Tror egentlig presten på Gud? Undersøkelser tyder på at ikke alle gjør det.

En av tjue prester oppga problemer med egen tro

To prosent av britiske prester er usikre på om Gud er noe mer enn en menneskelig konstruksjon. Hvordan står det til i Norge?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.11.2014 kl 21:08

På mandag la vi ut en artikkel om at to prosent av 1500 spurte prester i Church of England er usikre på om Gud er noe mer enn en menneskelig konstruksjon. 16 prosent tilsammen svarte noe annet enn kirkens offisielle linje om at det finnes en personlig Gud.

Vi henvendte oss til Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) for å høre om norske prester er stilt tilsvarende spørsmål. En slik undersøkelse finnes ikke, men KIFO sendte oss en annen undersøkelse som i det miste kaster litt lys over saken.

«Problemer med egen tro»

I en spørreundersøkelse fra 2009 ble 300 prester i tre ulike bispedømmer konfrontert med følgende problemstilling:

«Dersom du skulle vurdere å søke deg over i en annen stilling, enten som menighetsprest eller annet, uavhengig om du faktisk har søkt eller har vurdert å søke; hvilke faktorer ville du i så fall legge størst vekt på?»

Prestene kunne krysse av på en gradert skala med fem trinn, fra «ikke viktig» til «svært viktig» for ulike ting man kan tenkes å legge vekt på når man søker seg bort fra jobben som prest.

En av grunnene for å søke seg bort fra prestejobben de ble konfrontert med, var «Problemer med egen tro». 5,4 prosent av prestene krysset av for at dette er en «svært viktig» grunn hvis de skulle søke seg bort.

Ytterligere seks prosent krysset av for det nest høyeste alternativet på skalaen. Tilsammen 11,4 prosent, over én av ti, mente altså at problemer med egen tro er en enten ganske viktig eller svært viktig årsak til å søke seg bort fra presteyrket.

Det er rundt 1300 ansatte prester i Den norske kirke. Denne undersøkelsen tyder på at omtrent 70 av dem kan ha problemer med egen personlig tro.

Her er alle tallene som åpenbarte seg da 300 prester i 2009 ble konfrontert med "problemer med egen tro", som mulig grunn til å forlate presteyrket. 5,3 prosent svarte at dette ville ha vært en "svært viktig" grunn.

Undersøkelsen er behandlet i rapporten «I gode og onde dager. En undersøkelse blant norske prester» av Ann Kristin Gresaker fra 2009. Spørsmålet om prestenes problemer med egen tro er ikke drøftet i rapporten.

Ingen umiddelbare planer om å spørre

KIFO-forsker Pål Ketil Botvar avviser ikke at det kan bli aktuelt for KIFO å stille spørsmål om presters gudtro i senere undersøkelser, slik det har blitt gjort i Storbritannia.

Det er imidlertid ingen planer om å gjøre det med det første, skriver han i en epost til Fritanke.no.

Fritanke.no har skrevet en rekke saker om ikke-troende prester tidligere. I USA finnes til det et anonymt nettverk der også praktiserende ikke-troende prester deltar.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon