Forum for statskirken gjør hva de kan for at Den norske kirke også i framtiden skal styres av politikere.

- Det viktigste er å holde på tradisjonene

#Human-Etisk Forbund og andre som vil ha et skille mellom stat og kirke, klager stadig over motpartens mangel på prinsippiell tenkning. Vi har spurt t...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.11.2006 kl 23:59

Human-Etisk Forbund og andre som vil ha et skille mellom stat og kirke, klager stadig over motpartens mangel på prinsippiell tenkning. Vi har spurt to av de mest sentrale personene i "Forum for statskirken" om hvilke prinsipper de synes bør ligge til grunn.

Tekst: Even Gran
Publisert: 8.11.2006

Forum for statskirken ble dannet i mai 2006. På nettsidene deres kan vi lese at forumets formål er å "arbeide for en konstruktiv, åpen og bred debatt der også de positive og umistelige sidene ved statskirkeordningen vies stor oppmerksomhet".

Forum for statskirken poengterer videre at det er "viktig å løfte fram den enestående rollen statskirken har som tradisjon - og kulturbærer i en ny og moderne tid."

To hatter samtidig passer helt utmerket

Inger Enger er stortingsrepresentant for Senterpartiet, og medstifter av Forum for statskirken. Hun reagerer når Fritanke.no spør om det ikke er uryddig av henne som representant for staten, å blande seg inn i hvilken retning et spesielt trossamfunn bør utvikle seg.

- Nei, det synes jeg ikke dette er problematisk. Slik jeg ser det representerer jeg ikke bare "staten" som stortingsrepresentant. Jeg er også kirkemedlem. Og siden vi faktisk har en statskirke i Norge, er dette to hatter som passer veldig godt sammen, sier Enger.

- Jeg er uenig i utgangspunktet til Human-Etisk Forbund. De mener at Kirken bare er et trossamfunn som er løsrevet fra staten, på linje med en hvilken som helst organisasjon. Da kan jeg forstå innvendingen. Men mitt utgangspunkt er jo nettopp at stat og kirke er ett, og da er det ikke noe prinsipielt i veien med mitt standpunkt. Det er jo nettopp dette vi er uenig om.

- Hva er de prinsipielle argumentene du bruker for å forsvare statskirkeordningen? Mener du for eksempel at det vil være en fordel for enhver nasjonalstat å knytte statskirkelignende bånd til det enhver tid største trossamfunnet, blant annet for å sikre samhold og fellesskap?

- Nei, det vil jeg ikke si. Dette får være opp til hvert land. Noen steder vil det passe med et skille, mens i andre land bør man kunne videreføre en statskirkeordning. Jeg vil si at det i hovedsak bør være slik at man legger stor vekt de tradisjonene som finnes i ethvert land.

Greit med krav om kirkemedlemskap for statsråder
Enger legger til at for henne er det et viktig poeng at regjeringen, gjennom det kirkelige statsrådet, dekker opp det demokratiske underskuddet som finnes i kirken.

- Finnes det situasjoner der du kunne tenkt deg å skille stat og kirke?

- Under krigen hadde vi en slik situasjon. Da nektet kirken heldigvis å bøye seg for tyskerne. Ellers kan jeg ikke komme på noen situasjon der jeg ville endre syn.

- Hva hadde du sagt hvis KrF eller Frp kom i regjering og brukte statsmakt til å dreie kirken i en mer konservativ retning?

- Nei, da ville jeg heller ha jobbet for at de skulle miste denne makten i neste valg. En mørkemannskristen regjering er ikke nok

- Ser du noen problemer med regelen som sier at minst 50 prosent av regjerningen må være medlemmer av kirken?

- Det er mange faktorer som spiller inn når man skal bestemme hvem som skal sitte i regjeringen. Kjønn, geografi og alder, blant annet. Jeg synes ikke det er urimelig at også trostilhørighet skal kunne spille en rolle når over 80 prosent av innbyggerne i Norge faktisk er medlemmer i statskirken.

- Folk må sikres åpen tilgang til organisert religiøsitet

Erik Hillestad var også med på å stifte Forum for statskirken. Han er til daglig leder av plateselskapet Kirkelig kulturverksted. Hillestad framholder at det viktigste prinsippet han støtter seg til i sitt forsvar av statskirken, er at samfunnet må være i stand til å tilby "en kostnadsfri, åpen tilgang til organisert religiøsitet som reflekterer visdom og erkjennelsesdyp som er oppsamlet over lang tid i kulturen vår."

Hillestad mener videre at statskirken begrenser skadevirkningene av religionslivets "kvakksalvere og sjarlataner".

- På samme måte som jeg tror samfunnet må beskytte enkeltindivider mot useriøse aktører innen helsesektoren, må vi også ha ordninger som sikrer noe tilsvarende på det religiøse området, sier han.

Hillestads viktigste bekymring i denne sammenhengen er at en privatisert religion ofte fungerer som plattform for manipulering av mennesker. Han er også bekymret over den tette koblingen mellom religion og økonomi som man ofte får i fristilte kirkesamfunn. Dete er noe man unngår i statskirken.

Har tro på en "pragmatisk-prinsipiell" tenkning
Hillestad beskriver seg selv som en pragmatiker, og er delvis enig i at statskirkemotstandere som HEF nok legger mer ensidig vekt på prinsipper enn ham selv. Han mener likevel at det er en prinsipiell tankegang som ligger til grunn også for hans forsvar av statskirkeordningen.

- Jeg er prinsipielt sett opptatt av at samfunnet må vedstå seg sin historiske tradisjon. Vi anerkjenner ikke nye nordmennes religiøsitet ved å fornekte vår egen. Det er bedre med et samfunn som defineres verdimessig utfra sin tradisjon, enn løsrevet fra den. Å prøve å forholde seg nøytralt til den blir som å forsøke å løpe fra sin egen skygge, sier Hillestad.

- Mener at at det vil være en fordel for enhver nasjonalstat å knytte statskirkelignende bånd til sitt største trossamfunn, for bl.a. å sikre samhold og fellesskap?

- Jeg tror ikke det finnes noen gitt "besteløsning" på disse spørsmålene som er universell. Veldig mye avhenger av histori, tradisjon og kontekst.

- Kan det tenkes situasjoner der du mener det beste hadde vært å skille stat og kirke?

- Ja, dersom flertallet av folket ikke ønsker statskirke.

- Hvis vi f.eks. fikk ren Krf- eller Frp-regjering som var dominert av konservativt kristne? Hva ville du mene om statskirkeordingen da?

- Fremdeles vil jeg gå inn for statskirke, dersom flertallet av folket ønsker det.

- Politikerne kan ikke gjøre hva de vil

Hillestad poengterer at en Frp-regjering som ønsker å dreie kirken i en konservativ retning, vil få problemer.

- Det vil være like vanskelig for dem som for Ap å gå fullstendig på tvers av et kirkelig votum. Når det gjelder KrF vil de så langt øyet rekker prinsipielt alltid følge det kirkelige votum, og da blir resultatet det samme når det gjelder bispeutnevnelser som det hadde blitt ved en fristilt kirke, slår han fast.

Hillestad understreker at nåværende kirkeordning sikrer en balanse mellom selvstyre og offentlig styre som gjør at kirken er i stand til å opptre kritisk mot myndighetene. Han tror det skal ekstreme situasjoner til, for eksempel Quislings forsøk på å styre kirken direkte under andre verdenskrig, før det oppstår en situasjon der ikke presteskapet innenfor kirkeordningen våger å ta til motmæle mot regjeringens poitikk.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon