Flau over deler av Grunnloven

Poenget i paragraf 16 om forklares enkelt gjennom Malin Redvalls tegninger. Heller enn at én religion opphøyes til «folkekirke», må alle religion og livssyn likestilles. FOTO: Illustrasjon: Malin Redvall

Ny HU-kampanje:

Flau over deler av Grunnloven

Humanistisk Ungdom vil heller diskutere hvilken grunnlov vi skal ha de neste 200 årene, enn å feire den gamle.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.04.2014 kl 15:51

Se bildet større

Vektleggingen av «kristen og humanistisk arv» i Grunnlovens paragraf 2 skaper ubalanse. Det hadde holdt med å nevne demokrati og menneskerettigheter, mener Humanistisk Ungdom. FOTO: Illustrasjon: Malin Redvall

Se bildet større

Humanistisk Ungdom kjemper for at arveprinsesse Ingrid Alexandra (IA) skal få lov til å velge livssyn fritt. I dag er hun ifølge Grunnloven forpliktet til å bli bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion, hvis hun ønsker å bli regent. FOTO: Illustrasjon: Malin Redvall

Se bildet større

HU-leder Anders Garbom Backe ønsker å diskutere Grunnloven, og synes det er rart at ikke flere i den etablerte pressen er interessert.

Humanistisk Ungdom lanserte i forrige uke en kampanje. Målet er å få politikere og folk flest til å bli mer oppmerksom på den norske grunnlovens forhold religion. Dagens lovtekst holder ikke mål, mener ungdommen.

– Det er flaut og trist at Grunnloven fortsatt knytter nasjonal identitet til en spesiell religion. Slik kan vi ikke ha det lenger, sier leder i Humanistisk Ungdom (HU), Anders Garbom Backe.

Han mener grunnloven feiler på tre områder.

  • Den norske kirke framheves som «Norges folkekirke».
  • Verdigrunnlaget er «vår kristne og humanistiske arv».
  • Kongen har ikke religionsfrihet og er forpliktet til å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.

Garbom Backe mener sammenblandingen av religion og stat er pinlig for Norge, som ellers liker å framstille seg selv som menneskerettighetsvennlig.

– Vi ber andre land om å skille stat og religion, men greier det ikke selv. Dette går ut over vår troverdighet i utlandet, sier han.

Kampanje for inkluderende grunnlov

Humanistisk Ungdom vil at flere skal bli oppmerksom på tilstanden. Derfor startet de i forrige uke kampanjen «Inkluderende Grunnlov».

– Vi vil at folk skal bry seg mer om hvilken grunnlov vi skal ha de neste 200 årene, enn den vi har hatt de siste 200. Det er viktigere å se framover enn bakover, sier Backe.

Suksess på sosiale medier

Hovedmålet med kampanjen er å legge press på stortingspolitikere slik at Grunnloven i så stor grad som mulig endres i retning av mer likestilling mellom religioner og livssyn.

For å få til det har humanistungdommene opprettet nye nettsider som svært kortfattet forklarer hva det hele går ut på, godt hjulpet av spesialbestilte tegninger av Malin Redvall. HU skriver også leserinnlegg til avisene, både nasjonalt og lokalt, samt at de prøver å selge inn redaksjonelle saker.

Det siste går imidlertid litt tregt, innrømmer HU-lederen.

– Det er frustrerende at den etablerte pressen ikke er interessert i å diskutere Grunnloven i jubileumsåret. Vi opplever imidlertid at kampanjen er en suksess på sosiale medier. Den har blitt mye delt siden vi la den ut sist onsdag, sier han.

Garbom Backe varsler en aksjon utenfor Stortinget i Oslo den 3, mai i forbindelse med HUs landsmøte. Han presiserer også at det er mye positivt med dagens grunnlov, men at HU i denne omgangen konsentrerer seg om de tingene som kan bli bedre.

Siste nytt i Nyheter

Korset må ned innen 30 dager

Byen tapte rettssaken. Nå må det digre korset fjernes.

Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

Innsettelse av felthumanist: 40 militærprester sang «Tenke sjæl» tostemt

Ida Helene Henriksen, Norges første felthumanist, ble formelt innsatt i en høytidelig seremoni i går.

 
Kristne er mest forfulgt i land med kristen majoritet

Muslimer lever i større grad i land der de blir forfulgt, enn kristne, melder Pew Research Center.

Mile: – Vi er positive til forslaget, men har ikke konkludert

Det har oppstått uklarhet om hva Human-Etisk Forbund mener om regjeringens forslag til nasjonalt nikab-forbud. – Dette kom litt feil ut, sier generalsekretær Kristin Mile.

HEF avventende til nasjonalt forbud mot nikab og burka i skolen

– Nå må vi lese innstillingen nøye, sier fagsjef Bente Sandvig.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse