Det humanistiske livssynet styrkes fra 2008 til 2012.

Flere deler det humanistiske livssynet

I 2008 svarte 25 prosent at de står nærmest det humanistiske livssynet uten noen bestemt gudstro. I 2012 har tallet steget til 31 prosent av befolkningen. Det er over 1,2 millioner mennesker.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.11.2012 kl 07:40

Oppslutningen om det humanstiske livssyn ser ut til å øke. Det går fram av en befolkningsundersøkelse som TNS Gallup har gjort for Human-Etisk Forbund.

I 2008 var det 25 prosent som svarte at det livssynet som ligger nærmest deres eget er «det human-etiske eller humanistiske livssyn uten en bestemt gudstro». I 2012 har denne andelen steget til 31 prosent av befolkningen, mens oppslutningen om det kristne livssynet har falt fra 59 til 50 prosent.

– Dette er en positiv utvikling for oss. Her ligger det naturlig nok et stort vekstpotensial for Human-Etisk Forbund, sier kommunikasjonssjef Ellen Jahren til Fritanke.no.

I dag er drøyt 80.000 medlemmer av forbundet. Det utgjør ca. 1,9 prosent av befolkningen over 15 år. Hadde 30 prosent av befolkningen over 15 år meldt seg inn i Human-Etisk Forbund, ville forbundet hatt over 1,2 millioner medlemmer.

Oppfattes som livssynsorganisasjon

Undersøkelsen viser ellers at befolkningen først og fremst ser på Human-Etisk Forbund som en livssynsorganisasjon, mens alternativene «interesseorganisasjon» og «seremonileverandør» får svakere oppslutning. Kommunikasjonsjef Ellen Jahren konstaterer at dette er i tråd med hvordan forbundet ønsker å bli oppfattet.

Videre går det fram at rundt halvparten mener «demokrati, rettsstat og menneskerettigheter» i Grunnloven er viktigere enn formuleringen «vår kristne og humanistiske arv».

Det er svært få (2 prosent) som krysser av for at Human-Etisk Forbund "kverulerer og er arrogante". Her er det valget «livssyn, etikk og moral» som i størst grad forbindes med forbundet (35 prosent), fulgt av «alternative seremonier» (22 prosent) og «forening for ikke-troende» (18 prosent).

Nesten alle har hørt om Human-Etisk Forbund

Hele 98 prosent av befolkningen svarer at de kjenner til Human-Etisk Forbund. Forbundet er med andre ord godt kjent i hele befolkningen, og har en meget sterk merkevare. Resultatet var på samme nivå i 2008.

Undersøkelsen viser ellers at over halvparten av de spurte (52 prosent) ønsker et fullstendig skille mellom stat og kirke. 34 prosent svarer at de er fornøyd med resultatet fra årets delvise skilsmisse mellom stat og kirke, der kirken får utnevne sine egne biskoper, mens prester og biskoper fortsatt er ansatt i staten og at Stortinget vedtar kirkens lover.

Undersøkelsen viser videre at tilhørigordningen til Den norske kirke er lite kjent blant folk. Kun 18 prosent svarer at de kjenner til denne. Det er en nedgang blant de som støtter denne ordningen, nemlig at barn som ikke døpes likevel føres opp som tilhørig i kirken. 56 prosent mente dette var riktig i 2008, mens kun 30 prosent mener det er riktig nå. Motstanden mot tilhørigordningen er størst blant de yngre. 64 prosent i aldersgruppen 15-25 år mener dette er feil i 2012, mens snittet for alle aldersgrupper på er 45 prosent.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon