HALLELUJA! Han kastet krykkene! Jesus helbredet ham! Hvorfor er ikke skeptikere mer opptatt av slikt kvakksalveri? spør Levi Fragell. Bildet viser predikanten Che Ahn i aksjon. Han ble invitert til Norge i 2012 av Oasebevegelsen tilknyttet Den norske kirke.

Etterlyser skeptikerstøtte i kampen mot «troens bevis»

Levi Fragell føler seg alene i kampen mot lureriet til den karismatiske kristendommen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.10.2014 kl 18:55

I forrige uke la Fritanke.no ut en sak om den amerikanske tv-verten Matt Dillahunty som mener en konsekvent skeptiker også må være ateist, nærmere bestemt skeptisk avventende til påstanden om Guds eksistens i påvente av gode nok argumenter.

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, er glad for utspillet fra Dillahunty, og mener det bør være en vekker for skeptikere.

– Dette var en artikkel jeg likte veldig godt. Det er i dag en voksende bevegelse internasjonalt og i Norge som snakker om «troens bevis». De bruker ulike triks og illusjoner for å lure folk til å tro at Gud har manifestert seg. Spesielt er dette utbredt i den tredje verden, sier Fragell.

– Skeptikere må ta for seg påstander om «troens bevis»

Han retter pekefingeren både mot den katolske kirke og karismatisk pinsekristendom.

– Katolikkene snakker om helgenhistorier og mirakelhistorier som angivelig er «beviser», mens pinsevennene iscenesetter «mirakuløse helbredelser», tungetale og profetier. Dessverre greier de å overbevise mange i fattige land med disse virkemidlene. Det er et gedigent bedrag, og jeg skulle ønske skeptikere kunne bli litt mer opptatt av dette, sier Fragell.

– Synes du skeptikere svikter?

– De kunne i det minste ha tatt for seg dette også. Jeg skjønner at det føles fjernt for mange av dem, og at det er nærere og tryggere å fokusere på Snåsamannen, prinsesse Märtha og alternativ behandling, men den tradisjonelle religionen står ikke tilbake for noe når det gjelder å komme med fantastiske, irrasjonelle påstander for å vinne oppslutning, sier han.

– Er det mye av dette i Norge også?

– Ja, og det er voksende, både innen frikirkeligheten og i Den norske kirke. Oasebevegelsen er et godt eksempel på folk som bruker påståtte «troens bevis» for å vinne folk over, og de er en del av Den norske kirke. Det er også utbredt innen bedehusmiljøet og i frikirkene.

Fragell er oppgitt over at dette bare blir akseptert, ja til og med hyllet, i offentligheten.

– En av de som har stått bak noe av det verste her til lands, Aril Edvardsen, har fått bilde av seg selv bak på en av flyene til Norwegian. Kongen og dronningen har besøkt ham i Sarons dal, og statsråder har hyllet ham. På 70-årsdagen sin fikk han et personlig brev fra statsministeren, signert «Beste hilsen Jens». Hvor har skeptikerne vært når jeg gjennom svært mange år har kritisert dette? spør han.

«Gud» kan bety så mangt

Fragell vil imidlertid ikke gå så langt som Dillahunty i å si at «en skeptiker nødvendigvis må være ateist».

– Jeg synes det er vanskelig å være så kategorisk. En skeptiker må selvsagt ha en skeptisk og tvilende grunninnstilling til alle påstander, men det er så mange ulike forståelser og oppfatninger av hva «gud» er, at jeg synes det er vanskelig å si entydig at «en skeptiker må være ateist». Men jeg mener definitivt at skeptikere bør reagere mye kraftigere enn i dag når karismatiske kristne påstår at de sitter på «troens bevis». For det gjør de ikke, slår Levi Fragell fast.

Vil gi folk redskap til å tenke selv

Leder i foreningen Skepsis, Magnus Bernhardsen, slår fast at skeptikere godt kan være religiøse, men at skeptiske organisasjoner og publikasjoner ikke skal gi noe frikort til religion.

– Alle standpunkt og påstander skal kunne vurderes kritisk og vitenskapelig, sier Bernhardsen.

Han tror folk legger merke til at kristne kritiserer Märtha Louise for overtro, mens de kristne selv tror på engler, liv etter døden og så videre.

– De spørsmålene som likevel vil være viktigst for oss er påstander om helbredelse, spesielt de som tar betalt for håndspålegging og slikt. Jeg tror at gjennom å fremme kritisk tenking og vitenskap, vil vi påvirka folk til å se med nye øyne også på de religiøse standpunktene. En svært konfronterende linje vil kanskje heller styrke folk i troen, enn det å gi folk redskapene for å ta egne valg, sier Bernhardsen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...