EU-domstolen: Bedrifter kan forby ansatte å bruke religiøse hodeplagg

EU-domstolen mener det er greit at bedrifter forbyr sine ansatte å bruke synlige religiøse symboler som hijab eller.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.03.2017 kl 13:59

EU-domstolen mener det er greit at bedrifter forbyr sine ansatte å bruke synlige religiøse symboler som hijab eller kors på jobb.

– Interne regler som forbyr synlig bruk av politiske, filosofiske eller religiøse symboler utgjør ikke direkte diskriminering, heter det i en kjennelse fra EU-domstolen tirsdag.

I en annen kjennelse tirsdag slår EU-domstolen fast at en kunde som oppsøker en bedrift, ikke kan kreve å bli møtt av en ansatt uten religiøst hodeplagg, så lenge bedriften ikke har nedfelt forbud mot slike symboler i sitt interne regelverk.

Likebehandling

Domstolens første kjennelse er et resultat av en sak der det belgiske sikkerhetsselskapet G4S Secure sa opp Samira Achbita fordi hun insisterte på å bruke hodeplagg.

Domstolen konstaterer at G4S' interne regelverk henviser til bæring av politiske, filosofiske eller religiøse symboler. Regelverket behandler dermed alle selskapets ansatte likt ved at man har et generelt pålegg om nøytral bekledning, heter det i kjennelsen.

Achbita ble ansatt som resepsjonist i selskapet i 2003. På den tiden forelå det en uskrevet regel om at de ansatte ikke kunne bære synlige symboler for sin politiske, filosofiske eller religiøse overbevisning.

Oppsagt før regelinnføring

Tre år senere ga hun beskjed til sin overordnede om at hun hadde til hensikt å bruke muslimsk hodeplagg i arbeidstiden. Bedriften sa nei, med henvisning til at kunder forventer å bli møtt på en nøytral måte når de er i kontakt med de ansatte. Achbita ble sykmeldt i en måneds tid, og 15. mai var hun tilbake på jobb. Hun varslet tre dager i forveien at hun kom til å bruke muslimsk hodeplagg i arbeidstiden fra det tidspunktet.

29. mai godkjente G4S' styre en endring i selskapets ordensregler. Dette trådte i kraft 13. juni samme år. Der ble forbudet mot å bære synlige politiske, filosofiske eller religiøse symboler nedfelt skriftlig. Achbita ble oppsagt dagen i forveien, og hun valgte derfor å bringe saken inn for belgisk rett. Saken gikk helt til høyesterett, som ønsket å få vurdert hvordan EU-direktivet om likebehandling i arbeidslivet skal tolkes.

EU-domstolen peker imidlertid på at et slikt internt bedriftsforbud kan være indirekte diskriminering dersom man i praksis forsøker å ramme personer tilhørende visse religioner eller personer med andre overbevisninger.

Søksmål

Den andre kjennelsen fra EU-domstolen dreier seg om et søksmål fra ingeniøren Asma Bougnaoui, som ble ansatt i det private selskapet Micropole i Frankrike i 2008. Hun ble forut for ansettelsen fortalt at det kan være problematisk å bruke hodeplagg i møte med kunder.

Hun valgte å fortsette å bruke hodeplagg, og fikk en klage fra en kunde. Bedriften ba henne la være å bruke hodeplagget, begrunnet med at de ansatte må kle seg nøytralt. Hun sto på sitt, ble oppsagt og gikk til søksmål. Frankrikes høyeste rettsinstans Cour de cassation ba EU-domstolen om å vurdere hvorvidt en arbeidsgivers vilje til å ta hensyn til et ønske fra en kunde på denne måten, er i strid med EUs direktiv.

EU-domstolen konkluderer med at Bougnaoui mest sannsynlig ble forskjellsbehandlet, og at kundens krav om at hun ikke kunne bruke hodeplagg, ikke kan tas til etterretning. Domstolen ber imidlertid fransk rett fatte endelig beslutning, basert på kjennelsen i saken fra Belgia, om det her hvorvidt det dreier seg om brudd på et internt, nøytralt regelverk som forbyr alle synlige symboler, eller om det handler om reell forskjellsbehandling.

Forskjellen mellom de to kjennelsene er at det i den første saken dreier seg om et internt regelverk som omfatter alle ansatte, mens det i den andre kjennelsen høyst trolig handler om forskjellsbehandling, påpeker EU-domstolen.

Siste nytt i Nyheter

Nå skal Human-Etisk Forbund finne Kristin Miles etterfølger

Ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund skal være på plass innen 1. januar 2018. Hvem ønsker folk seg?

Feltprestsjefen svarer Kosberg: – Vi må ta ett skritt av gangen

– Så lenge 96 prosent av samtalepartnerne i Forsvaret er prester, er vi ikke i mål. Det har Kosberg rett i, sier Alf-Petter Hagesæther, sjef for Feltprestkorpset.

Korset må ned innen 30 dager

Byen tapte rettssaken. Nå må det digre korset fjernes.

 
Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

Innsettelse av felthumanist: 40 militærprester sang «Tenke sjæl» tostemt

Ida Helene Henriksen, Norges første felthumanist, ble formelt innsatt i en høytidelig seremoni i går.

Kristne er mest forfulgt i land med kristen majoritet

Muslimer lever i større grad i land der de blir forfulgt, enn kristne, melder Pew Research Center.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse