For de som er i stand til å tyde gotisk skrift: I dette stortingsreferatet fra 1821 begrunner Fredrik Meltzer hvorfor det norske flagget bør ha et kors.

Er korset i flagget kristent eller ikke?

Vi har funnet fram argumentasjonen til det norske flaggets far, Fredrik Meltzer, fra stortingsbehandlingen i 1821.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.05.2015 kl 15:19

Er korset i det norske flagget et uttrykk for kristendom eller ikke?

HEFs Kristin Mile mener at det ikke er det, mens 37 jurister fra The Becket Fund for Religious Liberty er uenig.

Nå kan selvsagt enhver tolke dette som man vil, men hvis vi skal lytte til hva flaggets far, Fredrik Meltzer, sa da Stortinget behandlet flaggsaken for første gang i 1821, så nevner han ikke "den kristne kulturarven" med et ord.

For å unngå forveksling med signalflagg

Den 4. mai 1821 diskuterte Stortinget hvordan Norges handelsflagg skulle se ut. Norge var i union med Sverige, men ønsket seg et eget handelsflagg til skip i utenriksfart. Det handelsflagget Stortinget bestemte seg for i 1821, ble videreført da Stortinget vedtok det norske statsflagget i 1898.

Representanten Fredrik Meltzer fra Bergen har blitt stående som flaggets far. Det var han som foreslo utformingen på det som til slutt ble det norske flagget - et mørkeblått kors på hvit bunn med fire røde kvadranter.

Men hvorfor ønsket Meltzer seg et flagg med kors? For å finne ut mer om det, har Fritanke.no funnet fram Fredrik Meltzers stortingstale fra 1821. Det Meltzer sier om korset her, er som følger:

"Korset er et saa gammelt og almindeligt Flag-Mærke for de nordiske Nationer- Svenske, Danske, Engellændere og Russer, at jeg skulde formene det rettest ikke at afvige derfra, men beholde det, af hvilkesomhelst Farver vort Flag end blev sammensat.

Et Flag, kun deelt i 4 Quadrater uden Kors, har desuden, som det synes, for megen Lighed med de brugelige Signalflag."

Det er altså slektskapet til det svenske, danske, engelske og daværende russiske flagget som var hovedargumentet til Meltzer. I tillegg mente han at det kunne være nyttig med et kors i flagget for å unngå forveksling med signalflaggene som var i bruk i sjøfarten på den tiden.

Bispestolene har minst av alle med handelsflagget å gjøre

Lenger ut i stortingsinnlegget diskuterer Meltzer hvorvidt flagget bør symbolisere den regionale inndelingen av landet på en eller annen måte.

Meltzer er imot dette, men trekker likevel fram ulike alternativer til inndeling. Av disse mener han at den kirkelige inndelingen er den minst aktuelle:

... og da disse Inddelinger ere flere, skulde jeg formene at Valget af den geistelige er det mindste heldige, saasom Gesitligheden eller de 5 Bispestole mindst af alle have med Coffardie-Flagget at gjøre.

Meltzer mener trolig med dette er at kirken ikke har noe med sjøfart å gjøre, og at det dermed er minst riktig av alt å sette inn symboler for de fem bispedømmene i handelsflagget (Coffardie-Flagget).

Barn av opplysningstiden

At det norske flagget har en rent sekulær begrunnelse, bekreftes også av historieprofessor og flaggekspert Ole Kristian Grimnes.

- Politikerne på den tiden var barn av opplysningstiden, og brukte utelukkende historiske argumenter for at flagget skulle ha et kors. Det var ikke religionen som var viktig da Stortinget i 1821 vedtok hvordan det norske flagget skal se ut, sa han til Fritanke.no i juni.

Takk til Knut Anders Berg for dypdykk i gamle stortingsreferater.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon