– Et massivt tilbakeskritt

Lærer Ingun Steen Andersen mener det viktigste i RLE-faget er læreplanens formål om at «Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon». FOTO: Marte Gjærde

RLE-læreren om nye KRLE:

– Et massivt tilbakeskritt

RLE-lærer Ingun Steen Andersen ser på KRLE-faget som et slag i ansiktet til de som vil gjøre RLE til et levende, aktuelt og interessant fag for elevene.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.10.2014 kl 11:33

Ingun Steen Andersen er RLE-lærer ved Ås ungdomsskole og skuffet over endringene kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har varslet i religionsfaget.

– Jeg trodde faktisk ikke at det skulle skje. Jeg synes det er utrolig skuffende at regjeringen ikke lytter til alle signaler som er kommet fra et samlet fagmiljø, fra lærere, fra tros- og livssynsmiljøene. At de ikke klarer å lytte til de som virkelig holder på i faget, og lar en politisk hestehandel avgjøre et fags skjebne, sier Ingun Steen Andersen.


Les også forskerens reaksjon på nye KRLE: Kunnskapsministeren har valgt politisk spill foran fagkompetanse

Dreining av hva som er viktig i faget

Hun opplever endringene som et tydelig signal om hva som er viktig i faget.

– Kunnskapsministeren markerer veldig tydelig at kristendommen er viktigst, at Norge er et kristent land, og at det elevene trenger er å lære om kristendommen. Og det er helt motsatt av det jeg opplever at de trenger, sier Steen Andersen.

Hun mener dette er et signal om at faget skal endres fra å være et dialog- og refleksjonsfag til å bli et tradisjonelt kunnskapsfag om kristen tro og historie.

– Det er en veldig tydelig dreining fra det jeg mener faget bør være: nemlig en arena for refleksjon, der elevene kan tenke fritt, filosofere og utvikle fri tenkning i et mangfoldig samfunn.

– Det er en veldig tydelig dreining fra det jeg mener faget bør være: nemlig en arena for refleksjon, der elevene kan tenke fritt, filosofere og utvikle fri tenkning i et mangfoldig samfunn.

Norge liker å smykke seg med å være et foregangsland i arbeid med menneskerettigheter og demokratiutvikling. Steen Andersen sier dette er å gå i motsatt retning.

– Her skal kunnskap om majoritetsreligionen fortrenge det vi gjør i faget med etikk, filosofi og menneskerettigheter. Jeg tror ikke de ansvarlige skjønner hva som står på spill her, sier hun.

Vil gå ut over etikk, menneskerettigheter og filosofi

Steen Andersen er ikke uenig i at det er viktig å formidle kristendommen til elevene, men hun mener at å fastsette at «om lag halvparten» av tida skal brukes på kristendommen, vil forskyve de andre delene som er viktige i faget.

– Det er jo positivt at de går vekk fra det rigide kravet om minst 55 prosent, men reelle endringer må det jo bli også når kristendommen skal utgjøre «om lag halvparten», sier hun.

Steen Andersen er glad for at læreplanmålene bevares – for det er viktige mål – men mener det ikke henger på greip både å øke andelen kristendom og bevare læreplanmålene uendret.

– Da må timetallet økes, eller så må de andre veldig viktige målsetningene føres over i et nytt fag. Da må vi få et annet fag som oppfyller målene om at elevene skal arbeide med etikk, menneskerettigheter, filosofi – elementer som i dag ligger i RLE-faget. For i dag er faget en dannelsesarena som skal gjøre elevene rustet til å ta egne valg og gå ut i samfunnet. Det mener jeg vi ikke oppnår ved å få elevene til å pugge flere detaljer om kristendommen, sier hun.

«Kulturarv» kan læres andre steder

I likhet med Kristin Mile i Human-Etisk Forbund er ikke Steen Andersen enig i at kristendommens kulturarvaspekt skal inn i religionsfaget.

– Det må hovedsakelig i stor grad komme gjennom andre fag.

Steen Andersen mener det viktigste i faget er læreplanens formål om at «Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål».

– Det som skjer nå, et massivt tilbakeskritt i forhold til det! Det er ganske trist at de ikke skjønner det!

Kristendom ødelegger RLE som dannelsesfag

Steen Andersen har kompetanse i religionshistorie og filosofi, og mener innstrammingen i faget vil skremme vekk folk med allsidig kompetanse.

– Hvem vil ønske å jobbe under så stramme rammer? Det vil være mer attraktivt for de som vil legge vekt på å undervise i kristendom, mens vi som har bred fagkompetanse vil ha lett for å tenke at dette er ikke noe fag for oss, tror hun.

Steen Andersen har nylig vært i Spania og lyttet til spanske læreres erfaringer med det spanske skolefaget som tar for seg demokrati og medborgerskap. Dette er et fag som også tar for seg filosofering rundt ansvar, medmenneskelighet, deltakelse og menneskerettigheter. Målet er å bidra til dannelse av ansvarlige borgere i samfunnet (faget er forøvrig er under press fra Den katolske kirke i Spania).

– Hvis nå kampen for RLE-faget nå er over, er det mulig jeg vil gå over til å arbeide for et slikt bredt dannelsesfag i skolen. De tingene jeg brenner for å få til i RLE-faget vil det bli mindre rom for nå, og jeg mener det er helt vesentlige deler av skolen.

Hun betegner det hele som et slag i ansiktet på de som vil bruke RLE til noe mer enn å formidle kristen religion og kultur.

– At mer kristendom nå skal fortrenge andre ting, er et slag i ansiktet til oss som prøver å gjøre RLE til et levende, aktuelt og interessant fag for elevene også, slår Steen Andersen fast.

Se bildet større

Lærer Ingun Steen Andersen synes det er utrolig skuffende at regjeringen ikke lytter til alle signaler som er kommet fra et samlet fagmiljø, fra lærere, fra tros- og livssynsmiljøene.

Siste nytt i Nyheter

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!