Etterlyser skeptikerstøtte i kampen mot «troens bevis»

HALLELUJA! Han kastet krykkene! Jesus helbredet ham! Hvorfor er ikke skeptikere mer opptatt av slikt kvakksalveri? spør Levi Fragell. Bildet viser predikanten Che Ahn i aksjon. Han ble invitert til Norge i 2012 av Oasebevegelsen tilknyttet Den norske kirke.

Etterlyser skeptikerstøtte i kampen mot «troens bevis»

Levi Fragell føler seg alene i kampen mot lureriet til den karismatiske kristendommen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.10.2014 kl 18:55

Se bildet større

Levi Fragell skulle ønske skeptikere kunne tar for seg absurde påstander fra kristne også.

I forrige uke la Fritanke.no ut en sak om den amerikanske tv-verten Matt Dillahunty som mener en konsekvent skeptiker også må være ateist, nærmere bestemt skeptisk avventende til påstanden om Guds eksistens i påvente av gode nok argumenter.

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, er glad for utspillet fra Dillahunty, og mener det bør være en vekker for skeptikere.

– Dette var en artikkel jeg likte veldig godt. Det er i dag en voksende bevegelse internasjonalt og i Norge som snakker om «troens bevis». De bruker ulike triks og illusjoner for å lure folk til å tro at Gud har manifestert seg. Spesielt er dette utbredt i den tredje verden, sier Fragell.

– Skeptikere må ta for seg påstander om «troens bevis»

Han retter pekefingeren både mot den katolske kirke og karismatisk pinsekristendom.

– Katolikkene snakker om helgenhistorier og mirakelhistorier som angivelig er «beviser», mens pinsevennene iscenesetter «mirakuløse helbredelser», tungetale og profetier. Dessverre greier de å overbevise mange i fattige land med disse virkemidlene. Det er et gedigent bedrag, og jeg skulle ønske skeptikere kunne bli litt mer opptatt av dette, sier Fragell.

– Synes du skeptikere svikter?

– De kunne i det minste ha tatt for seg dette også. Jeg skjønner at det føles fjernt for mange av dem, og at det er nærere og tryggere å fokusere på Snåsamannen, prinsesse Märtha og alternativ behandling, men den tradisjonelle religionen står ikke tilbake for noe når det gjelder å komme med fantastiske, irrasjonelle påstander for å vinne oppslutning, sier han.

– Er det mye av dette i Norge også?

– Ja, og det er voksende, både innen frikirkeligheten og i Den norske kirke. Oasebevegelsen er et godt eksempel på folk som bruker påståtte «troens bevis» for å vinne folk over, og de er en del av Den norske kirke. Det er også utbredt innen bedehusmiljøet og i frikirkene.

Fragell er oppgitt over at dette bare blir akseptert, ja til og med hyllet, i offentligheten.

– En av de som har stått bak noe av det verste her til lands, Aril Edvardsen, har fått bilde av seg selv bak på en av flyene til Norwegian. Kongen og dronningen har besøkt ham i Sarons dal, og statsråder har hyllet ham. På 70-årsdagen sin fikk han et personlig brev fra statsministeren, signert «Beste hilsen Jens». Hvor har skeptikerne vært når jeg gjennom svært mange år har kritisert dette? spør han.

«Gud» kan bety så mangt

Fragell vil imidlertid ikke gå så langt som Dillahunty i å si at «en skeptiker nødvendigvis må være ateist».

– Jeg synes det er vanskelig å være så kategorisk. En skeptiker må selvsagt ha en skeptisk og tvilende grunninnstilling til alle påstander, men det er så mange ulike forståelser og oppfatninger av hva «gud» er, at jeg synes det er vanskelig å si entydig at «en skeptiker må være ateist». Men jeg mener definitivt at skeptikere bør reagere mye kraftigere enn i dag når karismatiske kristne påstår at de sitter på «troens bevis». For det gjør de ikke, slår Levi Fragell fast.

Vil gi folk redskap til å tenke selv

Leder i foreningen Skepsis, Magnus Bernhardsen, slår fast at skeptikere godt kan være religiøse, men at skeptiske organisasjoner og publikasjoner ikke skal gi noe frikort til religion.

– Alle standpunkt og påstander skal kunne vurderes kritisk og vitenskapelig, sier Bernhardsen.

Han tror folk legger merke til at kristne kritiserer Märtha Louise for overtro, mens de kristne selv tror på engler, liv etter døden og så videre.

– De spørsmålene som likevel vil være viktigst for oss er påstander om helbredelse, spesielt de som tar betalt for håndspålegging og slikt. Jeg tror at gjennom å fremme kritisk tenking og vitenskap, vil vi påvirka folk til å se med nye øyne også på de religiøse standpunktene. En svært konfronterende linje vil kanskje heller styrke folk i troen, enn det å gi folk redskapene for å ta egne valg, sier Bernhardsen.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.