Tre amerikanske humanister som feiret National Day of Reason torsdag kveld: Jessica Xiao, Isaiah Smith og Monica Miller. Foto: Even Gran

Feiret National Day of Reason

I går markerte USA National Day of Prayer, med lovpålagt uttalelse fra presidenten. Men humanistbevegelsen har sin egen lille motmarkering, og for første gang ble den markert med en resolusjon i kongressen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.05.2015 kl 23:32

DENVER, COLORADO: – Dette er en stor dag, sier Bishop McNeill til Fritanke.no. Han jobber som lobbyist for American Humanist Association i Washington DC, men akkurat nå sitter han på stand på organisasjonens landskonferanse i Denver, som arrangeres i helga.

I går, den 7. mai, ble nemlig National Day of Reason for første gang markert med en resolusjon i den amerikanske kongressen av representantene Michael Honda og Eleanor Holmes Norton (D). Resolusjonen oppfordrer alle innbyggere til å tenke over hvor viktig fornuft, kritisk tenkning, den vitenskapelige metode og fri undersøkning er for å løse menneskelige problemer og skape velferd.

Resolusjonen slår videre fast hvor viktig verdiene fra opplysningstiden har vært for USA, og at National Day of Reason er en god dag å markere dette på.

Resolusjonen ble lagt fram i et plenumsmøte i kongressen i Washington DC i går. Den ble lest opp, men det var ingen debatt eller avstemning. Det er kun noe som kommer fra disse to. Likevel var det første gang noe slikt har skjedd. Kongressrepresentant Michael Honda har tidligere kommet med positive uttalelser i forbindelse med National Day of Reason, men ikke lagt fram noe i kongressen.

National Day of Reason ble selvsagt også markert torsdag kveld i Denver, på en mottakelse under landskonferansen til American Humanist Association.

USA har en «National Day of Prayer»

National Day of Reason har oppstått som et svar på «National Day of Prayer». Dette er en tradisjon som presidenten er lovforpliktet til å ta initiativet til den første torsdagen i mai hvert år, som i år var i går, den 7. mai. Tradisjonen har, som «thanksgiving» på høsten (høsttakkefest), røtter tilbake til tiden før USA ble etablert. Den nasjonale bønnedagen er ment å være en slags takkefest for våren, og er nedfelt i det nasjonale lovverket på samme måte som «thanksgiving», med krav om presidentens medvirkning.

I 2008 gikk Freedom From Religion Foundation (FFRF) til sak mot staten med påstand om at «National day of prayer» er i strid med det amerikanske grunnlovsforbudet mot statsreligion, men saken ble stoppet i ankedomstolen etter at de hadde vunnet i første runde. Ankedomstolen konkluderte i 2011 med at FFRF ikke hadde rett til å saksøke staten for dette, ettersom presidenten ikke tvinger noen innbyggere i å delta, og at følelsen av fremmedgjøring dette kan skape for ikke-troende, ikke veier tungt nok til å kunne regnes som grunnlag for å gå til sak.

Og der står saken. I går kom president Barack Obama med sin årlige uttalelse i anledning bønnedagen.

– Jeg inviterer alle innbyggere til å si takk, i tråd med sin egen tro og samvittighet, for våre mange friheter og velsignelser. Jeg slutter meg til alle som har en gudstro i å be om Guds fortsatte rettledning og beskyttelse mens vi kjemper for en mer rettferdig verden, heter det i presidentens uttalelse.

Tydelig brodd mot bønnedagen

Bishop McNeill i Center for Freethought Equality, AHAs lobbyorganisasjon, er en av de som har jobbet for å overtale de to kongressrepresentantene til å komme med en kongressresolusjon i anledning National Day of Reason, som selvfølgelig arrangeres på samme dag som den nasjonale bønnedagen.

– Det er et nytt gjennombrudd for oss, som vi har drevet mye lobbyvirksomhet for å få til. Dette er definitivt et nytt skritt i retning av mer anerkjennelse for den sekulære bevegelsen, sier han.

McNeill understreker at det er vanskelig å få politikere til å være med på en resolusjon i kongressen når National Day of Reason, fordi den framstår med en så tydelig brodd mot National Day of Prayer.

– Det er mange som vegrer seg for dette. De er redde for å være kontroversielle når det gjelder religion. De vil ikke utfordre, sier han.

– Kanskje det hadde vært lettere å få politikerne til å støtte dagen hvis dere hadde lagt National Day of Reason til en annen dag?

– Ja, det kan tenkes. Når det er på samme dag, og har nesten samme navn, blir det veldig fort oppfattet som for kontroversielt. Men samtidig er det gode argumenter for å ha det på samme dag også, sier han.

Two states down, 48 to go

Det er ikke bare de to kongressrepresentantene Michael Honda og Eleanor Holmes Norton som har kommet med en uttalelse på National Day of Reason. Det har også Nebraskas guvernør Pete Ricketts, guvernøren i Delaware, Jack Markell, samt borgermesterne i de to byene Omaha og Bellevue, Nebraska.

Og under mottakelsen torsdag kveld, på American Humanist Associations landskonferanse i Denver, kunne informasjonssjef Maggie Ardiente stolt annonsere at borgermesteren i vertsbyen Denver også hadde sluttet seg til.

OPPDATERT 13.5.15:

Også guvernøren i Iowa har sluttet seg til. Det har også byen Cedar Rapids i samme delstat.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon