Feltprestene innrømmer at de kan bomme når soldater omkommer i utlandet

I Forsvaret havner alle med et klassisk norsk utseende i kategorien «kristen», og en av Forsvarets 60 feltprester blir brukt ved dødsfall, nærmest automatisk. Her representert ved Tor Simen Olberg (t.v) og Per Morten Clausen. FOTO: Forsvaret (arkivfoto)

Feltprestene innrømmer at de kan bomme når soldater omkommer i utlandet

Feltprestkorpset har kommet med flere forslag for å endre kristne innslag i Forsvaret, men har ikke nådd gjennom. De vil ikke kommentere hvor det stopper.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.05.2015 kl 14:35

En siste honnør til en ateist i Forsvaret kan lett bli kors og salmesang, fordi ingen undersøker hva soldater selv ønsker dersom ulykken skulle være ute. Offiserer Fritanke.no har snakket med reagerer kraftig på Forsvarets ensidige kristne tilbud ved dødsfall under utenlandstjeneste.

– Jeg har lite lyst til at en prest skal stå og prate om Gud og Jesus dersom jeg omkommer, sa Tormod Overland til Fritanke.no i går.

Forsvaret lover nå en mer religionsnøytral retning, men tilbudet i de militære leirene vil fortsatt være en kristen prest.

Feltpresten bestemmer

Praksisen i Forsvaret er slik:

Det er den militære avdelingssjefen som er ansvarlig for at det blir holdt seremonier når en soldat, være seg offiser eller menig, omkommer i utenlandstjeneste. Det gjelder både minnestunden lokalt i leiren utenlands, men også overleveringsseremonien når kisten ankommer norsk jord. Deretter er det de pårørende som tar over.

Dersom den militære sjefen henvender seg til feltpresten, som er vanlig praksis, så er det feltpresten som gjennomfører den delen av seremonien som handler om tro og livssyn. Da er det også feltpresten som bestemmer innholdet. Sjefen kan ikke instruere hva feltpresten skal si.

– Det er ikke slik at feltpresten automatisk har rett til å gjennomføre seremoniene. Sjefen kan bestemme at han eller hun ikke ønsker å benytte en feltprest, forteller Tor Simen Olberg, kirke- og religionsrådgiver i Feltprestkorpset.

Registrerer ikke livssyn

– Har det noen gang skjedd at en sjef ikke har spurt feltpresten om å gjennomføre disse ritualene?

– Ikke så vidt jeg vet om. Det betyr imidlertid ikke at det ikke har skjedd tidligere.

– Hvordan fanger Forsvaret opp de som ikke ønsker kristne seremonier?

– Dersom feltpresten får oppdraget, så blir det gjennomført på bakgrunn av den informasjonen som er mulig å oppdrive før seremonien. Vi forsøker å stadfeste hvilket livssyn den falne hadde.

– Hvordan stadfester dere det?

– Per i dag registrerer ikke Forsvaret tro- og livssyn, men vi har mulighet til å ta kontakt med de pårørende som er oppført i skjemaet menige soldater og offiserer fyller ut før de reiser.

– Fins det en rutine på at dette sjekkes?

– Alt ligger til rette for at det kan gjøres.

– Blir det gjort?

– Det kan jeg ikke svare på, sier Olberg.

Prestens profesjonelle skjønn

Det er sjefen ute som skal sørge for at all relevant informasjon blir innhentet.

– Dersom medsoldater opplever det som vanskelig at en kristen prest står for seremoniene, så kan feltpresten gi råd om at sjefen gjør det selv. Sjefen kan ikke løpe fra sitt eget ansvar i dette.

– Hvordan blir for eksempel en avdød ateist ivaretatt under en eventuell seremoni?

– Dersom vi får greie på at vedkommende er agnostiker, ateist eller har et annet livssyn, så må feltpresten utøve sitt profesjonelle skjønn overfor sjefen, og eventuelt anbefale at en annen utfører seremonien, forteller Olberg.

– Det høres litt tilfeldig ut om dere avdekker den avdødes tro?

– Det fins ingen rutine på å fange opp dette, fordi Forsvaret ikke har lov til å registrere tilhørighet til tro og livssyn. Når noen omkommer, går en melding til de pårørende, og spørsmålet om tro- og livssynstilhørighet bør følge den meldingen. Vi er samtidig klar over at det å søke slik informasjon hos pårørende ikke nødvendigvis gir hundre prosent treff, svarer Olberg.

Vil ha sjefen på banen

– En mulig løsning for framtiden kan være at soldaten selv skriver retningslinjer for hvordan vedkommende ønsker å bli behandlet. Dette kan legges i en lukket konvolutt som blir åpnet ved dødsfall, sier han.

Olberg forteller at flere ikke-kristne har uttrykt at de ønsker at den militære sjefen selv leder den delen av seremonien som prestene i dag leder.

– Dette har kommet fram gjennom intervjuer Feltpresttjenesten har gjort med representanter for et utvalg tros- og livssynssamfunn i Norge, utdyper han.

Nye regler

Forsvaret jobber i disse dager med et nytt reglement for falnetjenesten, og Olberg presiserer at han kun kan snakke ut fra det gamle reglementet som fortsatt gjelder. Det er Generalinspektøren for Hæren som er ansvarlig for endringene, og de nye forslag er nå ute på høring internt i Forsvaret.

– Hvilke endringer kommer?

– Jeg kan ikke si noe konkret om hva som blir forandret, men det kommer endringer, svarer han.

– Hvorfor er ikke alt dette endret for lenge siden?

– Det spørsmålet må du stille til noen andre enn meg.

– Du representerer Feltprestkorpset som har en ekspertise på dette området i Forsvaret?

– Falnetjenesten er ikke Feltprestkorpsets ansvar, men et logistikkansvar. Feltprosten har gitt viktige innspill i utarbeidelsen av det nye regelverket. Men det har hittil ikke vært mulig å få gjennomslag for å få til en registrering av tros- og livssynstilhørighet. Vi har ikke sittet med hendene i fanget, men vi har ikke fått gjennomslag for våre forslag.

– Hvor er det forslagene om registrering av tros- og livssynstilhørighet er blitt stoppet?

– Det vet jeg ikke.

Også andre forslag om å endre kristne innslag i Forsvaret har tidligere blitt avvist, inkludert forslag fra Feltprestkorpset selv. Hvilke forandringer det tidligere har vært snakk om, ønsker ikke Olberg å kommentere. Han har heller ingen kommentar til hvor i Forsvaret det stopper.

Innrømmer kristen retning

Generalinspektøren i Hæren har ansvar for instruksene rundt falne soldater. Aleksander Jankov, oberstløytnant og pressetalsmann i Hæren, innrømmer at det gamle reglementet hadde en klar kristen retning. Nå lover han mer livssynsnøytrale instrukser, som er forventet ferdig rundt sommeren. De nye reglene understreker at minnestunden skal være livssynsnøytral, men en av Forsvarets 60 feltprester vil fortsatt sette sitt preg på de militære leirene.

Jankov bekrefter at det er et sjefsansvar å gjennomføre minnestundene, men sier at «ofte blir sjefene støttet av feltprestene i avdelingene».

Han vil likevel ikke være med på at det i dag ikke fins noe system i Forsvaret som fanger opp hvem som tror på hva. Ifølge Jankov oppfordrer Hæren alle tjenestegjørende å informere sin sjef om behov og ønsker, slik at de best mulig kan bli ivaretatt.

«Dersom en soldat ønsker oppfølging eller kontakt med en myndighetsperson innenfor sitt livssyn, så er det vanlig at dette bekjentgjøres i dialog mellom soldaten og sjefen», skriver han i en epost.

Falne skal behandles med respekt

Han mener også at Hæren er livssynsnøytral.

«Det militære utdanningssystemet er i kontinuerlig utvikling, og dersom det kommer signaler som tyder på at sjefer i Hæren ikke er innforstått med denne delen av sjefsgjerningen, så vil det være naturlig å se på hvordan vi kan justere utdanningen av Hærens ledere», skriver han.

«Det nye reglementet fremhever tydelig at falne skal behandles med respekt og verdighet i alle faser, frem til gravlegging, uansett livssyn og tro. De viktigste aktørene i håndtering av falne er avdelingens sjef og personelloffiser,» ifølge Hærens pressetalsmann.

En konkret endring i den nye ordningen er egne «falnelag», som skal bistå de operative avdelingene med å ivareta den praktiske utførelsen av reglementet.

Lettvint å delegere

– Man kan ikke kritisere presten for å gjøre seremonien kristen, sier Norunn Kosberg, rådgiver i livssynshumanisme i Feltprestkorpset.

– Når sjefen overlater dette til presten, så blir det slik. Problemet er at det eneste tilbudet i leirene er prester. Denne saken understreker behovet for å ha andre sjefen kan støtte seg på, mener hun.

– Er det realistisk at noen skal sendes halve jorden rundt for å bistå ved dødsfall?

– Jeg har ikke tro på en slik tilkallingsordning. Erfaringen fra sykehusene er at det ikke fungerer. Det er viktig å gå i gangene og bli godt kjent. Det aller beste er at sjefen gjør dette selv, eventuelt en nøytral person. Det er helt sikkert mange sjefer som ikke er komfortable med slike oppgaver, og en lettvint løsning er å delegere det bort. Forsvaret har mange avdelinger, og man kan heller ikke ansette en imam eller human-etiker over alt.

Brukt som sovepute

– Hæren oppfordrer soldater til selv å kontakte sjefen med sine ønsker, dersom de ikke ønsker kristne innslag ved dødsfall. Hva tenker du om at de i praksis dytter ansvaret over til soldatene?

– Det er forbudt å registrere tro- og livssyn i Forsvaret. Spørsmålet er om det blir brukt som en sovepute, mener Kosberg.

– Det hjelper dessuten lite å kommunisere alternative ønsker dersom det ikke fins noe annet tilbud i leiren. Å anta at folk er kristne til det motsatte er bevist, er diskriminerende. Og å forvente at unge soldater skal stå fram og uttrykke slike ønsker overfor sjefen er mye forlangt. Slikt krever at en er ganske frampå og tøff i trynet, sier hun.

Kosberg forteller at prestene er trent på å til en viss grad forstå enkelte av muslimenes ritualer. Hun tror det fins mindre bevissthet i Forsvaret rundt etnisk norske som ikke er kristne.

– Det er nødvendig å få inn andre ressurser. Inntil det skjer, må sjefen selv ta mer ansvar. De må bli mer bevisst sin egen rolle i dette, mener hun.

Se bildet større

– Dersom vi får greie på at vedkommende er agnostiker, ateist eller har et annet livssyn, så må feltpresten utøve sitt profesjonelle skjønn overfor sjefen, og eventuelt anbefale at en annen utfører seremonien, sier Tor Simen Olberg, kirke og religionsrådgiver i Feltprestkorpset.
Utfordringen er at Forsvaret mangler en god rutine for å fange opp hvem som har andre livssyn. FOTO: Forsvaret

Se bildet større

Aleksander Jankov, oberstløytnant og pressetalsmann i Hæren, innrømmer at det gamle reglementet for falnetjenesten hadde en klar kristen retning. Nye regler vil understreke at minnestunden skal være livssynssnøytral, men Forsvarets 60 feltprester vil fortsatt sette sitt preg på de militære leirene. FOTO: Forsvaret

Se bildet større

– Å anta at folk er kristne til det motsatte er bevist, er diskriminerende. Og å forvente at unge soldater skal stå fram og uttrykke slike ønsker [om gravferd] overfor sjefen er mye forlangt, mener sier Norunn Kosberg, rådgiver i livssynshumanisme i Feltprestkorpset. FOTO: privat

Siste nytt i Nyheter

Undersøkelse bekrefter historisk nedgang for religion i USA

Alle var mer religiøse før, spesielt ungdom. Og gjett hvem de stemmer på?

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!