- Det var jo det jeg mente da...

Kari Vigeland synes det er fint med debatten som har kommet opp etter Bjørn-Inge Larsens utspill.

- Det var jo det jeg mente da...

Kari Vigeland er glad for helsedirektør Bjørn-Inge Larsens utspill om prioriteringer i helsevesenet. Da hun prøvde å ta opp samme problematikk i fjor, ble det bråk.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.06.2010 kl 11:31

- Det er en realitet at helsevesenet har begrensede ressurser. Derfor må de prioritere. Det var det jeg prøvde å si i fjor, men budskapet ble misforstått, sier Kari Vigeland. Hun er aktiv i Foreningen Retten til en verdig død og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

I november i fjor skrev Vigeland en kommentar på Fritanke.no der hun tok til ordet for at det må være grenser for hvor mye helseressurser samfunnet skal bruke på de eldste.

- Vi må godta at det settes et tak på bevilgningene til kurativ og livsoppholdende behandling for de aller eldste, men uten at det skjæres ned på midler til omsorg og lindrende behandling. For det kan ikke være riktig at en stadig større andel av de samlede helseressursene skal brukes på de eldste, skrev Vigeland.

Skremmende, inhumant, uetisk

Avisa Vårt Land slo saken stort opp, og NTB sendte ut en pressemelding som ble plukket opp av en rekke medier. Fordømmelsen av Vigelands uttalelser var tilnærmet unison, både fra politikere og kommentatorer.

Dagbladet konstaterte på lederplass at Vigelands synspunkter er "skremmende, inhumane og uetiske". Inge Lønning fra Høyre og Bergens Tidende mente Vigeland gjør en "fatal feilkobling" når hun kobler sammen diskusjonen om ressursbruk i helsevesenet med hvordan man skal møte eldres behov.

FrPs eldrebyråd i Oslo, Sylvi Listhaug, mente det er aldersdiskriminering å si at "de som er gamle ikke skal få den behandlingen de trenger fordi de er gamle".

Også Human-Etisk Forbund følte behov for å distansere seg fra Vigeland.

- Det er mulig å tolke det Vigeland skriver som at noen mennesker må dø for at andre skal få nyte livet. Jeg tror ikke Vigeland egentlig står for et så ytterliggående syn, men jeg har behov for å presisere at dette er stikk i strid med det menneskesynet vi står for, sa generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, til Fritanke.no.

Den kristenkonservative kommentatoren Jon Kvalbein slo fast at Vigelands utspill er et direkte resultat av hennes human-etiske darwinistiske livssyn, og at human-etikken således er "livsfarlig".

To forsvarere

Levi Fragell var en av de få som kom Vigeland til unnsetning.

- Kari Vigeland har på dristig vis reist et viktig samfunnspørsmål som engasjert etiker og samfunnsforsker. Det fortjener en seriøs oppfølging og ikke tabloide ærekrenkelser, skrev han i en kommentar i Dagbladet.

Tidligere forlagssjef i Det norske samlaget, Andreas Skartveit, forsvarte også Vigeland.

- I denne debatten er det synspunkt som er ulovlege og som skal stemplast og stengjast ute. Denne stemplinga er til fånyttes. Dei problema Kari Vigeland reiser, med tilhøyrande debatt, driv mot oss som eit lågtrykk i Nordsjøen. Uveret kan varslast, men ikkje stoppast, skrev Skartveit på kronikkplass i Bergens Tidende.

Ekstra leveår kan ikke koste mer enn 425.000

Nå har helsedirektør Bjørn-Inge Larsen luftet mange av de samme tankene som Vigeland, i et intervju med Aftenposten.

Uttalelsene har fått mye oppmerksomhet. Larsen peker på at det stadig dukker opp nye og dyre behandlingsformer, og at det er urealistisk å tro at helsevesenet ikke er nødt til å prioritere hvem som skal få nyte godt av disse.

- Vi må tørre å reise den vanskelige debatten om hvor viktig det er å forlenge livet med noen dager, uker eller måneder til dem som allerede har levd et langt liv. Vi må se på døden mer som en naturlig avslutning på livet enn noe vi higer etter å utsette ennå litt til, sier Larsen til Aftenposten.

Han etterlyser en sterkere vilje fra politikerne til å prioritere mellom pasientgrupper. Hvis ikke politikerne gjør dette, vil helsevesenet gjøre det selv, sier han, men da uten noen form for politisk styring.

I en annen artikkel forteller Aftenposten at Finansdepartementet faktisk har innført en maksgrense for hva et ekstra leveår kan koste. Grensen ligger på 425.000 kroner. Koster ett ekstra leveår mer enn dette, skal ikke behandlingen gjennomføres. Det er ikke så mange som snakker høyt om denne grensen, og den brytes hele tiden ifølge leger Aftenposten har snakket med.

Mer akseptert når Larsen sier det
Selv om enkelte politikere har ytret seg kritisk til helsedirektørens utspill, har han møtt langt mer forståelse enn Vigeland gjorde i fjor. Til sammenligning er det ingen som tatt i bruk merkelapper som "uverdig, skremmende og inhumant" denne gangen. Til og med KrFs leder Dagfinn Høybråten mener Larsen "reiser en viktig debatt".

Larsen har fått støtte både i Aftenposten og Adresseavisen og en rekke andre steder.

- Urettferdig at jeg fikk så mye kritikk

- Det var jo i grunnen akkurat dette jeg prøvde å ta opp i kommentaren min i fjor høst. Så jeg synes det er litt urettferdig at jeg fikk så mye kritikk, mens Larsen utspill tydeligvis er langt mer stuereint, sier Kari Vigeland til Fritanke.no.

- Hvorfor fikk du så mye kritikk, mens tilsvarende problematikk tydeligvis møter større forståelse nå?

- For det første ble jeg feilsitert av NTB. De skrev at jeg vil kutte både kurerende og lindrende behandling, men det er jo helt feil. Poenget mitt var at noe av den kurerende og livsforlengende behandlingen bør kuttes, slik at man heller kan sette inn ressursene på lindrende behandling, sier Vigeland.

Hun tror også det er viktig hvem som sier ting.

- Folk reagerer ulikt avhengig av hvem som sier ting. Jeg er en profilert tilhenger av aktiv dødshjelp, og da er det kanskje lettere å tenke at jeg vil prøve å ta livet av de eldre? Jeg vet ikke. Dette er jo uansett et følsomt tema der folk lett kommer med bombastiske uttalelser som legger et lokk over en helt nødvendig debatt. Det er jo nettopp det som er problemet, sier hun.

Det håper ikke Vigeland skjer denne gangen.

- Hvis ikke politikerne og offentligheten tar tak i dette, så vil prioriteringene bli tatt i de lukkede rom, og ofte på helt feil nivå i helsevesenet. Vi må ha en offentlig, demokratisk styring på hvordan helsemidlene våre brukes, understreker hun.

Vigeland forteller at en fjerdedel av helsepengene i dag brukes på tiltak i det siste leveåret.

- Er dette riktig? Og hva slags behandling handler dette om? Mye hensiktsløs behandling, ifølge legeuttalelser, konstaterer hun.

Vigeland mener at det er viktigere å sette av milder til lindrende behandling og god omsorg, enn å gjennomføre livsforlengende behandling for enhver pris.

- At dette er et følsomt tema kan ikke hindre oss fra å ta debatten, spesielt ikke nå som den kommende eldrebølgen vil gjøre dette til et stadig mer akutt problem, legger hun til.

Det later nå til at utspillet fra helsedirektøren fører til en offentlig høring om saken. Det er Vigeland fornøyd med.

- Ingenting er bedre enn at politikerne tar disse tøffe valgene, istedenfor å lukke øynene for virkeligheten og ty til moralisme, sier hun.

Se bildet større

I starten av juni tok helsedirektør Bjørn-Inge Larsen opp det samme som Kari Vigeland ble hudflettet for i fjor. Han har ikke møtt den samme fordømmelsen.

Se bildet større

Laila Dåvøy fra KrF føyde seg inn i rekken over de som ble opprørt over Vigelands utspill.

Siste nytt i Nyheter

Staten vurderer å droppe prinsipp som sikrer likebehandling

Kulturdepartementet bekrefter at de jobber med et forslag om at antall kirkemedlemmer ikke lenger skal telle med når offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn skal beregnes.

Nå tilbyr Human-Etisk Forbund gratis «sjelesorg»

Har du problemer i kjærlighetslivet, sliter du med sorg, vanskelige valg eller å finne mening i livet? Tre fylkeslag av Human-Etisk Forbund står klar til å hjelpe deg.

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester
Vatikanet: – Homofile kan ikke bli prester
Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!