- En klar dom, tross dissens

Informerende og orienterende, men fritt for forkynnelse, mener SMR at KRL-faget må bli.

- En klar dom, tross dissens

#Senter for menneskrettigheter mener Norge nå må endre KRL-faget. - Dette er en klar dom som går såpass i dybden at den er relevant også for dagens fa...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.06.2007 kl 15:38

Senter for menneskrettigheter mener Norge nå må endre KRL-faget. - Dette er en klar dom som går såpass i dybden at den er relevant også for dagens fag, sier Njål Høstmælingen ved senteret.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 29.6.2007

I sin kommentar til dagens KRL-dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen vektlegger Norsk senter for menneskrettigheter (SMR) at KRL-faget nå må endres.

- Den beste løsningen er et KRL-fag som har en slik karakter at det virker informerende og orienterende, men samtidig er fritt for forkynnelses- og trospress. Verken helt eller delvis fritak tilbyr permanente løsninger, men skaper nye problemer, mener senterets direktør, Geir Ulfstein.

- En klar dom
Menneskerettighetsekspert ved SMR, Njål Høstmælingen, sier dette er en klar dom, tross den sterke dissensen.

- Det som er flott med dommen er at den både vurderer faget slik det var i 1997 og 2001 samtidig som den går såpass i dybden at den er relevant også for dagens fag, sier han.

- Det er viktig å få fram at denne prøvningen har vært ganske teoretisk. Det er mange forhold ved KRL-faget som kunne blitt vurdert menneskerettslig, men som ikke er blitt gjenstand for vurdering i denne saken. Man kunne for eksempel sett på en konkret skolesituasjon hvor en jødisk gutt må forlate klasserommet i en periode bare fordi han er jødisk, eller en situasjon der skolen ikke har informert godt nok om undervisningen til at foreldrene kan ta barna ut når de ønsker.

- Hva må Norge gjøre nå?

- Egentlig trenger ikke Norge gjøre noen ting, utover å betale omkostninger slik dommen krever. Dommen er falt mellom saksøkerforeldrene og Norge, og er strengt tatt et forhold mellom dem. Men i virkelighetens verden vil norske myndigheter måtte gjøre mer. De må forholde seg til om den er aktuell for faget også i dag. Det betyr at de enten må endre faget eller fritaksordningen. Det kan de gjøre ved å la fritaksordningen bli enda enklere å praktisere, for eksempel ved å gi generelt fritak eller at all omstridt undervisning samles i bolker, for eksempel all salmesang og tegning på fredager.

- Hva tror du Norge kommer til å gjøre?

- Jeg tror for det første at Norge vil si at dette er en dom som gjelder forhold et stykke tilbake i tid, og dermed dempe forventingene til myndighetene. Men så tror jeg de vil gjøre endringer for å vise at man gjør noe, men hvor lang de vil gå har jeg ingen formening om. Det kan tenkes at de for eksempel kutter ned på mengden kristendom, eller at de endrer loven fra å skulle gi "grundig kjennskap" i kristendom til bare "kjennskap". Det er fagets oppbygning og innhold som fører til krenkelse - pakken av innhold og fritaksmulighet.

- Dommen synes ganske samstemt i forhold til FN-komiteens uttalelse?

- Ja, og det er både flertallet og mindretallet opptatt av. Mindretallet bruker ganske mye plass på å si at deres synspunkt ikke er i strid med FN-komiteens uttalelse, fordi EMD-saken er smalere. Flertallet i saken går inn og ser på fritaket og hvordan det fungerer i detalj, mens mindretallet mener de ikke er kompetente til det. Det var ikke uventet. På den annen side var det ikke veldig mye som skulle til for at det skulle ha vendt seg andre veien.

- Er du overrasket over dommen?

- Nei, men jeg er overrasket over at dissensen var så kraftig. Jeg hadde regnet med at flere dommere ville følge FN-komiteen.

- Det er kanskje ikke overraskende at den norske dommeren tilhørte mindretallet?

- Det er faren med hele systemet. Jeg har ikke gått systematisk i gjennom dette, men det kan ofte se ut som nasjonale dommere har litt vel stor forståelse for egne lands myndigheter. Jeg sier ikke at man dømmer på en bestemt måte fordi det er ens eget land, men det kan handle om at man kjenner situasjonen, er rekruttert gjennom statlige kanaler og har hatt nær kontakt med myndighetene hele veien. Men ordningen med nasjonale dommere har også sine positive sider, for eksempel at man kan forhindre rene misforståelser.

- Har det noen betydning for dommen at det er så sterk dissens?

- Både ja og nei. En enstemmig dom er et klarere signal om at det er en krenkelse, men samtidig vil denne dommen være retningsgivende for tilsvarende saker seinere i EMD. Det spiller også inn at dissensen i særlig grad knytter seg til hva domstolen har kompetanse til å prøve og ikke.

Siste nytt i Nyheter

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!