Får nesten like mye som alle de andre tilsammen

Også de aller yngste skal læres opp i kristen tro, får vi vite i en film som ligger ute på Trosopplæringsreformens nettsider.

Får nesten like mye som alle de andre tilsammen

Én organisasjon får nesten like mye til barne- og ungdomsarbeid alene, som alle de andre får tilsammen. Likevel er de misfornøyd.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.02.2010 kl 09:52

Se bildet større

Leder i Kirkerådet, Nils-Tore Andersen, forteller at Trosopplæringsreformen er en kompensasjon til kirken for at den offentlige skolen ikke lenger kan drive med trosopplæring.

I fjor bevilget staten 170 millioner kroner til Den norske kirke for å sette dem i stand til å lære opp alle døpte barn mellom 0 og 18 år i den kristen-evangeliske tro gjennom den såkalte Trosopplæringsreformen.

Beløpet er alt for lavt ifølge Den norske kirke. Under den siste Bondevik-regjeringen ble det gitt lovnader fra Stortinget om at det skal settes av 250 millioner årlig til dette. Kravet fra kirken var i utgangspunktet det dobbelte - en halv milliard årlig.

Leder i kirkerådet, Nils-Tore Andersen var svært misfornøyd da regjeringen i fjor høst bare plusset på 20 millioner til trosopplæringsreformen, slik at totalbevilgningen kom opp i 170 millioner.

- Dette er den laveste bevilgningen siden reformen ble satt i gang, sa en misfornøyd kirkerådsleder. Han påpekte overfor Vårt Land at tidligere kirkestatsråd Trond Giske under Kirkemøtet i 2008 sa at han ønsket en raskere innføring av trosopplæringsreformen.

Nesten like mye som alle de andre får tilsammen

Hvor mye får egentlig alle andre barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge til sitt arbeid?

I 2009 fikk 77 barne- og ungdomsorganisasjoner tildelt tilsammen drøyt 83 millioner kroner - 87 millioner mindre enn det Kirken alene fikk.

19 av disse organisasjonene (dvs. ca. 25 prosent) er i tillegg uttalt kristne, og bidrar således til å nå deler av målene som er fastsatt i Trosopplæringsreformen. Blant de som fikk mest finner vi for eksempel KFUK-KFUM-speiderne (5,2 mill. til sammen) Norsk søndagsskoleforbund (3,6 mill.), Kristen idrettskontakt (2,5 mill.) og Indremisjonsforbundets barne- og ungdomsavdeling (2 mill.).

Prosjektmidler i tillegg

I tillegg settes mye av den statlige støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner av som prosjektstøtte.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) opplyser at de i 2009 delte ut rundt 120 millioner i prosjektstøtte. 110 av disse millionene var såkalte Frifondmidler. I tillegg kommer en del statlige prosjektstøtteordninger som ikke går gjennom LNU og som LNU ikke har oversikt over.

Vi kan dermed anta at totalsummen av drifts- og prosjektstøtte til norske barne- og ungdomsorganisajonene ligger et sted mellom 210 og 300 millioner.

Til sammenligning får altså Den norske kirke alene 170 millioner til sitt barne- og ungdomsarbeid, i tillegg til at en god andel (25 prosent?) av barne- og ungdomsorganisasjonenes penger går til kristne organisasjoner.

Det er dermed dekning for å si at Den norske kirke får nesten like mye til sitt barne- og ungdomsarbeid alene, som alle norske barne- og ungdomsorganisasjonener får fra staten tilsammen.

Kompensasjon for bortfall av skoleforkynnelse

Leder i Kirkerådet Nils-Tore Andersen, vil ikke være med på at det er urimelig at Kirken er misfornøyd når de får nesten like mye til barne- og ungdomsarbeid som alle de andre tilsammen.

- Jeg vil nødig framstå som utakknemlig, men jeg må få lov til å be Stortinget følge opp de vedtakene de selv har fattet. Trosopplæringsreformen er ikke en "støtte til vårt barne- og ungdomsarbeid". Det er en kompensasjon for at den offentlige skolen ikke lenger kan drive med trosopplæring, sier Andersen.

- I tillegg er det jo en god andel kristne organisasjoner som får ordinære drifts- og prosjekttilskudd fra staten, og som slik sett bidrar til å nå målene i trosopplæringsreformen?

- Ja, men de inngår ikke i den planen vi har med reformen. Men hvis de ønsker å bli en del av reformen, er det selvsagt muligheter for det, sier han.

Nils-Tore Andersen understreker at bevilgningene til kirkens trosopplæringsreform kommer Human-Etisk Forbund og alle de andre tros- og livssynssamfunnene til gode økonomisk. Den statlige støtteordningen for tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken, baserer seg nemlig på kirkebevilgningen.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.