Europarådets menneskerettskommisær, Nils Muiznieks, reagerer sterkt på at det politiske ønsket om å forby tigging ifølge ham ser ut til å være avstedkommet av at det nå først og fremst er romfolk som tigger i norske byer. Foto: NTB Scanpix/Microstock

Europarådets menneskerettssjef ber Norge droppe tiggeforbud

Europarådets menneskerettskommissær har et klart råd til den norske regjeringen: Legg forslaget om å forby tigging på hylla.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Europarådets menneskerettskommissær har et klart råd til den norske regjeringen: Legg forslaget om å forby tigging på hylla.

– Jeg synes forslaget er temmelig problematisk. Jeg var åpen overfor myndighetene om at jeg håper de ikke fortsetter med denne lovprosessen, sier Europarådets menneskerettskommissær Nils Muiznieks til NTB.

– Det ser ut til å være fristende å bruke strafferettslige metoder til å håndtere et sosialt problem. Tigging er et spørsmål om fattigdom, legger han til.

Høyre/Frp-regjeringen sendte torsdag et lovforslag om nasjonalt forbud mot organisert tigging, alternativt generell tigging, ut på høring.

Regjeringen ga allerede 1. juli i fjor kommuner muligheten til å forby tigging lokalt. Senterpartiet sørget for flertall for forslaget i Stortinget. Partiet har også tidligere etterlyst et nasjonalt forbud.

Ubesvarte spørsmål

Nils Muiznieks sier forslaget om å forby tigging har alvorlige menneskerettslige sider, og at det også indirekte kan være diskriminerende.

– Det er mange land som forbyr aggressiv tigging, sier han.

– Men når man bare snakker om tigging som en bønn om hjelp, blir spørsmålet om man skal man forby noen å be om hjelp? Dette har også implikasjoner for ytringsfriheten, sier menneskerettstoppen.

Regjeringen og Sp har tidligere argumentert med at forbud er nødvendig fordi tiggingen blir stadig mer aggressiv, og at det fører med seg kriminalitet og alvorlige forbrytelser som vinningskriminalitet og menneskehandel.

Men Muiznieks er ikke fornøyd med svarene han har fått i møter med norske myndigheter denne uken.

– Ingen kunne gi meg et klart svar på hva som ligger i at tiggingen er «organisert» eller på at tiggingen har en reell forbindelse med kriminalitet. Jeg ser ingen slik reell forbindelse, sier Muiznieks.

– Hvis det har sammenheng med menneskehandel og handel med barn, er det et annet spørsmål. Det er uansett forbudt, og ingen her i Norge har snakket om at barn blir brukt til tigging, forklarer han.

Mot romfolk?

Muiznieks reagerer også sterkt på at det politiske ønsket om å forby tigging ifølge ham ser ut til å være avstedkommet av at det nå først og fremst er romfolk som tigger i norske byer.

– Jeg er enda mer bekymret over at det virker som dette lovforslaget ikke ser ut til å handle om tigging som sådan, men om romfolk som tigger, sier menneskerettskommissæren.

Han sier lovforslaget ser ut til å være «rettet mot romfolk».

– Hvis det blir iverksatt mot romfolk, kan vi snakke om diskriminering – kanskje ikke direkte, men indirekte, legger Muiznieks til.

Europarådets menneskerettskommissær er, i likhet med generalsekretær Thorbjørn Jagland og parlamentarikerforsamlingen, én av rådets ulike institusjoner.

Høringsfristen for regjeringens forslag om forbud mot tigging er satt til 15. februar. Fristen er kort, fordi høringsinstansene har uttalt seg i saken tidligere. I den forrige runden gikk blant andre Advokatforeningen, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon imot, mens Politidirektoratet ønsket seg et nasjonalt forbud. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...