Flere ikke-religiøse er en fordel for Obama

Barack Obama er favoritt til å vinne presidentvalget i USA denne uka. Han er også favoritten blant de ikke-religiøse.

Flere ikke-religiøse er en fordel for Obama

Denne uka er det valg i USA. Landets ikke-troende skal også til urnene. Det er en fordel for Barack Obama, viser en ny undersøkelse.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.11.2008 kl 08:57

Antallet ikke-religiøse amerikanere er mer enn fordoblet på knapt 20 år. I 1990 var det rundt åtte prosent ateister, agnostikere, humanister eller sekulære i landet, ifølge USA Today.

Nå har det blitt offentliggjort tall for 2008 som viser at dette tallet nesten har fordoblet seg. Nå er det rundt 15 prosent av befolkningen, eller vel 32 millioner mennesker, som kan sies å være "ikke-religiøse".

Det er en fordel for Barack Obama i årets valg. Samme undersøkelse viser nemlig at demokratene har mer enn dobbelt så høy oppslutning (30 prosent) i denne gruppa som republikanerne (12 prosent).

De aller fleste er imidlertid uavhengige (49 prosent).

- De ikke-religiøses holdninger til for eksempel evolusjonslæren og astrologi viser at dette er en overveiende skeptisk og rasjonalistisk del av befolkningen. Dette gjelder tydeligvis også når vi kommer til politikk, skriver Barry A. Kosmin, en av de ansvarlige for undersøkelsen.

15 millioner ateister og agnostikere

Tallene er offentliggjort av Institute for the Study of Secularism in Society and Culture ved Trinity College.

Av de 32 millionene "ikke-religiøse" er det kun 11 prosent som definerer seg selv som ateister, agnostikere eller humanister.

Men i realiteten er det flere som tilhører denne gruppa. Hvis man ser på hva folk faktisk svarer på spørsmålet om guds eksistens, blir tallet høyere. Ni prosent avviser at det finnes en gud (ateisme), mens 40 prosent svarer "det er umulig å vite" eller "vet ikke".

Det blir til sammen 49 prosent av de ikke-religiøse og omtrent 7,5 prosent av befolkningen totalt. Omregnet i rene tall gir det rundt 2,8 millioner ateister og 12,8 millioner agnostikere i USA.

Resten av de "ikke-religiøse" svarer at de enten tror på en høyere makt, men ikke en personlig gud (23 prosent). Litt færre, 21 prosent, tror det finnes en personlig gud.

Selv om den siste gruppa må sies å være religiøs, er den klassifisert som "ikke-religiøs" i denne studien fordi respondentene ikke er tilknyttet noe kirkesamfunn. De praktiserer dermed ikke sin tro på samme måte som de organiserte religiøse.

Mistillit til ikke-religiøse

En andel av de som svarer oppgir at de har følt sosialt ubehag ved å identifisere seg om ikke-troende. Dette kan være årsaken til at så få bevisst velger å identifisere seg som ateist eller agnostiker, sammenlignet med de som i realiteten er det, tror Barry A. Kosim.

- Undersøkelser viser ofte at mange amerikanere har mistillit til de ikke-religiøse. Dette kan forklare den lave andelen som oppgir at de er ateister eller agnostikere, skriver han.

USA er Norge snudd på hodet

USA har en tilnærmet motsatt situasjon sammenlignet med Norge. Hos oss er det rundt 10-15 prosent som tror på de mest sentrale kristne trosdogmene. Dette er ikke langt unna den oppslutningen ateister og agnostikere har i USA.

Spør man nordmenn hvorvidt de "tror det finnes en gud", litt løsere definert, svarer rundt 40 prosent i Norge ja på dette. I USA er tilsvarende tall mellom 85 og 90 prosent. Mer info om situasjonen i Norge finner du i denne Fritanke.no-saken.

Les mer:

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

 – SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre

– Tilbakemeldingen ville nok ha vært mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.

Straffesaken mot Oslo katolske bispedømme utsettes ikke

Katolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det påvirker ikke straffesaken mot bispedømmet og økonomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.

Rister på hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling

– Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd på likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

 
Mer toleranse og gjensidig aksept i USA

Og det er ungdommen som leder an.

Ap vil beholde K-en i KRLE, noe de var klart imot i 2013

Det er dessverre langt mellom lyspunktene i Aps forslag til partiprogram, sier Lars-Petter Helgestad.

Philip Pullman kommer med oppfølger-trilogi til Den mørke materien
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!