ANNONSE
Annonse

Steinar Ims (innfelt) tror at hvis ikke Youngstorget hadde vært avstengt dagene etter terroren, kan det godt tenkes at det store rosehavet ville ha vært her, og ikke utenfor Oslo domkirke. Bildet er tatt tirsdag den påfølgende uka. Da hadde Youngstorget åpnet igjen. Foto: Ane Maus Sandvig

Leder for Kirkelig dialogsenter i Oslo:

Etterlyser kirkelig selvrefleksjon etter terroren

Steinar Ims spør om kirken burde ha satt grenser for rollen den har blitt tildelt av medier og statsapparat etter 22. juli. Prost Trond Bakkevig ser ingen grunn til å ta kritikk.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.09.2011 kl 16:17

Steinar Ims er prest og daglig leder for Kirkelig dialogsenter i Oslo. Han synes kirken bør gå i seg selv og reflektere over hvilken rolle den skal ha når det skjer nasjonale katastrofer som terrorbomben i Oslo og massemordet på Utøya den 22. juli.

– Selvsagt måtte kirken ta opp terroraksjonen i gudstjenestene den påfølgende søndagen. For svært mange er kirken et naturlig samlingspunkt når man er i sorg. Det må være hovedsaken for kirken i en slik situasjon. Men når NRK, regjeringen og kongehuset melder sin ankomst, slik de gjorde i Oslo domkirke den 24. juli, må kirken og de involverte også ta innover seg at gudstjenesten i realiteten blir en nasjonal sørgehøytidelighet, og at dette er problematisk hvis man ønsker å inkludere hele befolkningen i sorgen, sier han.

Det er ikke så rart at det ble slik, poengterer han.

– Kirken er en helproff seremoniarrangør. Hvem andre kunne arrangert en like flott og verdig seremoni på så kort varsel for en befolkning i sjokk og sorg? spør han.

Bør komme en diskusjon om kirkens rolle

Ims synes likevel kirken nå bør ta en grundig diskusjon om hvilken rolle den skal ha når nasjonale katastrofer inntreffer.

– Vi må gå i oss selv som kirke, og spørre hva som skjedde her. Den norske kirke er fortsatt en statskirke, så formelt sett er denne rollen som felles samlingspunkt i sorgen naturlig. Men samtidig må man spørre seg om det er riktig av kirken å akseptere denne felles, nasjonale rollen, når dette fører til at mange av de sørgende føler seg utestengt eller inkludert i noe de ikke opplever, eller tidligere ikke har opplevd, som sitt eget midt i en særlig sårbar situasjon, sier Ims.

Selv om Ims synes kirken bør ta en runde i tenkeboksen i denne saken, er det også nødvendig for regjeringen og NRK å gjøre det samme, mener han.

– Kirken arrangerer gudstjeneste uansett, og man kan jo ikke nekte noen å komme. Da må også kirken være tydelig på gudstjenestens form og funksjon, og mulighetene i gudstjenesten for å reservere seg fra deltagelse. Det kunne blitt tematisert innledningsvis på en ryddig måte. Jeg synes ikke nødvendigvis det ville ha vært riktig av kirken å tone ned det religiøse innholdet i gudstjenesten, av hensyn til de mange som har behov for en religiøs ramme rund sorgen. Men mangfoldet må tydelig tematiseres også av kirken. Her har regjeringen et særlig ansvar. I denne sammenheng kunne det for eksempel vært gjort ved at statsministeren i sin tale satte ord på at gudstjenesten bare var ett av flere steder hvor mennesker samlet seg i sorg og fortvilelse og pekte på at markeringer som ivaretok alle troende og ikke-troende ville komme. Jeg tror ting kunne ha blitt mye bedre kun med noen små justeringer, sier Ims.

Stor forståelse for HEFs reaksjon

Han har stor forståelse for at humanister og andre ikke-kristne følte seg utestengt slik det hele ble.

– Ja, selvsagt har jeg forståelse for det. Gudstjenesten hadde jo egentlig ingen offisiell funksjon, men fikk det i praksis når regjeringen og kongefamilien møtte opp, og NRK sendte direkte. Da er det lett å forstå at mange ikke-kristne, og kanskje særlig ikke-troende, følte seg tilsidesatt i forhold til gudstjenesten den 24. juli, sier Steinar Ims.

Han tar forøvrig opp denne problemstillingen i lederen i Nytt Norsk Kirkeblad, nr. 6/2011. Les artikkelen her.

Bakkevig: – Kirken har bare holdt dørene åpne

Fritanke.no har også tatt en prat med Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker prosti, Oslo. Det var han som hadde hovedansvaret for minnegudstjenesten i Oslo domkirke søndag den 24.7.

Bakkevig synes ikke det er noen grunn til å ta selvkritikk på hvordan dette ble løst verken fra kirkens eller fra det offentlige Norges side. Han har heller ingen forståelse for at noen føler seg utestengt på grunn av måten det hele ble løst på.

– Vi tenkte hele tiden at dette skulle være en ordinær gudstjeneste. Vi inviterte ikke NRK, regjeringsmedlemmene eller kongefamilien. De kom av egen fri vilje, noe vi selvsagt ikke hadde noe imot. Statsministeren ønsket å si noe, og det var selvsagt greit. Alle er velkommen i kirken. At gudstjenesten fikk preg av det som hadde skjedd to dager tidligere, var jo en selvfølge. Kongefamilien er konstitusjonelt knyttet til kirken, og ingen bør bli overrasket over at de følte behov for å søke til sitt eget trossamfunn etter en slik traumatisk hendelse, konstaterer Bakkevig overfor Fritanke.no

– Vurderte dere på noe tidspunkt å tone ned det religiøse innholdet i gudstjenesten, da dere så at dette kom til å bli en nasjonal sørgebegivenhet?

– Nei, vi gjorde ikke det. Vi ønsket ikke at dette skulle være noen ”nasjonal sørgebegivenhet”. Fra vår side var dette hele tiden ment å være en vanlig gudstjeneste for våre egne medlemmer, som naturlig nok tok opp det grusomme som hadde skjedd. Så får andre tros- og livssynsorganisasjoner gjøre det samme på sin måte. Det er jo nettopp hvis vi hadde endret opplegget, og tonet ned det religiøse innholdet, at vi hadde tatt på oss rollen som ”nasjonal seremonimester”. Det ville vi ikke, poengterer Bakkevig.

Han understreker at hvis det er noe kirken har lært i alle debattene rundt stat og religion, så er det hva det vil si å leve i et pluralistisk samfunn. Samtidig understreker han at historien ikke begynner på et nullpunkt.

– At kirken får en tung symbolkraft etter en slik hendelse er naturlig, vår historie tatt i betraktning. Det var folket selv som lagde et blomsterhav utenfor Oslo domkirke. Det var ikke vi, poengterer han.

– Tross alt dette, har du likevel forståelse for at ikke-kristne følte seg ekskludert av det som mange oppfattet som en felles, nasjonal sørgehøytidelighet?

– Nei, jeg har ikke forståelse for det. Vi befinner oss i en situasjon der livssyn lever side ved side. Jeg ser ikke hva vi kunne gjort annerledes. Jeg skjønner at humanetikere ikke betrakter en kirkelig seremoni som sin, men vi kan ikke nekte kongefamilien, statsråder og NRK å komme til kirken. Vi har ikke tenkt at dette ”i praksis” ville føre til noe som helst, og jeg synes heller ikke det er kirkens rolle å advare mot dette. Jeg er igrunnen ganske enig med Anne Holt. Vi har bare holdt dørene åpne slik vi alltid gjør, sier Trond Bakkevig.

STL-leder også kritisk til gudstjenesten

Daglig leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsorganisasjoner (STL), Lise Tørnby, er også kritisk til hvordan gudstjenesten søndag den 24.7. ble gjennomført.

– Den norske kirkes gudstjeneste i Oslo domkirke 24. juli fikk preg av å være en nasjonal minnemarkering ved at landets regjering og konge deltok, og ved at den ble kringkastet via NRK. Bedre informasjon om gudstjenestens karakter i forkant ville vært en fordel. Før eller under gudstjenesten ville en understreking av regjeringens ønske om også å delta under andre tros- og livssynssamfunns markering i den påfølgende uken også vært nyttig, skriver Tørnby i en pressemelding lagt ut på STLs nettsider i dag.

Flere meningsytringer om saken:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.