Ordningen med jevnlige eksaminasjoner av medlemslandene var en nyskaping som ble innført da FNs menneskerettighetsråd ble dannet i 2006.

FNs menneskerettighetsråd skal eksaminere Norge

Det utskjelte menneskerettighetsrådet i FN skal nå eksaminere Norge. Utenriksminister Jonas Gahr-Støre &co skal til pers i desember 2009.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.04.2009 kl 13:40

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Roy Brown fikk ikke lov til å legge fram sin sak for FNs menneskerettighetsråd. Egypt og Pakistan mente at det var "fornærmende for deres tro".

Da FNs menneskerettighetsråd ble opprettet i 2006, ble det bestemt at rådet jevnlig skulle eksaminere FNs medlemsland for å finne ut hvordan det står til med menneskerettighetssitusjonen i landet. Ordningen kalles Universal Periodic Review (UPR).

Utenriksdepartementet melder at Norge skal til pers i desember 2009. Prosessen skal munne ut i en rekke anbefalinger til det landet som eksamineres.

Rapporterer om religionsfrihet og statskirke

Innen 1. september 2009 skal Norge levere en rapport som redegjør for menneskerettighetssituasjonen i Norge.

UD melder at Norge kommer til å ta opp følgende ting:

  • Asylpolitikk og integrering

  • Likestilling og kvinners rettigheter

  • Norges manglende ratifisering og innkorporering av internasjonale menneskerettighetsinstrumenter

  • Manglende nasjonal plan for menneskerettigheter

  • Behov for et statlig organ med ansvar for koordinering av menneskerettigheter i Norge

  • Opplæring av fagfolk ved behandling av torturskader

  • Tvang i psykiatrien

  • Religionsfrihet og statskirke

  • Kritikk fra Europarådets komité for bekjempelse av rasisme og intoleranse (EKRI) vedrørende rasistiske undertoner i den norske debatten

  • Varetektsfengsling

  • Barnekonvensjonen

  • Antiterrorlovgiviningen

  • Urbefolkning

FNs menneskerettighetsråd forutsetter at det sivile samfunn og andre relevante aktører involveres i prosessen. Arbeidet med dette er allerede igang, skriver UD.

Et utkast til rapport vil være klart til offentlig gjennomsyn til sommeren, heter det i pressemeldingen fra Utenriksdepartementet.

Første rapport etter store endringer

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, synes det skal bli spennende å se hva Norge vil rapportere. Hun er naturlig nok mest interessert i temaet "religonsfrihet og statskirke".

- Dette er faktisk første gang Norge rapporterer til et internasjonalt organ etter KRL-dommen og det påfølgende RLE-faget, de endrede formålsparagrafene i skole og barnehage, samt nyinnskrivingen av statskirkeordningen i Grunnloven. Det skal bli spennende å se hva de kommer fram til. HEF vil selvsagt følge med på dette, sier Sandvig.

Hun tror imidlertid ikke rapporten blir noe særlig detaljert. Det spesifiseres nemlig at den ikke skal erstatte det mer detaljerte rapporteringsansvaret hvert enkelt land har i forhold til de enkelte menneskerettighetskonvensjonene. Rapporten skal bare være på 20 sider.

- Så jeg tror nok dette blir en veldig overordnet rapport, sier hun.

Kontroversielt råd

FNs menneskerettighetsråd har i lang tid blitt anklaget for å være dominert av stater som har et svært problematisk forhold til menneskerettighetene, som f.eks. Libya, Saudi-Arabia, Kina, Pakistan og Cuba.

Rådet har blant annet blitt sterkt kritisert for å ha pålagt FNs spesialrapportør for ytringsfrihet, å rapportere også på tilfeller det "ytringsfriheten misbrukes til å diskriminere etter rase eller religion". Det har også blitt vedtatt en rekke resolusjoner som fordømmer religionskritikk generelt, og mot islam spesielt.

For et år siden ble IHEUs Roy Brown effektivt stoppet av representantene fra Egypt og Pakistan da han kritiserte en "spesialversjon" av menneskerettighetene laget av 45 muslimske land i organisasonen OIC.

Rådet har også blitt kritisert for en ubalansert rolle i Israel/Palestina-konflikten. Rådet har vedtatt mange fordømmende resolusjoner mot Israel, men har ennå ikke kritisert den andre siden for deres voldelige aksjoner mot den israelske sivilbefolkningen.

Les mer om FNs menneskerettighetsråd og kontroversene rundt ulike vedtak i rådet

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse