I denne rapporten snakkes det alt for mye om hvilken kirke vi skal ha, og ikke om det som egentlig burde vært tema: Hvilken stat vi skal ha, mener HEF.

For fullt skille og full religionsfrihet for Den norske kirke

#Human-Etisk Forbund (HEF) har nå levert sin høringsuttalelse til Gjønnes-utvalgets rapport om den norske statskirkeordningen. Forbundet går ikke over...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.09.2006 kl 13:43

Human-Etisk Forbund (HEF) har nå levert sin høringsuttalelse til Gjønnes-utvalgets rapport om den norske statskirkeordningen. Forbundet går ikke overraskende inn for et fullt skille mellom stat og kirke, men vektlegger også at Den norske kirke må sikres full religionsfrihet.

Av Even Gran
Publisert 8.9.2006

Forbundet bruker stor plass på å argumentere for at den norske statskirkeordningen må sies å være i strid med internasjonale konvensjoner. Her viser forbundet blant annet til en uttalelse fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fra 2003. Her fikk Tyrkia medhold i sin rett til å forby et politisk parti som ønsket å innføre en islamsk stat. I begrunnelsen fra domstolen heter det:

"Domstolen har gjentatte ganger understreket statens rolle som den nøytrale og upartiske organisator av utøvelsen av de ulike religionene, overbevisningene og trosretningene, og slått fast at denne rollen bidrar til offentlig orden, religiøs harmoni
og toleranse i et demokratisk samfunn. (...) Sekularitetsprinsippet er et av de grunnleggende statsprinsippene som harmonerer med rettsstatsprinsippene og respekten for menneskerettigheter og demokrati."

Forbundet argumenterer for at det foregår en utvikling internasjonalt der man ser stadig mer kritisk på sammenblanding av stat og religion, og at den norske statskirkeordningen er et eksempel på en slik sammenblanding.

Er kjønnsdiskriminering greit hvis man har tradisjon for det?
Human-Etisk Forbund slår fast at Gjønnes-utvalget har et snevert og formalistisk religions- og livssynsfrihetsbegrep som ikke har en grunnleggende forståelse for de reelle problemene som livssynsminoritetene opplever.

Høringsuttalelsen fra HEF kritiserer også hvordan hensyn til tradisjon og historie brukes som argument for å opprettholde statskirkeordningen. Her drar HEF en parallell til likestilling mellom kjønn.

- Ville vi nøye oss med annet enn full reell likestilling som politisk mål når det gjelder forholdet mellom kvinner og menn? Ville vi akseptere å opprettholde diskriminering av kvinner av hensyn til tradisjon og historie? spør forbundet.

Hvilken stat vil vi ha?

Fagsjef i HEF, Bente Sandvig, er den som i hovedsak har skrevet høringsuttalelsen. Hun var også HEFs representant i Gjønnes-utvalget og en av de fire i utvalgets mindretall som gikk inn for fullt skille mellom stat og kirke.

Hovedpoenget hennes er at man i hele prosessen har vært alt for opptatt av å finne ut "hvilken kirke vil vi ha".

- Det vi heller burde ha konsentrert oss om er hvilken stat vi vil ha. Skal den ha en egen religion, eller skal den være reelt livssynsnøytral? Dette er innvendingen min i et nøtteskall, poengterer hun overfor Fritanke.no.

- Den norske kirke har også krav på religionsfrihet

I tillegg til å sikre en livsynsnøytral stat gjennom å oppløse statskirkeordningen, mener HEF det er viktig å sikre Den norske kirke full religionsfrihet. Dagens statskirkeordningen er i strid med menneskerettighetene også fordi den i uakseptabel grad legger bånd på statskirkens trosfrihet, skriver HEF.

- Statskirkeordningen gir på den ene side kirken privilegier i forhold til andre, mens på den andre siden får kirken begrenset religionsfrihet gjennom at den styres politisk. Det er ikke legitimt å bruke statsmakt til å fremme et bestemt kirkesyn på denne måten, slår HEF fast.

Allerede i innledningen gjør HEF det klart at man ikke ønsker å følge den høringsmalen som Kirke og kulturdepartementet har lagt opp til.

- Høringsbrevet vektlegger relasjonen sett fra kirkens side og departementet ber om kommentarer til flere indrekirkelige forhold vi ikke finner det riktig å ha oppfatninger om, påpeker HEF øverst på første side.

HEF kritiserer også at den brede høringen med 2300 høringsinstanser som statsråd Trond Giske har tillyst, inkluderer mer enn 1800 interne organisasjonsledd i Den norske kirke.

Høringsuttalelsen kritiserer Gjønnes-utvalgets innstilling for å være gjennomsyret av en statskirkelig holdning, der det prinsippielle forholdet mellom stat og kirke, som burde ha vært utvalgets eneste anliggende, sauses sammen med indrekirkelige problemstillinger som Gjønnes-utvalget, dvs. staten, prinsippielt sett burde la være å blande seg i.

Som eksempel på dette nevner HEF at høringsinstansene bes ta stilling til hvordan valgordningene og demokratiet i kirken bør være dersom statskirkeordningen avvikles.

- Dette er indrekirkelige forhold et trossamfunn fullt ut må ha rett til å fastsette selv for ikke å komme i konflikt med retten til religionsfrihet, slår HEF fast.

Les hele høringsuttalelsen fra Human-Etisk Forbund her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon