Norge har kommet et godt stykke på vei, men ikke langt nok, fastslår ECRI i en ny rapport, der utviklingen i Norge når det gjelder rasisme, diskriminering og menneskerettigheter siden 2008 er lagt under lupen. FOTO: NTB Scanpix/Microstock

Europeisk kommisjon bekymret for rasisme i Norge

I Norge er det fortsatt ikke straffbart å benekte folkemord eller å delta i grupper som oppfordrer til rasisme. Det gir grunn til bekymring, mener Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI).

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Norge har kommet et godt stykke på vei, men ikke langt nok, fastslår ECRI i en ny rapport, der utviklingen i Norge når det gjelder rasisme, diskriminering og menneskerettigheter siden 2008 er lagt under lupen.

ECRI er særlig bekymret for at straffeloven ikke kriminaliserer offentlig benektelse av folkemord eller etablering av eller deltakelse i grupperinger som oppmuntrer til rasisme.

«ECRI beklager at offentlig fornektelse, bagatellisering, berettigelse eller toleranse, med rasistisk målsetting, av folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser fremdeles ikke er straffbart i Norge,» heter det i rapporten.

Kritikk

Også andre saker gir grunn til bekymring, mener kommisjonen.

I 2003 undertegnet Norge protokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som fastsetter et generelt forbud mot diskriminering. Men i dag, 12 år senere, er protokollen fortsatt ikke ratifisert og tatt inn i lovverket, påpeker kommisjonen.

– ECRI gjentar sin anbefaling om at Norge ratifiserer protokollen så snart som mulig, heter det i rapporten.

ECRI kritiserer også Norge for ikke å gå langt nok når det gjelder kriminalisering av diskriminerende og hatefulle ytringer. Mens det ifølge norsk lov bare er ulovlig å bruke rasistiske symboler, mener kommisjonen at også produksjon og lagring av slikt materiale bør være straffbart.

Framskritt

På den positive siden lister ECRI opp fremskritt som at menneskeretten om likebehandling er tatt inn i Grunnloven. I fjor trådte også fire nye antidiskrimineringslover i kraft, og lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har fått større rettigheter og bedret livskvalitet.

I tillegg er straffebestemmelsene mot hatefulle ytringer på internett styrket, og Høyesterett har gjort det enklere å straffe hatefulle ytringer. Politiet har fått instruks om å være spesielt oppmerksomme på hatkriminalitet, og i februar i fjor opprettet Oslo-politiet en spesiell avdeling for hatkriminalitet.

Underrapportering

ECRI påpeker også at tallet på rasistiske ekstremister er lavt i Norge.

– Det kan ha sammenheng med et velutviklet system for å forhindre radikalisering, mener kommisjonen.

Samtidig er hatefulle ytringer trolig underrapportert, siden mange slike hendelser ikke blir rapportert til politiet, skriver ECRI.

– Til tross for angrepene i 2011 blir rasistisk innhold og aktivitet av rasistiske grupperinger på internett ikke systematisk overvåket av politiet, påpekes det i rapporten.

Ofre får ikke hjelp

Norsk lov gir heller ikke uttrykk for at diskriminerende bestemmelser i individuelle eller kollektive avtaler er ugyldige. Dessuten får ofre for diskriminering ikke tilstrekkelig hjelp til å sikre sine rettigheter overfor myndigheter og domstoler, heter det i rapporten.

ECRI peker i tillegg på at mange innvandrere opplever diskriminering på områder som arbeidssøking og rekruttering, bolig og helsetilbud. Arbeidsløsheten blant innvandrere er 3,6 ganger høyere enn blant folk født i Norge, og innvandrere med lavt utdanningsnivå fortsetter å ha store problemer med tilgang til arbeidsmarkedet, påpeker kommisjonen. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna

I helgen ble Anna Bergström valgt til ny leder i Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon, Humanisterna.

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse