Tydelig flertall for å skille stat og kirke i Danmark. Bare 16 prosent er helt uenig. Til høyre: Den kjente Vor Frelsers kirke i København sentrum. Foto: Wikimedia, Ib Rasmussen

Flertall i Danmark for å skille stat og kirke

Statskirken over alle statskirker, den danske «Folkekirken» mister støtte i folket.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.03.2016 kl 16:04

Ikke i noe land i Europa er stat og kirke så tett sammenvevd som i Danmark. Den danske Folkekirken har ikke engang noe eget sentralnivå. Det nærmeste man kommer er kirkeministeren. Se vår reportasje fra Danmark (mai 2014).

Nå ser det imidlertid ut til at «Folkekirken» mister støtte i folket. I en undersøkelse utført for Danmarks Radio, DR, svarer 55 prosent at de er helt enige eller enige i at stat og kirke bør skille lag. Nesten 30 prosent har ikke noen sterk mening, og bare 16 prosent er uenig og vil bevare statskirkeordningen.

Normalt er ungdom mer positive til å skille stat og kirke enn eldre. Alder gjør imidlertid noe stort utslag i denne undersøkelsen. 61 prosent av de yngste, mellom 18 og 34, vil ha et skille mellom stat og kirke. Litt færre, men fortsatt et flertall, blant de eldste (over 56 år) vil det samme. Her var det 56 prosent som vil ha et skille mellom stat og kirke.

Den politiske venstresiden er mer kritisk til statskirkeordningen enn høyresiden. 63 prosent på venstresiden vil kutte båndene, mens 49 prosent på høyresiden vil det samme.

Handler om individualisering av religion

Lektor i praktisk filosofi Sune Lægaard ved Roskilde Universitet tror den økende motstanden mot statskirkeordningen egentlig handler en økende skepsis til religion i det offentlige rom, som man for eksempel har sett i debatten om svinekjøtt i institusjonskjøkken, medarbeideres rett til å bære religiøse symboler på arbeidsplassen og så videre.

– Flertallet synes ikke man skal blande religion og politikk, og man ønsker ikke at religiøse grupper skal få særbehandling. Da blir det også naturlig å gå inn for et skille mellom stat og kirke, sier Lægaard til DR.

Brian Arly Jacobsen som er religionssosiolog ved Københavns Universitet mener utviklingen er et tegn på at stadig flere får et mer individuelt syn på religion.

– Når man får et mer individuelt syn på religion, ønsker man ikke at én kirke og trosretning skal kjennetegne landet og befolkningen som helhet, sier han til DR.

Humanistisk Samfund: – Gode nyheter!

Leder i Humanistisk Samfund, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Danmark, Lone Ree Milkær, er svært fornøyd med at et flertall av befolkningen ser ut til å støtte en skilsmisse mellom stat og kirke.

– Det er selvsagt svært gode nyheter. Så vidt jeg vet er dette første gang vi har hatt et slikt resultat i Danmark, så dette var en gledelig overraskelse, sier hun til Fritanke.no.

Milkær mener politikerne i Folketinget (det danske Stortinget) virkelig bør få øynene opp for dette.

– Så langt har det vært nærmest umulig å få dem til å være med på en debatt om å skille stat og kirke. Men nå må de begynne å ta inn over seg at de faktisk har folkeflertallet mot seg i denne saken, sier hun.

Milkær forteller at det ikke er nødvendig å endre den danske grunnloven for å få et skille mellom stat og kirke. Den danske grunnloven er nemlig utformet slik at statskirkeordningen er avhengig av at et "folkeflertall" for at ordningen skal kunne bestå.

– Politikerne tror det trengs grunnlovsendringer, men det er ikke nødvendig. Hvis "folkeflertallet" ikke lenger tilhører Folkekirken, skal statskirkeordningen oppløses etter dagens grunnlov.

Lone Ree Milkær tror dette vil skje, før eller senere.

– Det er en tydelig utvikling. Nå er rundt 76 prosent medlem, og andelen er på vei nedover. Det er også en diskusjon om et "folkeflertall" bare betyr over 50 prosent, eller om det kreves et større flertall for at noe skal kunne kalles en "folkekirke". Enkelte, for eksempel Lisbet Christoffersen, mener det sistnevnte, og antyder at 60 prosent kanskje bør være grensen for at noen skal kunne kalles en "folkekirke". Dette er imidlertid ikke avklart i rettssystemet, understreker Lone Ree Milkær.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...