Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn (innfelt) er en av fem ikke-troende politiske ungdomslederne som har skrevet innlegg i Vårt Land.

Fem av seks politiske ungdomsledere tror ikke på Gud

Den kristne avisa Vårt Land har en serie der partienes ungdomsledere forteller om sitt livssyn og sine meninger om religion. Det ser mørkt ut for gudstroen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.11.2011 kl 12:00

– Hvis noen spør meg hva slags livssyn jeg har, så svarer jeg: Ateist. Agnostiker er for meg et ganske meningsløst begrep. Enten tror man på eksistensen av noe, eller så gjør man det ikke, skriver lederen av Unge Venstre, Sveinung Rotevatn, i Vårt Land den 10. oktober.

Og slik fortsetter det. Lederen av Fremskrittspartiets ungdom, Ove Vanebo, forteller at foreldrene hans sendte ham på søndagsskole da han var liten, uten at det hjalp stort.

– Verken da eller senere har jeg hatt en religiøs tilhørighet. Det ligger rett og slett ikke i min natur å være troende, skriver Vanebo.

Har tatt konsekvensen av egen ikke-tro

Leder i Unge Høyre, Henrik Asheim, stemmer i. Han ”tror på religion uten å tro på Gud”. I innlegget sitt forteller Asheim at han er døpt i Den norske kirke, men valgte borgerlig konfirmasjon og meldte seg ut av statskirken da han var 18 år.

– Jeg meldte meg ikke ut av raseri mot religion eller fordi jeg har noe imot de som tror, men jeg tror rett og slett ikke selv og har tatt konsekvensen av det, skriver Asheim.

Unge Høyre-lederen har, som det heter i overskriften, tro på religionen, selv om han selv ikke er religiøs selv.

– Jeg er selv ikke kristen, men jeg tror på en kirke som hjelper de som føler seg hjelpeløse, og gir åndelig påfyll når livet blir tøft. Om ikke kirken tar den plassen er jeg redd den vil miste legitimitet, noe som også gjør samfunnet fattigere, skriver Asheim i et innlegg der han bruker mye plass på å kritisere kirken for å være bakstreversk, spesielt i homofilispørsmålet.

Ikke-religiøst på venstresida

Heller ikke Eskil Pedersen, leder i AUF, anser seg som religiøs.

– Jeg tror ikke på Gud, og jeg mener vi bør ha et tydelig skille mellom politikk og religion, skriver han.

Pedersen støtter Asheim i at religion er viktig.

– Vi som ikke er religiøse, tjener ingenting på å latterliggjøre eller avfeie religion i folks
liv. Vi skal ha respekt for religion og de religiøse, skriver Pedersen.

Lederen av Sosialistisk Ungdom, Olav Magnus Linge, skriver ”kristen er jeg kanskje ikke” og forteller at han møtte veggen under konfirmasjonsundervisningen.

– Den bokstavtro bibelideologien syntes jeg ikke stod til troende. Omtalen presten hadde av selvbestemt abort og homofiles rettigheter gjorde meg uvel. Omfavningen av apartheid-staten Israel passet dårlig med mine holdninger både til politikk og etikk. Senere forsterket den politisk motiverte motviljen min mot kirke og kristendom seg til punktet der jeg meldte meg ut av statskirken, skriver Linge.

Rødt og Sp ikke med

Den eneste politiske ungdomslederen med et kristent livssyn er lederen av KrfU, Elisabeth Løland. I innlegget sitt uttrykker hun frustrasjon over at det er mange oppegående, intellektuelle og reflekterte mennesker som ser ut til å mangle både vilje og evne til å forstå hva det er å være en troende (dette avsnittet ble oppdatert 24.11).

Leder i Senterungdommen, Sandra Nygård Borch, samt leder av Rød Ungdom, Iver Aastebøl, har så langt ikke skrevet innlegg til serien.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon