- Et lite mindretall går i kirken på julaften

Bente Sandvig (t.v.) slår fast overfor Hadia Tajik (t.h.) at norskhet ikke bestemmes av hvorvidt du sender barnet ditt til gudstjeneste i et trossamfunn du selv ikke er medlem av.

- Et lite mindretall går i kirken på julaften

- Gjennom medieoppslag hver jul, ser det ut som om alle går i kirken. Men dette er langt fra realiteten, skriver Bente Sandvig i et svar til Aps Hadia Tajik.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.10.2010 kl 09:44

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) gikk den 20.10. ut i Fritanke.no og slo fast at foreldre som søker fritak fra skolegudstjeneste for sine barn, risikerer å påføre dem "religiøs inkompetanse".

- Det å gå i kirken før jul er såpass vanlig blant nordmenn, at disse barna nektes innsikt i vanlige tradisjoner, sier Tajik.

Svarer Tajik

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig har nå svart Tajik i et leserinnlegg i Fritanke.no. Hun avviser på det sterkeste at det er "veldig vanlig" å gå i kirken på julaften.

Hun trekker fram en ny undersøkelse fra KIFO som viser at bare 15 prosent av medlemmene i Den norske kirke går i kirken på julaften.

- Kirkegang er altså ikke så veldig norsk. De fleste nordmenn ser ut til å forstå hva det innebærer å være norsk uten kirkens hjelp. Kirken er og skal være et fellesskap av troende, ikke en norsk identitetsmarkør for alle borgere, konstaterer Sandvig.

Alvorlig nedvurdering av kirkens forståelse

Sandvig peker også at det er en alvorlig nedvurdering av Den norske kirkes egen forståelse av de kirkelige ritualer å hevde at en gudstjeneste er nøytral, objektiv, eller ikke forkynnende på den ene eller andre måten.

Også Sandvig mener kristendommen er en viktig referanseramme for norsk kultur, men når skolen skal undervise i dette, mener hun det er bedre pedagogisk sett å begynne med kulturen, for deretter å trekke inn de relevante kristne referansene.

Sandvig bruker Henrik Ibsens Peer Gynt som eksempel. Hun har ikke noe tro på at elever i ungdomsskolen vil vil huske bibelhistoriene fra småskolen når de skal analysere Ibsens verk.

- Jeg tror mye mer på det omvendte: Les teksten, og gå så til de litterære kildene, som Bibelen, skriver Sandvig.

Les Sandvigs innlegg her

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.