertall på Stortinget ønsker at skolen fortsatt skal gi elevene en tradisjonell «kristen og moralsk oppseding». Fotomontasje: Even Gran

Formålsparagrafene lever trygt

#De kristne formålsparagrafene i skole og barnehage vil bestå i en eller annen form. I hvert fall hvis partiene står fast på sine standpunkter. I dag ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.06.2006 kl 12:44

De kristne formålsparagrafene i skole og barnehage vil bestå i en eller annen form. I hvert fall hvis partiene står fast på sine standpunkter. I dag er SV alene i sin motstand mot paragrafene. Hvor det nylig nedsatte Bostad-utvalget vil lande, er imidlertid et åpent spørsmål.

Tekst: Even Gran

Regjeringen har nylig nedsatt et utvalg, Bostad-utvalget, som skal gjennomgå den kristne formåls­paragrafen i skole og barnehage. Men av partiene på Stortinget, er det bare SV som er entydig motstander av at skole og barnehage skal ha noen form for kristen formålsparagraf. Alle de andre ønsker å opprettholde en kristen formålsparagraf, og stemte senest for dette da Stortinget behandlet ny barnehagelov i 2005. Noen partier er imidlertid mer halvhjertede enn andre. Arbeider­partiet ønsker å beholde kristen formålspara­graf hvis «den praktiseres varsomt», mens Venstre også stemte ja med visse kvaler. Men uansett; flertallet er klart, med mindre vi får et politisk jordskjelv på dette området.

Dette jordskjelvet måtte i så fall først innebære at Arbeiderpartiet snur. Ap er det partiet som slites mest i dette spørsmålet pr. i dag, og kan dermed sies å være det partiet hvor en snuoperasjon er mest sannsynlig. Men for at det skal bli flertall på Stortinget, må også regjeringspartner Senterpartiet snu. Det er en annen historie. Senterpartiet er blant formålsparagrafenes ivrigste forsvarere. Dette gjelder også hele den borgerlige blokken. Dermed er flertallet ganske kompakt.

Splittet utvalg
Hvor flertallet i det nye Bostad-utvalget vil ende, er imidlertid mer usikkert. På lista over utvalgsmedlemmer finner vi både folk som vil kjempe for å få paragrafene fjernet, og andre som vil være like innbitte på at de bør beholdes i en eller annen form. I første gruppe kan vi nevne HEFs Kristin Mile, samt SV-politikerne Snorre Valen og Akhtar Chaudhry. I den andre gruppa kan vi trygt sette Gunnar Stålsett, Erling Birkedal og Helga Haugland Byfuglien.

Er det mulig å få denne gjengen til å komme fram til noe enstemmig, felles kompromiss i denne saken? Vi spurte den nyutnevnte utvalgslederen Inga Bostad.

- Jeg tror vi kan bli enig om mye, men kanskje ikke alt. Det er viktig at sammensetningen i utvalget representerer meningen ute blant folk, og der er det jo stor uenighet om disse tingene, poengterer hun. Bostad er viserektor ved Universitetet i Oslo og første­amanuensis ved Institutt for filosofi, idé- og kunst­historie og klassiske språk.

Utvalgslederen er opptatt av å skille mellom deskriptive og normative referanser til kristendommen, og mener at det er gode muligheter for at utvalget kan finne noe å bli enig om i dette spenningsfeltet. Som eksempel nevner hun formålsparagrafen til videregående skole som sier at elevene skal ha «kjenn­skap til og forståelse for kristendommen». Dette er en mer deskriptiv - beskrivende - referanse til kristen­dommen. På den andre siden har vi formålsparagrafen til grunnskolen som tar mer stilling (er normativ) og sier at elevene skal gis en «kristen og moralsk opp­seding». - Jeg vil tro det er lettere å få folk til å samles om en deskriptiv, nøytral referanse til kristendommen, poengterer hun.

Inga Bostad vil ellers ikke spekulere i hva som vil skje i utvalget. Hun ønsker heller ikke å flagge hva hun selv mener om dagens kristne formålsparagraf i skole og barnehage. - Jeg går inn i dette med en åpen holdning og mål om at vi skal finne fram til felles standpunkter, understreker hun.

Kommentarløs optimist

Kunnskapsminister Øystein Djupedal er optimist og tror utvalget skal klare å komme fram til en samlet innstilling. Ut over det vil han ikke kommentere så veldig mye.

- Vi har satt sammen utvalget av kompetente, fornuftige mennesker som samlet sett representerer folkemeningen. Jeg stoler på at de skal greie å komme fram til en samlet innstilling, sier statsråden. Han forteller at poenget er å oppdatere formålsparagrafene slik at Norges kristne kulturarv blir omtalt på en måte som er gangbar i dagens multikulturelle samfunn.

- Målet er altså å finne plass til en spesifikk referanse til kristendommen, innenfor rammen av en livssynsnøytral paragraf. Tror du det er mulig?

- Jeg har som sagt tillit til at utvalget skal greie å komme fram til en felles innstilling.

- SV er det eneste partiet som har programfestet at den kristne formålsparagrafen må fjernes. Er det noen sjanse for å få med seg resten av regjeringen på dette?

- Det har jeg ingen kommentar til.

- Kan det bli aktuelt for regjeringen å fjerne enhver normativ referanse til kristendommen fra formålsparagrafene? Eller krever dagens politiske klima at de må bestå i en eller annen form?

- Det vil jeg heller ikke kommentere.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon