Anne Sender fra Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Senaid Koblica fra Islamsk råd Norge stod sammen i kampen mot rasisme og vold i dag.

- Ett sted får grensa gå

Norske muslimske og jødiske ledere er samstemte: - Vi fordømmer all stigmatisering av jøder og muslimer i Norge som følge av krigen i Gaza, sier de i en uttalelse.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.01.2009 kl 14:53

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Bente Sandvig fra Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn leste opp erklæringen fra de fire. Til høyre: Olav Fykse Tveit fra Mellomkirkelig råd.

Torsdag og lørdag i forrige uke utartet demonstrasjoner mot krigshandlingene i Gaza i voldelig og rasistisk retning. Det ble blant annet ropt sterkt nedsettende slagord mot jøder. En gjeng muslimske unger i 12-års alderen ropte blant annet ut til hverandre at "nå skal vi ut og jakte på jøder".

I demonstrasjonstogene ble det ropt sterkt nedsettende slagord mot jøder på arabisk.

- Ja, vi merket det veldig sterkt. Det var "knus jødene" og slike ting, men det var det jo ikke alle nordmenn som forstod, sier Anne Sender, forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo.

Krigen må ikke brukes til stigmatisering

I dag hadde hun møtt opp foran Stortinget i Oslo for å markere avstand til den volden og rasismen man så under demonstrasjonene i forrige uke. Med seg hadde hun Senaid Koblica fra Islamsk råd, Olav Fykse Tveit fra Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og leder av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Bente Sandvig.

De fire hadde blitt enige om en felles resolusjon som ble lest høyt av Sandvig.

- Som representanter for tros- og livssynssamfunn vil vi sammen bidra til at Norge skal være et åpent og trygt samfunn for oss alle. Vi fordømmer de voldelige opptøyene i Oslo og all stigmatisering av jøder og muslimer i Norge som følge av krigen i Gaza, heter det i resolusjonsteksten.

De fire la vekt på at det er en grunnleggende rettighet å få uttrykke politiske synspunkter i det offentlige rom, men understreket også at de som tyr til vold undergraver ytringsfriheten og fraskriver seg et demokratisk ansvar.

- Vi fordømmer all antisemittisme mot jøder og stigmatisering av muslimer i Norge. Forhold ute i verden, som krigen i Gaza og krigen mot terror, må ikke brukes til å stereotypisere norske borgere eller tros- og livssynssamfunn, konstaterte de fire.

Ikke bare muslimske ungdommer

- Det er åpenbart en vilje til destruktivitet der ute som vi må slå hardt ned på. Vi som representerer de største livssynssamfunnene i Norge må markere at det går en grense for hva som er greit og hva som ikke er greit i en demonstrasjon, sa Sender etterpå.

Senaid Koblica understreket at han vil gjøre hva han kan for å irrettesette de som stod bak volden og rasismen i sitt eget trossamfunn. Men han understreket også at det ikke bare var muslimske ungdommer som gikk over streken.

- Jeg så også en rekke etnisk norske ungdommer og andre som var med på det, sa Koblica og Sender nikket samtykkende.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse