Undersøkelsen ARIS (American Religious Identification Survey) har blitt utført tre ganger, i 1990, 2001 og 2008.

Flere ikke-troende og færre kristne i USA

I 1990 identifiserte 86 prosent av amerikanerne seg som kristne. I 2008 hadde dette sunket til 76 prosent. Samtidig økte andelen ikke-troende i USA fra 8,2 til 15 prosent.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.03.2009 kl 11:18

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Det blir ofte sagt at USA er gjennomsyret av religiøsitet. Men en ny undersøkelse fra Trinity College, ARIS 2008, tyder på at dette er i ferd med å forandre seg.

Hovedkonklusjonene fra undersøkelsen er at stadig færre ser på seg selv som religiøse, mens stadig flere ikke identisiferer seg med noen form for religion.

- Utfordringen for kristendommen i USA kommer ikke fra andre religioner, men fra de som avviser alle former for religion, skriver Trinity-forskerne Barry A. Kosmin og Ariela Keysar i konklusjonen.

Innenfor gruppa som ser på seg selv som kristen, er det også bevegelser. Stadig færre knytter seg til de etablerte, organiserte kirkesamfunnene, mens de som antar en mer uforpliktene, generell kristen identitet blir flere.

Katolikkene er et unntak. De beholder sin andel på ca. 25 prosent av amerikanerne fra 1990 til 2008.

Høyest vekst i ikke-troende på 90-tallet

De som måtte tro at Richard Dawkins "The God Delusion", og de siste årenes debatt rundt nyateisme er årsaken til veksten blant de ikke-troende, må tro om igjen.

Tallene viser nemlig at veksten blant de ikke-religiøse var sterkest på 90-tallet. Fra 1990 til 2001 økte andelen ikke-troende fra 8,2 til 14,1 prosent, mens andelen i 2008 endte på 15 prosent.

Det er imidlertid en langt høyere andel som ikke forventer seg en religiøs begravelse når de dør. Hele 27 prosent tror de vil bli begravet på sekulært vis, viser undersøkelsen.

Generelt var det mye større omskiftninger rundt dette på 90-tallet, enn det har vært siden 2001, viser undersøkelsen.

24 prosent ateister, agnostikere eller deister

Tar man utgangspunkt i hva folk faktisk oppgir å tro på, snarere enn hvilket livssyn de selv "knytter seg til", blir bildet litt annerledes.

Da kan 12 prosent sies å være ateister eller agnostikere, mens ytterligere 12 prosent er "deister". Det vil si at de tror på en "høyere kraft" men avviser det kristne dogmet om en personlig gud.

Deler man det opp på etniske grupper, er det asiatiske amerikanere som i størst grad viser seg å være ikke-religiøse.

Se hele undersøkelsen her

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna

I helgen ble Anna Bergström valgt til ny leder i Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon, Humanisterna.

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse