Litt uvant til å begynne med, men gøy etterhvert, mente barna. Foto: Adam Stirling

Filosofisk samtale for foreldre og barn:

En humanistisk søndagsskole?

– Dette er et tilbud jeg har savnet, uten å vite at det het filosofi for barn, sa Helen Storstenvik, entusiastisk forelder. Human-Etisk Forbund inviterte til minikurs i filosofisk samtale.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.03.2012 kl 14:12

Søndag ettermiddag, en solfylt 18. mars, sitter seks barn i alderen 10-12 år samlet i en halvsirkel rundt filosofisk praktiker Øyvind Olsholt. Human-Etisk Forbund har invitert til et minikurs for foreldre og barn, der formålet er å lære å filosofere sammen. Nysgjerrige foreldre og andre voksne med interesse for emnet sitter lydhøre omkring halvsirkelen.

– Er det noen som vet hva det betyr å filosofere, spør Olsholt, dagens gruppeveileder. Han har femten års erfaring med filosofering med barn, og representerer Barne- og Ungdomsfilosofene.
Det blir stille rundt ham, barna kikker usikkert på hverandre.

– Har dere noen tanker om hva vi kan filosofere om, forsøker Olsholt å spørre. Når det fremdeles ikke kommer noen forslag fra de seks, foreslår filosofen et emne, og skriver det opp på en papirtavle:

– ”Bør voksne bestemme over barn?” Nå vil jeg at vi skal forsøke å svare, enten ja eller nei, og komme med en grunn for hvorfor.

– Men det går vel an å svare noe midt i mellom, at de skal bestemme bare noen ganger, foreslår et av barna.

– Sant, men i dag prøver vi å svare enten ja eller nei, og diskutere ut i fra de to mulighetene. Så, er vi enige eller ikke, og hvorfor?

– Ja, hvis barn vil spise godteri tre ganger i uka for eksempel, for da kan man få hull i tennene, svarer en gutt.

– Noe som føles bra der og da, kan få negative konsekvenser, foreslår en annen.

– Det er bra, sier Olsholt; – Vet alle hva ordet konsekvenser betyr?

Konsekvenser, godteri og vett

Flere av barna rister på hodet. I samarbeid med barna finner Olsholt en forklaring på begrepet, og fortsetter:

– Men hvorfor stopper dere ikke selv, hvis dere vet at noe får uheldige konsekvenser, som for eksempel hull i tennene?

– Fordi lysten tar over for vettet, foreslår en gutt.

– Bra. Vet alle hva vett er?

Mer hoderisting. Olsholt diskuterer betydningen av ’vett’ så alle barna er inneforstått med begrepet. Deretter kopler han ordet til ’fornuft’ og skriver ordene opp på tavla, som argumenter for ja–alternativet: foreldre bør bestemme over barn.

Gruppesamtalen med barna fortsetter i nærmere en time, før den avrundes, og barna blir spurt om hva de syntes om å samtale filosofisk.

– Det er litt uvant bare å snakke for å snakke. Uten å gjøre noe annet samtidig, som å spise middag, sier en.

– Det var litt annerledes, på skolen for eksempel snakker vi bare om skoleting, sier en annen.

Barna forsvinner ut i vårværet for lek, mens de voksne setter seg ned foran Olsholt, som minner om at målet er å bli kjent med den andres tanker. Flere av foreldrene uttrykker at de syntes det var spennende å følge med på samtalens utvikling, og at de var imponerte over de yngstes evne til både å reflektere og å holde fokus.

Å stille de riktige spørsmålene

– Første gang jeg møter en gruppe barn, liker jeg å begynne med et lukket ja–eller–nei–spørsmål. Med kontrasten ja eller nei, må vi posisjonere oss. Det tvinger fram to sider av saken, forklarer Olsholt.

– Ja, det ble interessant da begrunnelsene kom inn, sier en av foreldrene. – Da kan lukkede spørsmål som dette kan fungere godt.

– Og fordi barnas bakgrunner er forskjellige, er det viktig å forklare ord underveis, så alle kan følge samtalen. Så – posisjonering, begrunnelse og analyse av ord underveis, da får vi belyst temaet vårt. Og filosofi handler om tanker, begreper og ord, så vi må få begrepene på banen for å belyse temaet vårt, sier Olsholt.

Hans Christian Nes, filosofisk praktiker og rådgiver ved Human–Etisk Forbund, har selv mye erfaring med å filosofere med konfirmanter.

– Forutsetningen for fremdriften i samtalen er den voksnes undersøkende holdning, og hvordan du stilte undrende spørsmål, kommenterte Nes.

– Ja, en forutsetning er at barnet er interessert i å svare på den voksnes serie av spørsmål. Kommer man inn i en negativ spiral, er det vanskelig. En gjenganger er ordet ’hvorfor’, og noen pedagoger mener dette ordet kan ha en negativ klang, det kan koples til en anklage. Da får barnet et negativt forhold til ordet, og ’hvorfor’ må gjøres levende igjen – og upersonlig! For her handler det ikke om enkeltinformasjon, men om abstrakte tema, om refleksjon. Og det bør være et fundament av trygghet, at det ikke finnes noe fasitsvar, forklarer Olsvik.

Et eksperimeltelt arrangement

Hans Christian Nes minner om at dagens arrangement er et eksperiment fra Human–Etisk Forbunds side, og oppfordrer foreldrene til å komme med tilbakemeldinger.

– Klart øvelser i filosofisk samtale kan gjøres i hjemmet, men å samle en gruppe som i dag kan jo minne om en slags søndagsskole. En humanistisk søndagsskole, påpeker en av foreldrene.

– Det høres ut til at du fant dette minikurset nyttig, kommenterer Olsvik.

– Ja, jeg ser samtaleøvelser som denne nyttig for tankevirksomheten. At det ikke handler om svarene, men om metoden – om hvordan strukturere tankene sine, i motsetning til spontane innfall.

– Enkelte innen Human-Etisk Forbund mener vi skal fokusere på ungdom og voksne, men noen av oss pusler med tanken om å tilby meningsfulle aktiviteter, også for tida før konfirmasjon. Personlig mener jeg samtaler som dette ikke preger i en bestemt retning, men som legger til rette for å tenke over hva vi egentlig mener og vil, kommenterer Hans Christian Nes.

I etterkant av gruppesamtalene snakker Fritanke.no med en av mødrene som deltok, Helen Storstenvik fra Vikersund. Storstenvik er svært positiv til dagens arrangement, og håper det vil bli mulighet til å delta på noe lignende igjen.

– Det lyder nok veldig politisk korrekt, men jeg har faktisk savnet et tilbud som dette her, uten å vite at det eksisterer, og at det kalles ”filosofi for barn”. I flere år har jeg hatt vanskelig for å skjønne meg på skolens veldige fokus på reproduksjon av kunnskap, og ønsker heller at mine barn skal øve på strukturering av tanken, kritisk sans, kognitive prosesser og logisk argumentasjon, forteller Storstenvik.

De morsomme hjernecellene

Hun har kjørt fra Vikersund til Oslo med sønnen Stener, for å delta på dagens filosofiske samtale. Storstenvik ønsker at barna skal bli kjent med filosofisk, åpen og undersøkende samtale i løpet av oppveksten, og at denne type samtale også kan prege hennes egen kommunikasjon med barna.

– Logisk tenkning er et uhyre viktig verktøy for hvordan å forholde seg til ulike påstander, og til fakta eller kunnskap, kanskje ute av kontekst. Spesielt i disse internett–tider må det være sentralt å trene barna i rasjonell, undersøkende tenkning, for bedre å vurdere verden rundt seg. En nøkkel til det jeg vil diskutere med barna mine er bevissthet. Spesielt når det gjelder livssyn, forklarer Storstenvik.

Sønnen Stener (10) kommer løpende inn, andpusten etter leken. Om han syntes det var gøy med dagens gruppesamtale?

– Det var litt kjedelig først, og så ble det gøy. Egentlig liker jeg best å hoppe fra tema til tema, forteller han. – Husker du da vi snakket om hjerneceller, for eksempel?

– Da hadde vi kanskje en egen filosofisk samtale, som denne du har hatt her i dag. Og da kom vi også fram til morsomme, nye tanker sammen, påpeker moren

– Ja, det var gøy! Hjerneceller er morsomme, slår Stener fast.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon