Er ateisme egentlig en religion?

Humanistisk salong går av stabelen neste tirsdag. 20.5. kl. 19. Stedet er Spasibar i St.Olavsgt. 32 i Oslo.

Er ateisme egentlig en religion?

#Tirsdag i neste uke, den 20. mai, arrangerer HEF Humanistisk salong i Oslo. - Målet er å stille store spørsmål og ha det moro, sier ideologirådgiver ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.05.2008 kl 12:29

Tirsdag i neste uke, den 20. mai, arrangerer HEF Humanistisk salong i Oslo. - Målet er å stille store spørsmål og ha det moro, sier ideologirådgiver i HEF, Didrik Søderlind.

Tekst: Even Gran
Publisert: 15.5.2008

Den 20. mai har hovedstadens humanister mulighet til å bli utfordret av spørsmål som "er ateisme egentlig en religion", "kan ateister ha religiøse følelser", og "er det egentlig noen forskjell på kristne og ikke-kristne".

- Hensikten er først og fremst å ha det moro. Jeg tilhører de som synes livssyn er det mest interessante i verden, så dette gleder jeg meg til, sier Didrik Søderlind. Han er ideologirådgiver i Human-Etisk Forbund.

Søderlind mistenker at humanister ikke har noe dårligerere åndsliv enn religiøse, men åpner for at han kan ta feil.

- Det er jo dette vi skal prøve å finne ut i Humanistisk salong, sier han.

- En del ateister vil sikkert bli provosert over antydninger om at de også er "religiøse". Prøver dere bevisst å provosere?

- Vi vil selvsagt provosere så mange som mulig til å komme, og problemstillingene er selvsagt satt på spissen. Hvorvidt en ateist kan sies å være "religiøs" kommer selvsagt an på hvordan man definerer religion. Her er det store forskjeller. I USA finnes det ateistgrupper som selv velger å kalle seg religiøse, samtidig som det her i Norge finnes troende som vegrer seg for å bli kalt "religiøs", sier Søderlind.

Han legger til at vi i Norge har en tradisjon for å tolke de "store følelsene" som et uttrykk for religion.

- Dette er ikke uten videre rimelig, mener Søderlind. Han tror ateister også kan ha "religiøse opplevelser", uten at dette trenger å ha noe som helst med det overnaturlige å gjøre.

18-årsgrense
I første Humanistisk salong, vil Stian Aarebrot
møte Dag O. Hessen til debatt.

Aarebrot er teolog, gitarist i goth-bandet The Crest og tilknyttet menigheten Subchurch, mens Hessen er biolog, professor ved Universet i Oslo, og uttalt ateist og humanist. Debatten blir sekundert av Hans Stifoss-Hansen. Han er direktør for KIFO, Stiftelsen kirkeforskning.

Tiden er tirsdag 20. mai kl. 19, og stedet er Spasibar i St. Olavs gate 32, Oslo. Arrangementet er åpen for alle over 18 år. Aldersgrensen skyldes at det er alkoholservering inne på Spasibar.

Neste gang vil Humanistisk salong sannsynligvis handle om nyateistme, forteller Didrik Søderlind.

Les mer om arrangementet her

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.