«Dette har ikke noe med religion å gjøre»

Korset i byparken har ingenting med religion å gjøre, mener byadministrasjonen i Pensacola, Florida. FOTO: Google street view

«Dette har ikke noe med religion å gjøre»

... ifølge myndighetene i Pensacola, Florida.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.08.2016 kl 15:39

Se bildet større

American Humanist Association har saksøkt myndighetene i Pensacola, Florida, for brudd på det amerikanske grunnlovsforbudet mot statsreligion.

De har mange tilsvarende saker på gang i hele landet.

Se bildet større

Det er ingen tvil om at et kristent kors på offentlig grunn er i strid med Grunnloven, sier juridisk rådgiver i American Humanist Association, Monica Miller. FOTO: Even Gran

Det nesten 8 meter høye korset har stått i byparken siden 1969. I løpet av de siste 15 årene har myndighetene i Pensacola, Florida, fått en rekke klager fra innbyggere om at korset er i strid med USAs grunnlovsfestede skille mellom stat og religion.

Samtlige av klagene har blitt avvist.

Nå har det blitt ny fart i protestene. Etter å ha blitt kontaktet av en innbygger, sendt en formell klage og fått denne avvist, saksøkte Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA, American Humanist Association (AHA), sammen med Freedom From Religion Foundation (FFRF), byen for brudd på grunnlovsforbudet mot statsreligion i mai.

De mener byen, gjennom å la korset bli stående, marginaliserer det stadig økende antallet ikke-kristne amerikanere, i strid med Grunnloven.

– Nasjonale domstoler har gjort det helt klart at et offentlig eid kristent kors på offentlig grunn er i strid med Grunnloven. Dette sender en klar og ekskluderende beskjed til innbyggerne om at kristendommen foretrekkes framfor andre religioner og livssyn, sier Monica Miller, advokat ved AHAs juridiske underorganisasjon, the Appignani Humanist Legal Center.

«Ikke et religiøst symbol»

I forrige uke kom svaret fra myndighetene i Pensacola.

Ettersom det faktisk er forbudt for å det offentlige USA å støtte en religion foran en annen, er det vanlig i slike saker å framstille det mange vil mene er uttrykk for religion, som noe annet.

Så også i Pensacola. I svaret til American Humanist Association og FFRF heter det at korset er et historisk minnesmerke, og følgelig ikke religiøst. Derfor er det heller ikke i strid med forbudet mot offentlig støtte til religion, mener myndighetene i byen.

«Monumentet ble betalt av penger samlet inn av organisasjonen Jaycees. Det er et minnesmerke over de som samlet seg her hvert år i påsken fra 1941, da det dette landet bare var måneder fra å slutte seg til andre verdenskrig» heter det blant annet i svaret fra byadministrasjonen.

Latterlig

Den sekulære bloggeren Hemant Mehta mener påstanden om at korset ikke har noe med religion å gjøre, er latterlig.

– Ingen fornuftig person kan noensinne ta en slik påstand på alvor, skriver han.

Les flere detaljer om saken på Mehtas blogg The Friendly Atheist.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.