Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Gry Folkvord (innfelt) sier ingenting når kollegene begynner å snakke om «human-etikerne som vil ødelegge jula».

Gry Folkvord (innfelt) sier ingenting når kollegene begynner å snakke om «human-etikerne som vil ødelegge jula».

Lærer og HEF-medlem:

– Det blir ubehagelig på jobben når det nærmer seg jul

Gry Folkvord opplever at kollegene framstiller hennes julefeiring som en slags «kvasifeiring» som hun har stjålet fra de kristne.

Publisert:

Sist oppdatert: 23.11.2017 kl 17:40

Gry Folkvord er lærer på en skole i Hordaland. Hun er lei av å bli konfrontert av kolleger og spurt på nedlatende vis om «hvorfor hun feirer jul», noe som gjentar seg hvert år når desember nærmer seg.

«Du feirer vel ikke jul og gir gaver du som er med i Human-Etisk Forbund», kan være en typisk slengbemerkning.

– Det er ubehagelig og slitsomt å måtte forsvare at jeg feirer jul som humanetiker hvert år. Det ligger under spørsmålene deres at min julefeiring er en slags kvasifeiring – at jeg liksom «låner av dem» og lager en billigere og dårlig kopi, sier Folkvord til Fritanke.no.

– Nedlatende, flåsete og kunnskapsløst

Hun synes det mest provoserende er hvordan kollegene mellom linjene sier at kristendommen har eiendomsrett til alt som har med jul å gjøre.

– De forutsetter at nisser, juletrær og gaver kommer fra kristendommen, og legger med den største selvfølgelighet til grunn at de som kristne har opphavsrett til hele juletradisjonen. Det er nedlatende og flåsete, og ikke minst kunnskapsløst. Jeg legger meg ikke oppi hvordan de feirer jul. Jeg spør ikke hvor ofte de går i kirken. Da trenger ikke de blande seg borti hvordan jeg feirer jul heller, sier hun oppgitt.

Folkvord legger til at det aldri er noen diskusjoner rundt religion ellers på året. Det er bare når det nærmer seg jul det spisser seg til.

Det er alltid «human-etikerne» det går ut over

Folkvord forteller at hun og et par andre kolleger i fjor prøvde å sende ut en epost til de som er mest skeptiske til at human-etikere kan feire jul, for å informere dem om juletradisjonens opphav, de mange elementene i feiringen som ikke har noe med kristendom å gjøre, og hvorfor medlemmer i Human-Etisk Forbund feirer jul.

– Det hjalp ikke stort. Vi fikk lite reaksjoner. Ingen sa «takk for informasjon, det var nytt for meg». De som reagerte var nedlatende og kommenterte at «dette har vi hørt før», sier hun.

Skolen Folkvord jobber på er blant skolene som har fulgt den to år gamle oppfordringen fra Utdanningsdirektoratet om å ha aktiv påmelding til skolegudstjenester. Det har ha bidratt til større spenning enn normalt rundt disse spørsmålene.

– Det bygger seg opp på lærerværelset når det nærmer seg jul. Flere snakker høyt om hvordan «de kristne juletradisjonene blir skrelt vekk» og spør indignert «skal vi ikke gå rundt juletreet og gi hverandre gaver heller lenger??!» og slike ting. Og så kommer det anklager mot «human-etikerne som vil ødelegge jula». Jeg sier ingenting når de begynner sånn. Jeg orker ikke diskutere på det nivået, sier Folkvord.

Hun legger til at det også er ansatte på skolen som tilhører andre trosretninger, men at de aldri får noe kritikk eller nedlatende kommentarer.

– Det er alltid «human-etikerne» det går ut over. Jeg synes de kristne skal slutte å være så sinte på oss. Jeg kjemper for en skole som er åpen for alle der alle blir likebehandlet. Det kan da umulig være noe å bli så sint for, sier hun.

– Hvorfor tror du disse reaksjonene kommer?

– De opplever vel at noen kommer og tar fra dem en enerett de har hatt. Slikt utløser selvsagt følelser. Samtidig tror jeg reaksjonene bunner i usikkerhet og kunnskapsløshet rundt hvordan tradisjoner utvikler seg. De sier gjerne at «sånn har vi alltid hatt det». Men det er jo feil. Det er ingenting som «alltid har vært sånn». Tradisjoner og skikker er i bevegelse, nå som før. Julen er en blanding av kristne og ikke-kristne elementer. Det står selvsagt ingenting i Bibelen om julenissen, juletrær og gaver. Det er ingen som har «opphavsrett» her, sier hun.

Folkvord tror også det gir en ekstra selvsikkerhet å tilhøre majoriteten.

– Det er lettere å være dominerende når du har flertallet i ryggen. Balansen i maktforholdet er ujevn, i hvert fall på jobben hos meg. Det er kanskje fem av rundt 40 kolleger som støtter mitt syn i saken, sier hun.

Vil vise et konkret eksempel

I tillegg til å være lærer, er Gry Folkvord leder for ett av Human-Etisk Forbunds lokallag. Hun går ut med dette i Fritanke.no fordi hun synes det er viktig å vise hvordan motsetninger av denne typen kan utspille seg i et konkret arbeidsmiljø.

– Jeg tror vi er inne i en overgangsfase og jeg tror det går bra til slutt. Vi vil få en mer inkluderende og livssynslikestilt skole. Men før vi kommer så langt må det vel være litt bråk, og det får vi vel kanskje tåle, vi som kjemper for å få til denne forandringen, sier hun.