Bente Sandvig (t.v.) slår fast overfor Hadia Tajik (t.h.) at norskhet ikke bestemmes av hvorvidt du sender barnet ditt til gudstjeneste i et trossamfunn du selv ikke er medlem av.

- Et lite mindretall går i kirken på julaften

- Gjennom medieoppslag hver jul, ser det ut som om alle går i kirken. Men dette er langt fra realiteten, skriver Bente Sandvig i et svar til Aps Hadia Tajik.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.10.2010 kl 09:44

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) gikk den 20.10. ut i Fritanke.no og slo fast at foreldre som søker fritak fra skolegudstjeneste for sine barn, risikerer å påføre dem "religiøs inkompetanse".

- Det å gå i kirken før jul er såpass vanlig blant nordmenn, at disse barna nektes innsikt i vanlige tradisjoner, sier Tajik.

Svarer Tajik

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig har nå svart Tajik i et leserinnlegg i Fritanke.no. Hun avviser på det sterkeste at det er "veldig vanlig" å gå i kirken på julaften.

Hun trekker fram en ny undersøkelse fra KIFO som viser at bare 15 prosent av medlemmene i Den norske kirke går i kirken på julaften.

- Kirkegang er altså ikke så veldig norsk. De fleste nordmenn ser ut til å forstå hva det innebærer å være norsk uten kirkens hjelp. Kirken er og skal være et fellesskap av troende, ikke en norsk identitetsmarkør for alle borgere, konstaterer Sandvig.

Alvorlig nedvurdering av kirkens forståelse

Sandvig peker også at det er en alvorlig nedvurdering av Den norske kirkes egen forståelse av de kirkelige ritualer å hevde at en gudstjeneste er nøytral, objektiv, eller ikke forkynnende på den ene eller andre måten.

Også Sandvig mener kristendommen er en viktig referanseramme for norsk kultur, men når skolen skal undervise i dette, mener hun det er bedre pedagogisk sett å begynne med kulturen, for deretter å trekke inn de relevante kristne referansene.

Sandvig bruker Henrik Ibsens Peer Gynt som eksempel. Hun har ikke noe tro på at elever i ungdomsskolen vil vil huske bibelhistoriene fra småskolen når de skal analysere Ibsens verk.

- Jeg tror mye mer på det omvendte: Les teksten, og gå så til de litterære kildene, som Bibelen, skriver Sandvig.

Les Sandvigs innlegg her

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse