Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Øystein Garnes Brun (t.h.) håper saken vekker internasjonal oppmerksomhet.
 Foto: Til høyre: Silje Marie Robinson

Øystein Garnes Brun (t.h.) håper saken vekker internasjonal oppmerksomhet. Foto: Til høyre: Silje Marie Robinson

Et brutalt islamsk regime truer med å drepe kunstnere, men ingen bryr seg?

– Prinsippene bør være de samme uansett om du er samfunnsaktivist, poet eller spiller hardrock, sier Øystein Garnes Brun i Borknagar.

Publisert:

Sist oppdatert: 16.02.2016 kl 14:05

Før helga ble det kjent at to medlemmer fra det iranske metalbandet Confess skal stå i fare for å bli henrettet i Iran. Det er den amerikanske radioverten Trev McKendry som skal ha blitt varslet om dette etter å ha hatt kontakt med bandet over internett i en tid.

Hvis de to bandmedlemmene blir kjent skyldig i blasfemi, antireligiøsitet og ateisme risikerer de dødsstraff under de strenge islamske lovene i Iran, heter det ifølge McKendrys kilde i Iran. Hvis man tar en titt på videoene til bandet, og hva sangene heter, ligger de dårlig an.

En av låtene deres heter «I’m your God now!».

Håper folk ser forbi at de spiller hardrock

Øystein Garnes Brun er varamedlem i Human-Etisk Forbunds hovedstyre og gitarist i metalbandet Borknagar. Han synes det er rart at en slik sak ikke har blitt plukket opp av de store mediene i løpet av helga. Det har stort sett vært veldig stille.

– Jeg har plukket opp saken fra metalsider på nettet jeg følger med på. Saken er veldig drøy. Her blir mennesker, ifølge kildene, fengslet og truet med dødsstraff av et brutalt islamsk regime på grunn av sine ytringer og kunstneriske uttrykk. I mitt hode burde det tilfredsstille alle kriterier for hva som blir store saker, sier han.

Garnes Brun håper det ikke er heavy metal og hardrock som kunstform som er årsaken til at saken har fått så liten oppmerksomhet så langt.

– Prinsippene er de samme uansett om du er samfunnsaktivist, poet eller spiller hardrock. Det handler om å få uttrykke seg som man vil uten frykt for represalier, og i hvert fall uten frykt for å bli drept. Vi kan ikke akseptere at Iran oppfører seg på den måten. Jeg håper folk våkner og at dette fører til massive protester, sier han.

Politisk oppmykning, men flere dødsdommer

Fritanke.no har vært i kontakt med Amnesty Norge. De kjenner ikke til saken ennå.

Det gjør imidlertid Mahmood Amiry-Moghadam. Han er bosatt i Norge og kjemper for menneskerettigheter i Iran blant annet ved hjelp av nettstedet Iran Human Rights.

Han advarer Norge mot å tro at alt har blitt så mye bedre i Iran, bare fordi sanksjonene er lettet og det politiske klimaet mellom vesten og Iran har blitt bedre.

– Det er ikke mange land i verden som føler seg truet av musikk, men Iran er ett av dem. Denne saken viser tydelig hva slags regime vi har med å gjøre. Når det gjelder menneskerettigheter har det blitt verre. 2015 ble et nytt toppår for dødsdommer.

Amiry-Moghadam håper Norge kan bruke den posisjonen de er i ferd med å få som handelspartner til å presse Iran på menneskerettigheter.

– Norge må vite hvordan regimet holder på. Det er selvsagt ikke akseptabelt å straffe noen for å spille musikk, sier han.

– Tror du bandmedlemmene blir henrettet?

– Det er vanskelig å si. Regimet er veldig uforutsigbart. Det er uten tvil en stor fare for det. De er tiltalt for ting som kan gi dødsstraff. Men samtidig kan regimet plutselig bestemme seg for at de vil være «snille», og så får de «bare» 15 år i fengsel eller noe. Det er selvsagt også helt uakseptabelt, sier han.

– Internasjonal oppmerksomhet kan være avgjørende

Amiry-Moghadam bruker saken til Mohsen Amir-Aslani som eksempel på hvordan det kan gå. Aslani ble hengt for kjetteri i 2014, selv om de fleste trodde han ikke ville bli henrettet.

– Det er veldig uoversiktlig. Det kan fort bli avgjørende hvor mye internasjonal oppmerksomhet saken får. Jo mer oppmerksomhet, jo vanskeligere blir det for Iran å felle dødsdom. Hensikten deres er å skremme. Hvis de ser at de kan oppnå avskrekking uten å dømme til døden, kan det fort bli resultatet, sier han.

Troverdige kilder

Amnesty Norge sier til Fritanke.no at deres Iran-kontor i London ikke har funnet noe om historien i iranske medier, men Amiry-Moghadam sier at han har troverdige kilder på at historien stemmer.

– Jeg har sjekket opp historien via mine kontakter, og den bekreftes av gode kilder i Iran. Det er ikke alltid mediene skriver om slikt, fordi de da risikerer at saken får oppmerksomhet i utlandet, sier han.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus