Tema i årets siste papirutgave av Fri tanke er hvordan vi forholder oss til døden. Er det enklere eller vanskeligere å se døden i øyet med et humanistisk livssyn? Journalist og filosof Morten Fastvold reflekterer og har i tillegg snakket med mennesker som samtaler med døende eller deres pårørende. Sykepleier Tor-Arne Henningsen slår fast at «uansett tema er den gode samtalen svært viktig i livets siste fase». Trådene trekkes fra Epikurs hestekur mot dødsangst til den amerikanske psykoanalytikeren Irvin D. Yalom, som mener vi alle har dødsangst i større eller mindre grad.

Død og hjernevask i siste Fri tanke

Hvilken plass skal døden ha i livet? Årets siste papirutgave har dette som tema. I tillegg er vi innom Olaug Nilssens frelse, hjernevask-begrepet, universets betydning for livssyn, og HEFs ryggrad, de frivillige.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.12.2009 kl 14:34

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Også forfatter Eirik Newth er innom døden i Fri tankes intervju med ham om hans livssyn. Religionenes forestilling om livet etter døden holder ikke, blant annet fordi evig liv etterhvert vil bli uendelig kjedelig, argumenterer Newth. Evigheten kan vi derimot godt forholde oss til, også universets

Denne gang har Fri tanke portrettintervjuet forfatter Olaug Nilssen, som for litt siden kom ut med den uortodokse biografien Nesten frelst av Sigvart Dagsland. Kateketdatter Nilssen har holdt flere taler ved Humanistisk konfirmasjon og sågar giftet seg humanistisk, men innrømmer å lengte tilbake til ungdommens trygge tro. Og i dette intervjuet blir hun nesten overbevist.

Uten de frivillige - tillitsvalgte, kursledere, gravferdstalere, seremoniarrangører m.m. - på lokalplanet i organisasjonen, ville det ikke blitt Humanistisk konfirmasjon, navnefest, vigsel og gravferd eller andre aktiviter. I serien HEFs villige møter vi i dette nummeret Inge Anzjøn, som i sitt 80. år fortsatt er aktiv i Fredrikstad lokallag og Østfold fylkeslag.

Religionskritikere er ofte veldig glade i å kalle religiøse for «hjernevasket». Religionsviter Asbjørn Dyrendal viser i kronikken hvordan begrepet ikke hører hjemme i en vitenskapelig sammenheng. Praksisene man viser til er sosiale alminnelige fenomen som ikke bare finnes i lukkede miljøer. Å kalle det «hjernevask» bidrar bare til å sette et ekstra sykdomsstempel på noe som er et kritikkverdig, men normalt fenomen, når dette opptrer i bestemte sammenhenger.

Les disse og flere saker i pdf-versjon av Fri tanke her.

Fri tanke er medlemsblad for Human-Etisk Forbund og går ut til alle medlemmer.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse