Europarådets menneskerettssjef ber Norge droppe tiggeforbud

Europarådets menneskerettskommisær, Nils Muiznieks, reagerer sterkt på at det politiske ønsket om å forby tigging ifølge ham ser ut til å være avstedkommet av at det nå først og fremst er romfolk som tigger i norske byer. FOTO: NTB Scanpix/Microstock

Europarådets menneskerettssjef ber Norge droppe tiggeforbud

Europarådets menneskerettskommissær har et klart råd til den norske regjeringen: Legg forslaget om å forby tigging på hylla.

Tekst:

Publisert:

Se bildet større

Europarådets menneskerettighetskommisær Nils Muižnieks er kritisk til norsk tiggeforbud. FOTO: Wikipedia commons

Fakta

Forbud mot tigging

  • Det nasjonale forbudet mot tigging i Norge ble opphevet i 2005.
  • Den rødgrønne regjeringen avviste i 2013 å forby tigging. I stedet ble politiloven endret slik at kommunene i sine politivedtekter kunne sette vilkår for pengeinnsamling og gi politiet myndighet til å pålegge meldeplikt og lage et register over pengeinnsamlere.
  • Høyre/Frp-regjeringen gikk i sin politiske plattform etter valgseieren i 2013 inn for at hver kommune skulle kunne forby tigging.
  • I april i fjor fremmet regjeringen et lovforslag som innebar endring av politiloven og dermed en åpning for kommunale tiggeforbud. Det ble vedtatt med Senterpartiets støtte og innført fra 1. juli.
  • Regjeringen sendte 22. januar et forslag om et nasjonalt forbud mot organisert tigging, alternativt generell tigging, ut på høring. Høringsfristen er 15. februar.

(Kilder: NTB, Justisdepartementet)

Europarådets menneskerettskommissær har et klart råd til den norske regjeringen: Legg forslaget om å forby tigging på hylla.

– Jeg synes forslaget er temmelig problematisk. Jeg var åpen overfor myndighetene om at jeg håper de ikke fortsetter med denne lovprosessen, sier Europarådets menneskerettskommissær Nils Muiznieks til NTB.

– Det ser ut til å være fristende å bruke strafferettslige metoder til å håndtere et sosialt problem. Tigging er et spørsmål om fattigdom, legger han til.

Høyre/Frp-regjeringen sendte torsdag et lovforslag om nasjonalt forbud mot organisert tigging, alternativt generell tigging, ut på høring.

Regjeringen ga allerede 1. juli i fjor kommuner muligheten til å forby tigging lokalt. Senterpartiet sørget for flertall for forslaget i Stortinget. Partiet har også tidligere etterlyst et nasjonalt forbud.

Ubesvarte spørsmål

Nils Muiznieks sier forslaget om å forby tigging har alvorlige menneskerettslige sider, og at det også indirekte kan være diskriminerende.

– Det er mange land som forbyr aggressiv tigging, sier han.

– Men når man bare snakker om tigging som en bønn om hjelp, blir spørsmålet om man skal man forby noen å be om hjelp? Dette har også implikasjoner for ytringsfriheten, sier menneskerettstoppen.

Regjeringen og Sp har tidligere argumentert med at forbud er nødvendig fordi tiggingen blir stadig mer aggressiv, og at det fører med seg kriminalitet og alvorlige forbrytelser som vinningskriminalitet og menneskehandel.

Men Muiznieks er ikke fornøyd med svarene han har fått i møter med norske myndigheter denne uken.

– Ingen kunne gi meg et klart svar på hva som ligger i at tiggingen er «organisert» eller på at tiggingen har en reell forbindelse med kriminalitet. Jeg ser ingen slik reell forbindelse, sier Muiznieks.

– Hvis det har sammenheng med menneskehandel og handel med barn, er det et annet spørsmål. Det er uansett forbudt, og ingen her i Norge har snakket om at barn blir brukt til tigging, forklarer han.

Mot romfolk?

Muiznieks reagerer også sterkt på at det politiske ønsket om å forby tigging ifølge ham ser ut til å være avstedkommet av at det nå først og fremst er romfolk som tigger i norske byer.

– Jeg er enda mer bekymret over at det virker som dette lovforslaget ikke ser ut til å handle om tigging som sådan, men om romfolk som tigger, sier menneskerettskommissæren.

Han sier lovforslaget ser ut til å være «rettet mot romfolk».

– Hvis det blir iverksatt mot romfolk, kan vi snakke om diskriminering – kanskje ikke direkte, men indirekte, legger Muiznieks til.

Europarådets menneskerettskommissær er, i likhet med generalsekretær Thorbjørn Jagland og parlamentarikerforsamlingen, én av rådets ulike institusjoner.

Høringsfristen for regjeringens forslag om forbud mot tigging er satt til 15. februar. Fristen er kort, fordi høringsinstansene har uttalt seg i saken tidligere. I den forrige runden gikk blant andre Advokatforeningen, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon imot, mens Politidirektoratet ønsket seg et nasjonalt forbud. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.