Dette er Grunnlovens §2 slik den ble vedtatt i 1814. Siden den gang har den blitt barbert bakfra. Den siste setningen om jødene forsvant i 1851. Forbudet mot jesuitter og munkeordener ble fjernet i 1956. Nå forsvinner sannsynligvis oppdragerplikten også. Så gjenstår det å se om den første setningen ryker i samme slengen.

Departementet vil fjerne oppdragerplikten

#Kultur- og kirkedepartementet (KKD) kommer til å foreslå overfor Stortinget at den såkalte "oppdragerplikten" i Grunnlovens §2 fjernes. Ifølge depart...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.01.2007 kl 23:22

Kultur- og kirkedepartementet (KKD) kommer til å foreslå overfor Stortinget at den såkalte "oppdragerplikten" i Grunnlovens §2 fjernes. Ifølge departementet er kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganer medvirkende årsak.

Tekst: Even Gran
Publisert: 31.1.2007

Underdirektør i KKD, Torbjørn Backer Hjorthaug, forteller at den såkalte "oppdragerplikten" i Grunnlovens §2 vil bli foreslått fjernet når KKD legger fram sin innstilling om statskirkeordningen for Stortinget senere i år.

Grunnlovens §2 er kjerneparagrafen som grunnlovsfester statskirkeordningen i Norge. Per i dag lyder den: "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme."

Oppdragerplikten er det som kommer fram paragrafens siste ledd. Det er denne setningen departementet nå vil foreslå å fjerne.

- Vi har fått såpass klare meldinger fra internasjonale menneskeretts-myndigheter om at dette er i strid med menneskerettighetene, at vi sannsynligvis vil legge fram forslag om å fjerne setningen. Det har også kommet entydige politiske signaler om dette, sier han.

Hjorthaug vil ikke kommetere hvilke andre religionsrelaterte grunnlovsbestemmelser departementet eventuelt kan komme til å foreslå fjernet.

- Når det gjelder andre og mer kontroversielle grunnlovsbestemmelser som krav om kirkemedlemskap for statsråder og Kongens bekjennelsesplikt, så kan jeg ikke si noe nå om hva departementet vil foreslå. Det er et politisk spørsmål som ikke er avklart ennå, understreker han.

Bred politisk enighet om fjerning
FNs menneserettighetskomité har to ganger, i 1993 og 1999, slått fast at den grunnlovsfestede oppdragerplikten er i strid med mennskerettighetene, nærmere bestemt FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 18. Norske myndigheter har i hovedsak forsvart seg med at lovformuleringen er en historisk overlevning og at den ikke praktiseres.

Nå er det imidlertid bred politisk enighet om at oppdragerplikten er moden for skroting. Til og med det mindretallet i Gjønnes-utvalget som gikk inn for å bevare en grunnlovsfestet statskirke, gikk inn for å fjerne oppdragerplikten i §2.

- En ubetydelig forbedring

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er ikke overrasket over at oppdragerplikten blir foreslått fjernet.

- Det er bra, men det er jo rimelig opplagt at den må bort. Dette er en bestemmelse staten i lang tid har nedtonet betydningen av, i likhet med den kristne formålsparagrafen i skolen, sier hun.

Mile understreker at dette er en ubetydelig forbedring i forhold til helheten i statskirkeordningen.

- Dette er selvsagt ikke nok. Statskirkeordningen forandres ikke med dette. Det er bare et lite skritt som staten rett og slett ta, poengterer hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon