På kommunenes nettsider presenteres gjerne familieverntilbudet som livssynsnøytralt, som her på nettsidene til Karmøy kommune. Men i realiteten sendes folk til et kontor som eies av kirken (innfelt).

En tredel av alle familievernkontor er kirkelige

Ryker du uklar med partneren din og trenger familierådgiving, vil du i en tredel av landets kommuner sendes til et kirkelig familievernkontor.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.09.2011 kl 15:02

De kirkelige familievernkontorene er eneste offentlige familierådgivingstilbud i rundt en tredel av landets kommuner. Kun noen få steder, for eksempel i Oslo, har innbyggerne et valg mellom et offentlig og et kirkelig familieverntilbud.

Alle de kirkelige familievernkontorene arbeider på oppdrag fra den statlige Barne-, ungdoms- og familietatenen, Bufetat. Det er de som har det faglige ansvaret. De kirkelige familievernkontorene fungerer som en ideell organisasjon som tilbyr en tjeneste på vegne av det offentlige.

"Diakoni er evangeliet i handling"

I april i år ble de fleste kirkelige familievernkontorene samlet i en stiftelse; Stiftelsen Kirkens familievern. I vedtektene kan vi lese at stiftelsen er en selvstendig diakonal institusjon innen Den norske kirke, samt at Kirkens familievern ”sammen med Den norske kirkes organer skal fremme tiltak som bidrar til å virkeliggjøre kirkens diakonale oppdrag”.

Og hva er så diakoni? Den norske kirkes definisjon finner vi i Plan for diakoni som ble vedtatt av Kirkemøtet i 2007. Her defineres begrepet som følger: ”Diakonien er kyrkja si omsorgsteneste. Den er evangeliet i handling og blir uttrykt gjennom nestekjærleik, inkluderande fellesskap, vern om skaparverket og kampen for rettferd.”

– Diakoni handler om nestekjærlighet

På tross av dette, avviser direktør i Stiftelsen Kirkens Familievern, Benita Christensen, at Kirkens familievern har et mål om å spre kristendommen på noen måte.

– For oss handler diakoni om å se mennesker, møte medmennesker på deres egne premisser og se utsatte grupper. Det handler om nestekjærlighet, og det er ingenting som tyder på at vi utøver familievern på noen annen måte enn de offentlige familievernkontorene, sier hun.

– Hvis for eksempel et par kommer til dere for å få råd om abort, kan det da tenkes at dere i større grad enn de offentlige kontorene vil råde paret til å unngå abort, i tråd med kristen etikk?

– Nei, det er ingenting som tyder på at det er noen slike skjevheter. Vi yter i innhold de samme tjenestene som de offentlige familievernkontorene, noe som er en naturlig følge av at vi har samme oppdragsgiver, nemlig Bufetat. Tilknytningen til kirken har ingenting å si for det faglige innholdet i omsorgen vi yter, sier Christensen.

– Tilknytningen til kirken har ingenting å si for det faglige innholdet i omsorgen vi yter.

– Hva gjør dere hvis staten plutselig bestemmer seg for at all familierådgiving skal legges direkte under Bufetat?

– Det vil vi selvsagt protestere på. Og det av to grunner. For det første har vi et historisk eierskapsforhold til familievernkontorene våre. Men den viktigste grunnen er at det offentlige ikke bør bli enerådende på et slikt område. Det er sunt at ideelle organisasjoner som oss har ansvaret for deler av vårt felles velferdstilbud, på oppdrag fra det offentlige. Det er viktig med ideelle aktører for å sikre nytenkning og fleksibilitet. Det er også klart uttrykt fra statens side, også nå under den rødgrønne regjeringen, sier hun.

Christensen har aldri hørt noen som har protestert over å ha blitt sendt til en kirkelig instans når de har hatt samlivsproblemer.

Hun forteller også at Rokkansenteret i 2009 ga ut en rapport som ikke fant noen systematiske forskjeller i tilbudet som gies av de kirkelige og offentlige familievernkontorene.

– Personalansvaret er eneste forskjell

Dette bildet bekreftes av det offentlige. Fritanke.no har snakket med Sverre Shetelig, avdelingsdirektør for familievern i Bufetat region øst. Han avviser, i likhet med Christensen, at det er noen systematiske forskjeller mellom de kirkelige og de offentlige familievernkontorene.

– Det er Bufetat som har det faglige ansvaret for begge. Det eneste som skiller de kirkelige kontorene fra oss, er i grunnen hvem som har personalansvaret for de ansatte, sier Shetelig.

Han forteller videre om ulike skiftninger som har vært på denne fronten de siste årene. Blant annet har to kirkelige familievernkontorer i region øst på eget initiativ blitt overført til det offentlige, mens fylkestinget i Sør-Trøndelag, før staten overtok ansvaret for familievern i 2004, vedtok å overføre det offentlige familievernkontoret til kirken.

– Det er noen bevegelser fram og tilbake, men fordelingen mellom en tredel kirkelig og to tredeler offentlig holder seg ganske stabil, sier han.

Så hva er så årsaken til at Den norske kirke er så sterkt inne i et offentlig velferdstilbud som dette? Jo, det handler i stor grad om tradisjon. Det var kirken som startet de første familievernkontorene, ut fra et ønske om å yte nestekjærlighet og omsorg. Så kom det offentlige til etter hvert, men de måtte da bevege seg inn på et område som allerede var dominert av kirken.

– Vi må ikke glemme at det var kirken som startet med dette. Slik sett var de forut for sin tid, sier Sverre Shetelig.

Problematisk at det eneste tilbudet er kirkelig

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, synes ikke det er greit at det eneste offentlige familieverntilbudet i en tredel av landets kommuner er kirkelig.

– Disse kontorene utfører lovpålagte, offentlige oppgaver slik som obligatorisk mekling ved skilsmisse. En slik tjeneste bør være livssynsnøytral, og det kan et kontor tilknyttet kirken aldri bli, sier Sandvig.

Hun tviler ikke på at tjenestene som utføres av de kirkelige kontorene er like gode som ved de offentlige, men synes likevel det hele er problematisk.

– Jeg har ikke noe imot supplement til de offentlige tilbudene, men da er forutsetningen at de ideelle organisasjonene tilbyr nettopp et supplement. Her blir det kirkelige kontoret for svært mange det eneste offentlige tilbudet, og slik kan vi ikke ha det. Tenk deg at du skal til tvungen mekling ved skilsmisse, og så sender staten deg til "kirkens familievernkontor". Det sier seg selv at dette kan oppleves som problematisk for mange, sier hun.

Sandvig synes det offentlige bør drive disse kontorene selv, over hele Norge. Så får eventuelt kirken og andre ha et tilbud ved siden av hvis de ønsker det.

– Men det var jo kirken som startet med dette da?

– Javisst, og slik er det med en masse andre ting også. Men tidene forandrer seg. Vi har fått et mer sammensatt samfunn enn før, der kirken ikke lenger kan ha rollen som felles og enerådende. De må derfor finne seg i å ta ett skritt tilbake og bli sett på som ett trossamfunn blant mange, sier Bente Sandvig.

– Er dette noe HEF jobber med å få endret?

– Vi arbeider ut fra et prinsipp om at den offentlige førstelinjetjenesten skal være livssynsnøytral, og dette er selvsagt en av flere ting som kolliderer med dette prinsippet. Vi jobber nå med å utrede vårt eget omsorgsarbeid, og da er dette bli en naturlig del av det som vi etterhvert kommer til å spille inn overfor de politiske partiene, sier Sandvig.

Hun spør seg også hvorfor det er så viktig for kirken å drive familievernkontor, hvis innholdet skal være identisk med det offentlige tilbudet.

– Er det ikke da bedre at det offentlige bare tar over? undrer Sandvig.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon