Ingen liker å bli lurt:

Ett år siden aksjonsstart

Denne uka har aksjonen Ingen liker å bli lurt pågått i et år. Hva har foregått i løpet av året, og har aksjonen oppnådd ønsket effekt? (1.3.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.03.2012 kl 13:34

Human-Etisk Forbunds mål med aksjonen var å skape engasjement og påvirke flere til økt bevissthet i møte med udokumenterte påstander, ofte presentert av alternative behandlere eller teletorgets spåkoner.

Ingen liker å bli lurt (ILÅBL) ble lansert den første uka i mars 2011, ved at tryllekunster og skeptikerguru James Randi opptrådte i Oslo, Trondheim og Bergen. Aksjonsstarten ble annonsert i papirutgaven av Fri tanke, og HEFs lokallag ble oppfordret til å skrive innlegg i lokalaviser. Fiktive spåkone-annonser ble trykket i VG og Dagbladet, filmer med blant annet Dag O. Hessen, Asbjørn Dyrendal og Gunn Hild Lem ble lagt ut på Youtube og Torgrim Eggen og Jørgen Skavlan dro i gang gode debatter med velfunderte kronikker.

Fornøyd aksjonsleder

Aksjonsleder Even Gran sier seg godt fornøyd med aksjonsåret, og budskapets gjennomslagskraft.

- Jeg håper ILÅBL har skapt større generell bevissthet rundt hvor viktig kritisk tenkning og vitenskap er, som et felles referansesystem når vi skal finne ut av verden. Jeg har inntrykk av at dette er et tema som stadig flere blir bevisst på, sier Gran.

Videre peker Gran på at aksjonens Facebook-gruppe i dag har over 9000 ”likes”, og at debatten fortsetter friskt. I løpet av et år har det vært oppunder to millioner visninger av ulike poster, og filmene på Youtube har blitt sett mer enn 20 000 ganger. En kuriøs observasjon var hvordan media i Trøndelag var langt mer interesserte i James Randi enn media i Oslo og Bergen – kan Snåsamannen være forklaringen?

Facebook-siden trakk tusener

Marit Simonsen er leder for foreningen Skepsis, og mener ILÅBL-aksjonen har vært svært vellykket.

- Facebook-siden må jeg si har fungert overraskende bra, med mange tusen medlemmer og aktiv debatt. Det er nok mye takket være aktiv og god moderering. Dessuten er det nok mange som nøler med å kalle seg skeptikere, som likevel klikker ”liker” på aksjonens side, fordi budskapet er så tydelig og overbevisende, sier Simonsen.

Hun mener James Randis besøk var et definitivt høydepunkt, og hans høye profil og humoristiske tilnærming passet aksjonen som hånd i hanske. På spørsmål om hvilken effekt aksjonen kan ha hatt, trekker Simonsen på svaret.
-Jeg er jo naturviter, og skulle gjerne hatt statistikk! Men jeg tror meningene kan ha blitt mer polariserte i løpet av det siste året. Mens Kanal 5 sender mange ulike overnaturlige programmer, og Märthas engleskole får mye medieoppmerksomhet, har nok folk blitt mer bevisste hva de mener om slikt. Enten er man fan av nyåndeligheten, eller så har man fått nok, og blir mer skeptisk.

Engasjerende kronikker

Simonsen tror spesielt kronikkene og avisinnleggene har hatt god effekt, og trekker fram artiklene skrevet av Torgrim Eggen og Jørgen Skavlan som vellykkede eksempler.
- Disse kronikkene kan jeg fremdeles nevne til kjentfolk, som ikke er spesielt engasjert i disse spørsmålene, og de husker sakene fremdeles. Det er ikke dårlig, slår Simonsen fast.

Andreas Wahl, fysiker og NRK-profil, var blant dem som fikk med seg James Randis norgesbesøk. Wahl er svært positiv til ILÅBLs budskap og form, og mener det er viktig å fortsette med kritikken av udokumenterte påstander om helbredelse, spådommer eller andre lettvinte løsninger.

- Jeg syntes de fiktive teletorg-annonsene var gode virkemidler, og registrerte flere debattinnlegg og relaterte artikler i media i kjølvannet av ILÅBL. Facebook-gruppa vokste seg også stor, og alt dette er veldig positivt – jo mer dette temaet snakkes om, jo bedre.

Sementering av holdninger?

Wahl tror aksjonen har påvirket enkeltmennesker, men på hvilken måte er han usikker på.

- Noen har nok fått ny innsikt, og kanskje endret sitt syn ved å ta til seg ny informasjon, forskningsresultater og rasjonelle argumenter. Men for en del andre, som noen innenfor alternativbevegelsen, kan nok aksjonen har sementert deres åndelige tilbøyeligheter ytterligere. Og alternativ-motstandere kan ha blitt mer innbitte, påpeker Wahl.

I likhet med andre strømninger i samfunnet, mener fysikeren at pendelen svinger mellom vekt på nyåndelighet versus rasjonalitet. De siste årene har en del nordmenn vært opptatt av alternative behandlingsformer, og Wahl håper vitenskapsfokus vil komme sterkere tilbake.

- Heldigvis er nordmenn flest oppegående mennesker, med et verdensbilde som stemmer overens med vitenskapelige fakta. Men folk blir fremdeles lurt, så vi må fortsette å rette søkelyset mot udokumenterte påstander, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon