- Dette handler ikke om Kongens personlige tro. Det handler om hans rolle som statsoverhode. Og den bør være nøytral, sier Levi Fragell.

Dypt uenig med Kong Harald

Levi Fragell er provosert over at folk later til å ha godtatt at Kong Harald blandet seg inn i en politisk prosess og hindret religionsfrihet for seg selv og sine etterkommere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.05.2014 kl 13:23

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Faktaboks

BAKGRUNN:

Da Kong Harald fikk vite at regjeringen hadde tenkt å fjerne Grunnlovens §4 som sier at Kongen må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro, kalte han kultur og kirkeminister Trond Giske opp til Slottet.

Her ga han beskjed om han ikke ønsket denne paragrafen fjernet, og Giske aksepterte dette, melder Dagbladet (11.4.08).

- Kongen bør ha religionsfrihet som alle andre og jeg har selvsagt ikke noe problem med at han er kristen personlig. Men det er uhørt av Kongen å blande seg inn i en politisk prosess og kreve at Grunnloven skal pålegge ham, og hans etterfølgere, en spesifikk versjon av den kristne tro, sier Levi Fragell, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Han mener Kong Harald nå har gjort seg til en bremsekloss i prosessen med å skille stat og kirke, og praktisere reelt likeverd for livssyn.

- I hundrevis av år var vi plaget med krav om at embetsmenn måtte tilhøre kirken, for eksempel. Etterhvert har vi heldigvis blitt kvitt slike regler, og når vi nå virkelig begynner å se lyset i tunnelen, så kommer altså Kongen og trykker på bremsen. Det synes jeg er skuffende, sier Fragell.

Undres over manglende reaksjoner

Fragell synes det later som om folk har slått seg til ro med og akseptert at Kongen grep inn i en politisk prosess på denne måten.

- Det later til at Kongen har fått aksept for at dette er noe han har lov til å blande seg inn i fordi det gjelder "hans person". Men det er jo ikke hans person det handler om. Dette handler om Kongens rolle som statsoverhode, og det er noe helt annet. Det er snakk om embete og ikke person. Som privatperson må han selvsagt få lov til å tro hva han vil. Men som statsoverhode bør han være nøytral, poengterer Fragell.

- Men er det egentlig så problematisk at Kongen ikke har religionsfrihet, så lenge den gjelder for alle oss andre?

- Når statsoverhodet ikke har religionsfrihet blir dette et symbol som har effekter nedover i systemet. Det gir signaler om at ikke alle livssyn og religioner blir vurdert likt av staten. Her burde Kongen gå foran, men isteden velger han altså å trykke på bremsen, sier han.

Fragell er skuffet over at det ikke har vært sterkere reaksjoner mot dette, og retter spesielt skytset mot det intellektuelle radikale miljøet.

- Jeg synes det er underlig at alle de taleføre personene innen dette miljøet bare lar denne saken gli over. Jeg hadde ventet meg sterkere protester, sier han.

- Synes du Kong Harald har begått et overgrep mot sine etterfølgere gjennom dette?

- Overgrep er et sterkt ord, men han synliggjør i hvert fall rester etter en autoritær familietradisjon der det er familiens overhode som bestemmer hva resten av familien skal mene og tenke. Det synes jeg ikke hører hjemme i et moderne samfunn, sier Levi Fragell.

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna

I helgen ble Anna Bergström valgt til ny leder i Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon, Humanisterna.

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse