Selv om Den norske kirke er mest opptatt av "himmelens og jordens skaper", så diskuterer de homofili også. Det ligger an til at Kirkemøtet 2007 blir et vendepunkt i så måte.

Flertall for homoliberalisering

#47 mot 33 delegater på Kirkemøtet går for å tillate homofile i partnerskap å ha vigslede stillinger i Den norske kirke. Tekst: Even Gran Publisert:...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.11.2007 kl 12:04

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

47 mot 33 delegater på Kirkemøtet går for å tillate homofile i partnerskap å ha vigslede stillinger i Den norske kirke.

Tekst: Even Gran
Publisert: 15.11.2007

Et flertall av delegatene på Kirkemøtet går for å liberalisere Kirkens holdning til homofile, og endre vedtakene fra 1995 og 1997 som nekter tilsetting av homofile i vigslede stillinger.

Dette kom fram i en prøveavstemning om saken på Kirkemøtet i dag, skriver Vårt Land.

Flertall også i komiteen
Sannsynligheten for et slikt vedtak økte etter at den forberedende komiteen i går kveld la fram sitt forslag. Et flertall på åtte av tretten medlemmer stemte for å oppheve Kirkemøtets vedtak fra 1995 og 1997 som sier nei til vigsling av homofile samlevende.

Vårt Land skriver at mindretallet på fem ikke synes det er "tilstrekkjeleg og tydeleg nok grunnlag for Kyrkjemøtet" til å endre de restriktive homofilivedtakene fra kirkemøtene i 1995 og 1997.

Mindretallet er opptatt av en homo-restriktiv holdning er viktig for enheten i Kirken.

- Det er framleis viktig for einskapen i kyrkja (..) at i kyrkja sine organ fylgjer felles retningsliner frå Kyrkjemøtet. Vi ber Kyrkjerådet arbeide for å klargjere kva mynde dei ulike organa i kyrkja har i relasjon til kvarandre (...) og kva for fylgjer ulik praksis regionalt og lokalt har for kyrkja si einskap, skriver mindretallet med klar adresse til de biskopene som har ansatt homofile i vigslede stillinger til tross for Kirkemøtets vedtak fra 95 og 97.

Enkeltbiskoper får fortsatt lov til å nekte

Flertallet ønsker derimot å oppheve det sentrale forbudet mot å tilsette homofile i vigslede stillinger, slik det er hjemlet i Kirkemøtevedtak fra 1995 og 1997.- Det er ikkje lenger like stor semje om premissane for vedtaka som gjeld homofile i partnarskap i vigsla teneste som det var i 1995 og 1997. Kyrkjemøtet finn det derfor vanskeleg å vidareføre som felles rådgiving det som var sagt i kyrkjemøtevedtaka frå 1995 og 1997, heter det i flertallets vedtaksforslag.

Flertallet slår fast imidlertid at det fortsatt skal være mulig for enkeltbiskoper å føre en mer restriktiv praksis, og at de to homosynene skal være "likestilte".

- Kyrkjemøtet ber kvar einskild biskop om å ha ein føreseieleg praksis når det gjeld å ordinere/vigsle og skrive ut tenestebrev til homofilt samlevande i partnarskap. Ein ber biskopane samrå seg om korleis dei handterer eventuell ulik praksis, heter det i flertallsforslaget.

Mulig splittelse av Kirken

Konsekvensene hvis Kirken skulle bestemme seg for å avvikle det sentrale forbudet mot tilsetting av homofile i vigslede stilling er uklare, men faren for splittelse er absolutt tilstede.

Flere på den konservative, homo-skeptiske sida har varslet opprør hvis Kirkemøtet vedtar en liberalisering. Oppropet "For enhetens skyld" har samlet underskrifter fra mer enn 100 prester som nekter å forholde seg overordnede biskoper som "splitter kirken ved å bryte med Skriftens og bekjennelsens vitnesbyrd", skriver Vårt Land.

De ber om alternativt tilsyn for å få "etablert et legitimt rom og en ledelse som kan bekrefte kirkens apostoliske karakter og vitnesbyrd".

Siste nytt i Nyheter

Stor forskjell på uttalelsene til Islamsk Råd og Muslimsk dialognettverk

Utbryterne i Muslimsk dialognettverk er mer helhetlige og prinsipielle. I tillegg er de veldig enig med Human-Etisk Forbund.

Utbryterne fra Islamsk Råd vil inn i STL

Islamsk Råd Norge er ute av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) etter samarbeidsproblemer. Nå vil utbryterne Muslimsk dialognettverk Norge melde seg inn.

Ny rekord i utbetalinger til tros- og livssynssamfunn i 2017

Tilskuddet har økt med ti prosent fra 2016 til 2017, selv om antall støtteberettigede medlemmer synker.

 
Nektes asyl fordi han ikke har greie på Platon og Aristoteles

En pakistansk mann som har frasagt seg islam og blitt humanist, nektes asyl i Storbritannia fordi han ikke har greie på greske filosofer.

HEF: – Stor forbedring med Skei Grande som kulturminister

– Vil nesten si hun er min drømmestatsråd, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

ANNONSE
Annonse