Fortsatt blir godt over halvparten av alle guttebarn i USA omskjært.
Amerikanske barneleger:
– Flere fordeler enn ulemper med omskjæring
Den amerikanske organisasjonen for barneleger American Academy of Pediatrics har snudd når det gjelder omskjæring. Men konklusjonene er omstridte.
Publisert: 13.09.2012 kl 14:09
Sist oppdatert: 21.10.2013 kl 15:38
I en oppsiktsvekkende rapport publisert i slutten av august, konkluderer den amerikanske organisasjonen for barneleger, American Academy of Pediatrics (AAP), med at gutteomskjæring har flere medisinske fordeler enn ulemper.
I 1999 konkluderte organisasjonen mer avventende, uten å si noe om en overvekt av fordeler eller ulemper på noen av sidene.
Anerkjenner fordeler, men vil ikke anbefale
Den omskjæringspositive konklusjonen kommer på grunnlag av forskning som ifølge AAP viser at omskjæring reduserer sjansen for å få seksuelt overførbare sykdommer, inkludert HIV. Organisasjonen konkluderer også med at risikoen for urinrørbetennelser og peniskreft reduseres. Rapporten finner ikke støtte for at omskjæring nedsetter følsomheten i penis, noe som ofte blir hevdet av omskjæringsmotstandere.
Forskningsrapporten konstaterer imidlertid at forskningen ikke er så entydig at det er grunn til å anbefale foreldre å omskjære barna sine. Beslutningen bør overlates til foreldrene, mener de.
– Foreldre må vurdere helsefordelene og risikoene ved omskjæring i lys av sin religion, kultur og sine personlige preferanser. Det er ikke sikkert helsefordelene alene veier tyngre enn andre hensyn for den enkelte familie, heter det i en av anbefalingene.
Forskningen tyder på at det er flere komplikasjoner ved omskjæring når inngrepet gjøres av ikke-kvalifiserte personer. Derfor understreker AAP at inngrepet bør gjøres av kvalifisert personell, og at det må gis tiltrekkelig bedøvelse. AAP mener også at foreldre bør få dekket utgifter til omskjæring av forsikringsselskapene på grunn av helsegevinstene.
– Uetisk og feilslått av AAP
Anti-omskjæringsorganisasjonen Intact America kritiserer rapporten for å legge alt for stor vekt på studier av HIV-spredning blant heteroseksuelle menn i Afrika, som deretter overføres ukritisk til USA, der man først og fremst finner HIV blant homoseksuelle.
Intact America slår fast at AAP-rapporten er tydelig på at omskjæring ikke ser ut til å hindre spredning av HIV blant homoseksuelle i USA. Dermed blir forskningen blant heteroseksuelle i Afrika irrelevant for USA, mener de.
Intact America mener også AAP gjør en etisk blunder.
– AAP bruker forskning på heteroseksuelle i Afrika til i realiteten å anbefale omskjæring for nyfødte guttebarn i USA, selv om de selv innrømmer at disse to tingene ikke har noe med hverandre å gjøre. Hvor er etikken i det? spør de.
Organisasjonen kritiserer videre det etisk forkastelige i å skjære bort den friske forhuden til et nyfødt guttebarn basert på sykdomsrisiko han eventuelt vil få ved usikker sex når han blir voksen. De mener det hadde vært mer forsvarlig hvis AAP heller hadde anbefalt kondom og god hygiene.
Overfor New York Times, bekrefter en av forskerne bak rapporten, Dr. Douglas S. Diekema, at Intact Americas innvendinger er riktige. De studiene som tillegges største vekt i rapporten, HIV-studiene blant heterofile i Afrika, har klart mindre relevans i USA enn i Afrika, sier han.
Blandede reaksjoner
Også på AAPs nettside kritiseres rapporten. Chris S. Booker er nevrologiforsker ved Universitetet i Otago, New Zealand. Han kritiserer rapporten for å forsterke foreldres misforståelser snarere enn å gjøre forsøk på å rette dem opp.
– Mange foreldre velger omskjæring på grunn av at de tror inngrepet er viktig for hygienen. Hadde det ikke vært bedre om man heller oppfordret foreldrene til å lære barna å vaske seg? Slik rapporten er lagt opp bygger den opp under foreldrenes misforståelser, snarere enn å gi dem råd som ville ha løst problemet uten omskjæring, understreker Booker.
Han mener også at rapporten kommer med en skjult trussel til foreldre om at de setter barnet sitt i fare hvis de dropper omskjæring.
– Dermed undergraves barnets rett til selvbestemmelse, noe som er fundamentalt i medisinsk etikk, skriver han.
Andre kommentarer gratulerer AAP med et fornuftig standpunkt.
En gruppe forskere med professor Brian J. Morris i spissen, gratulerer AAP med kursendringen og skriver at nyere forskning tyder på at mannlig omskjæring gir 76 prosent beskyttelse mot HIV, hvilket, ifølge Morris &co, gjør inngrepet like effektivt som influensavaksine. Videre slår de fast at omskjæring reduserer risikoen for kjønnsvorter (HPV-virus) med 98 prosent.
De viser videre til en utregning fra John Hopkins-universitetet som finner at hvis andelen omskjærte gutter synker med ti prosentpoeng, så vil dette koste USAs helsesystem 4,4 millioner dollar (over 25 millioner kroner) pga. økt sykelighet. De argumenterer også for at omskjæring er mest lønnsomt og helsebringende hvis den skjer på nyfødte.
Omskjæring på vei ned
Den omstridte rapporten til American Academy of Pediatrics kommer i en tid da tradisjonen med omskjæring er på vei ned både i USA og i Europa.
I USA har andelen omskjæringer falt fra 62,7 prosent i 1999 til 54,5 prosent i 2009. I Tyskland slo nylig en domstol fast at omskjæring er å forvolde alvorlig fysisk skade. En regjeringsoppnevnt etikkomite overprøvde rettskjennelsen, noe den tyske barnelegeorganisasjonen betegnet som en skandale.
Her i Norge har både Barneombudet og Human-Etisk Forbund gått inn for å forby alle former for omskjæring for barn under 15 år.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
