Er vi norske nok?

Mange barn må sitte alene igjen på skolen mens vennene er i kirken. FOTO: Scanpix/Microstock

Er vi norske nok?

- julehistorier fra virkeligheten

Vi er norske, men ikke kristne. Er vi da norske nok? Det spør en mor etter å blitt belært om den «kristne kulturarven» og til slutt blitt presset til å sende datteren i kirken. Vi har samlet noen historier.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.12.2013 kl 14:51

Hva er det egentlig som skjer der ute, på bakken, når landets skoler og barnehager skal hjelpe Den norske kirke med å fylle opp landets gudshus nå i tiden før jul?

Fritanke.no har spurt medlemmer i Human-Etisk Forbund om å sende oss historier fra virkeligheten.

Den lengste svaret kommer fra en mor som fikk beskjed om at datteren kunne vente utenfor kirken mens de andre var inne, fordi de ikke hadde kapasitet til å arrangere noe alternativ. Hun ble også belært om den «kristne kulturarven» og møtte generelt lite forståelse.

Du kan lese morens historie øverst i faktaboksen til høyre. >>

Øving i skoletida

Det er ikke bare skolegudstjenesten som er tema for de beretningene vi har fått. På mange skoler er det vanlig å legge også øving til skolegudstjenesten inn i skoletida. Til tross for at slike øvinger er svært vanlige, har ikke staten så langt forholdt seg til dette prinsipielt.

Det meste tyder imidlertid på at det er fritaksrett fra slike øvinger, og at skolen plikter å arrangere et likeverdig alternativ. Fylkesmannen i Hordaland har nylig presisert overfor Bergen kommune hvilke regler som gjelder.

«Hans lave status i klassen ble ikke bedre»

Flere av innspillene vi har fått handler om øving til skolegudstjeneste. En innsender forteller at klassen til vedkommendes barn (4. trinn) har fått ekstra ansvar for julegudstjenesten og at det derfor følger en del øving med på kjøpet.

Her er noen klipp fra ukeplanen på den aktuelle skolen:

  • «Vekelekse: Øv på songane til julegudstenesta som skal vera i kyrkja torsdag 19.desember»
  • «4.trinn skal ha ansvaret for julegudstenesta i kyrkja dette året. Det er derfor viktig at dei kan songane godt».

Øving til kirkegang i skoletida finner vi også i denne historien.

  • «Klassen til min sønn fikk "ansvaret" for å gjennomføre en gudstjeneste i kirka. De var altså delaktig i å levere innholdet. De øvde i skoletida, og de gjennomførte i skoletida. Vi reserverte oss, men det var trist for sønnen vår fordi så mye foregikk i skoletida. Hans lave status i klassen ble ikke bedre av at han ikke deltok i disse fellesskapsaktivitetene. Klager ble blåst vekk og nærmest ledd av.»

Barn vil være med vennene sine

Presset for å delta i gudstjeneste og andre kirkearrangement kommer ofte fra barna selv, etter at skolen eller barnehagen har skapt en forventning om at «alle skal».

  • Sønnen min fikk invitasjon til overnatting i kirken i ranselposten. En slik invitasjon skaper en forventning om deltakelse som aldri ville oppstått hvis det var en invitasjon som kom i min postkasse og som jeg selv kunne tatt stilling til. Slik jeg forsto det da var dette en fast tradisjon, og derfor greit.

Les historien til en forelder som ikke orket å stå imot presset i historie 2 i faktaboksen til høyre. >>

Noen ser seg nødt til å ta seg fri fra jobben for at barnet deres ikke skal føle seg utenfor.

  • Jeg har sett meg nødt til å ta fri fra jobben for å ta våre barn ut av barnehagen de dagene det er gudstjenester, slik at ingen skal spørre min datter hvorfor hun ikke er med.

I mange tilfeller er informasjonen mangelfull:

  • Jeg har ei datter i barnehage på ett år. 1. desember var de i kirka. Vi fikk ingen oppslag om dette, heller noen lapp. Informasjonen sto kun på nettsidene, som krever at man aktivt skaffer seg informasjonen selv.

Et HEF-medlem i Nord-Trøndelag forteller at hennes barn måtte være igjen på skolen og rydde etter en felles julefest fordi alle de andre barna skulle i kirken.

– Er rydding etter de andre et likeverdig alternativ? spør hun opprørt.

«Krybbevandring»

Et annet fenomen som er i ferd med å bre om seg er såkalte "vandringer" til kirken, i forbindelse med jul (krybbevandring), påske (påskevandring), og pinse (pinsevandring). Dette kommer i tillegg til de vanlige gudstjenestene som mange skoler og barnehager deltar på.

Hensikten med "vandringene" ser ut til å være å få barn til å komme til kirken slik at de kan lære om kristendommens budskap i forbindelse med disse høytidene, gjerne med litt innlagt kos som gløgg og boller og fakkeltog til og fra.

Et søk på ordet på Google gir over 18.000 treff på ordet «Krybbevandring». Mange av treffene er på ukeplaner til barnehager som "vandrer" med barna til den lokale kirken.

– Jeg er grunnleggende skeptisk til denne «krybbevandringen», og vår skole tilbyr alternativ undervisning. Men samtidig får vi vite at "ingen" pleier å be om det, fordi det er en dramatisering - i kirken. Det er flere som ber om fritak fra selve gudstjenesten, skriver en innsender.

*Se Human-Etisk Forbunds spørsmål og svar om jul og julegudstjenester her

Se bildet større

Slik ønsket den kommunale Klokkarvik barnehage velkommen til krybbevandring i 2011. Ingen informasjon om fritaksmulighet her. I år ble krybbevandringen gjennomført sist mandag.

Se bildet større

Slik inviterer Eidsvåg kirke i Bergen til krybbevandring.

Se bildet større

I dag har Vårt Land en sak om at 7 av 10 ifølge en undersøkelse vil ha skolegudstjenester hvis det også tilbys et likeverdig alternativ. Men fungerer det på denne måten i virkeligheten? Kommentarene og historiene er i ferd med å komme inn på Facebook-gruppa til Human-Etisk Forbund.

Faktaboks

HISTORIE 1:

"Både min datter og jeg begynte å gråte"

Da min eldste datter var 4 år skulle barnehagen i kirken på gudstjeneste. Jeg ga beskjed i barnehagen dagen før at hun ikke skulle i kirken. Jeg fikk da til svar at de ikke hadde personale til å være igjen i barnehagen og at de som var muslimer pleide å holde barna sine hjemme.

Da kjente jeg at jeg ble sint. Jeg svarte at de var forpliktet til å ha et alternativ. Svaret jeg fikk var at «barna mine ikke hadde vondt av å gå i kirken». Alternativet de ga meg var at de tok henne med i kirken, men at hun måtte vente utenfor. Ikke ute i vinterkulda, men utenfor selve kirkerommet.

Hva slags signal sender man da til små barn? Er det greit å gjøre det på denne måten spurte jeg? Da fikk jeg klar beskjed om at Norge er et kristent land og at vi måtte ta vare på kulturarven.

Nå var jeg ikke lenger sint, jeg var rett og slett eitrende forbanna og sa at det finnes andre ting som også er vår kulturarv. Norrøn mytologi f.eks. men vi slakter ikke fugl og fisk i barnehagen fordi det er vår kulturarv, så hvorfor skal vi gå i kirken. Etter dette fortsatte denne assistenten å understreke at disse gudstjenestene er barnevennlige osv. Jeg ga opp diskusjonen og gikk i bilen med begge døtrene mine.

Nå skulle jeg altså fortelle min datter at hun ikke fikk være med de andre inn på gudstjenesten. Jeg svelget hardt og begynte å forklare. Det viste seg at de ansatte allerede hadde hatt en prat med barna om hvor viktig det var at de gikk samlet og var sammen, så når jeg sa at hun ikke skulle være sammen med de andre så begynte min datter å gråte. Jeg fikk vondt i magen og tenkte hva gjør jeg nå, det endte med at jeg selv også begynte å gråte og følte liksom at jeg ikke helt hadde noen løsning.

Min mann og jeg diskuterte hva vi skulle gjøre og kom fram til at jeg ga beskjed til min sjef at jeg tok noen timer avspasering og holdt barna mine hjemme. Da jeg om morgenen ringte og ga beskjed om dette, faktisk til samme assistent som dagen før, ble de ganske overrasket. Jeg tror rett og slett ikke hun skjønte hvor viktig dette er for meg. Jeg vil jo helst at mine barn skal vokse opp uten tilhørighet til noen religion, men det er jo viktig å lære om dem. Dette ble selvsagt tatt opp med styrer i barnehagen og ordnet opp i delvis.

Jeg sier delvis fordi året etter var min datter i 5 års koret, som alle de andre på siste året i barnehagen. En av deres opptredener er naturlig nok på denne gudstjenesten. Igjen måtte jeg ta stilling til om dette var greit. Både min datter og jeg elsker å synge, så dette ble for vanskelig. Jeg lot henne gå for ellers måtte jeg brukt to fridager på å holde henne hjemme, siden de jo også hadde en øvingsdag i kirken.

Det er tragisk at det skal være slik, alle kommunale skoler og barnehager er jo forpliktet til å ha et alternativ, men når man har et kor som skal opptre så ble det en utfordring som rett og slett ble for vanskelig. Sånn skal ikke jeg som foreldre ha det, at jeg sitter med en følelse av at jeg stigmatiserer mitt eget barn. Vi er norske, men ikke kristne. Er vi da norske nok?

----------------
HISTORIE 2:

Presset til å delta

Vår eldste datter begynte på skolen nå i høst, og vi har snakket med rektor om dette på forhånd. Det viser seg at kontaktlærer er kristen, og i følge vår 6-åring så har hun meddelt at hun tror på gud og jesus i skoletiden.

Det har tydeligvis vært snakk om den O store julegudstjenesten også, som er «såååå morsom», og hvor de skal få lov til å «kle seg ut og kose seg i den flotte kirka vi har». Da vi sa til vår datter at hun ikke skulle bli med i kirken, men heller kose seg på skolen, brast hun i gråt. Det var med tungt hjerte vi la fritak-lappen i sekken hennes, men hadde jo håpet flere benyttet seg av muligheten til fritak.

I går fikk jeg midlertid høre at det er "nesten ingen" som blir igjen på skolen (i de årene det hadde vært), og at det ikke var noen fra første klasse. «De aller fleste foreldre, lærere og elever slutter opp om denne koselige tradisjonen. Dere må huske på at vi drar tidlig, og kommer ikke tilbake før sent på dagen, så det blir mange timer på skolen for deres datter», sa en lærer, selvsagt med et "forståelsesfullt" smil om munnen.

Vi har prøvd å fortelle at det er veldig vanskelig for oss å be om fritak for vår datter, når hun har lyst til å delta, for hun synes jo det bare høres morsomt ut. Og det at hun kanskje blir den eneste igjen på skolen er jo absolutt ikke en ønskesituasjon. Vi ender nok dermed opp med å la henne dra sammen med resten av ungene på skolen, for å forhindre at hun blir skuffet og lei seg, og ikke minst at hun skal slippe å høre noe fra de andre ungene.

Flere foreldre er enig med oss, men synes det er vanskelig å ta ut barnet. Andre er enig, men ser ikke problemet med å dra i gudstjeneste i skoletiden.

Siste nytt i Nyheter

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!