Den vitenskapelig sett beste politikken?

Alle de norske partiene er god innenfor den norske likhetstenkningen. Ingen av dem ligner republikanerne i USA, forsikrer Bjørn Grinde. FOTO: Collage: Even Gran

Den vitenskapelig sett beste politikken?

Forutsatt at høy levealder, høy rapportert lykke, god helse og lavt konfliktnivå er viktige politiske mål, kan vitenskapen hjelpe oss med å nå dem? Ja, mener amerikanske forskere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.10.2013 kl 17:41

En gruppe evolusjonsforskere fra USA er denne uka i Norge for å finne ut hvorfor det går så bra med Norge sammenlignet med mange andre land i verden. Utgangspunktet er at mennesket er et biologisk dyr som har visse universelle behov.

Kan man på vitenskapelig vis kan finne ut hva slags samfunnsorganisering som er best egnet til å gi dette dyret god livskvalitet? Ja, svarer de amerikanske forskerne Jerry Lieberman, Peter Turchin og David Sloan Wilson. De er alle er tilknyttet det amerikanske The Evolution Institute.

Instituttet har plukket ut Norge som studieobjekt. De spør seg hvorfor Norge scorer så høyt på nærmest alle indikatorene på hva et godt samfunn skal være. De lurer på hvordan Norge har greid å vokse fra et fattig og klassedelt samfunn med bønder og fiskere, til å være helt i toppen på nærmest alle rankinger over «verdens beste land å bo i»? Hvilke valg er gjort? Hvilke forutsetninger lå til grunn? Hvilken politikk er ført for å nå målet?

Vil finne suksessfaktorer

Torsdag og fredag skal amerikanerne ha møter norske forskere som biologene Dag O. Hessen og Bjørn Grinde samt økonomiprofessor Kalle Moene, om dette. Lørdag skal resultatene fra seminaret legges fram på et åpent og gratis møte på Litteraturhuset i Oslo.

Jerry Lieberman fra The Evolution Institute bruker en sportsallegori for at folk skal skjønne hvorfor Norge er interessant å studere.

– Dersom ett baseballag vinner hvert år, spør folk seg om det skyldes penger, spillerne eller treneren. Vi skal gjøre det samme når det gjelder livskvalitet i Norge, sier Lieberman til Morgenbladet, som dekket temaet i en bred artikkel sist lørdag.

Hensikten med å kartlegge Norges suksessfaktorer, er på lang sikt å finne ut om Norge har tatt noen grep som kan overføres til andre land - om det finnes en slags universell politikk som skaper menneskelig livskvalitet. Utgangspunktet er hvilke behov et menneske har, rent biologisk sett, og hvordan man best dekker disse behovene.

Ett av de fellestrekkene som preger oss som art, og som er kjent blant biologer, er vår tendens til å skille mellom inn- og utgrupper. Vi føler naturlig solidaritet og fellesskap med de som er «som oss», mens vi ikke greier å mobilisere den samme empatien for utgruppa, «de andre». De tillegges gjerne dårlige motiver, anses som skadelige og nedbrytende og ender dessverre ofte opp som «fienden».

The Evolution Institute vil blant annet vite hvordan denne nedarvede tendensen til å tenke i inn- og utgrupper kan utnyttes for å skape et bedre samfunn for alle. Hvordan kan inngruppa utvides slik at flere kan inkluderes i fellesskapet. Kort sagt: Hvordan kan man bygge tillit og fellesskap til de man ellers ville ha plasser på «utsiden»? Hvordan har Norge greid dette?

Norsk fellesskap kan ødelegges

Professor i biolog og forskningssjef ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Grinde, skal være med på seminaret torsdag og fredag, og presentasjonen på lørdag. Han er enig i at Norge har gjort noen grunnleggende gode valg når det gjelder å skape et godt samfunn.

Det kan være lett å tenke at den etniske homogeniteten i Norge har vært en viktig årsak, men det er ikke sikkert at det var der det startet, understreker han.

– Det er mange eksempler på land som har vært ganske etnisk homogene, men der det likevel har blitt store konflikter. Slik kunne det ha gått i Norge også, mellom ulike landsdeler for eksempel. Når vi har unngått dette, og greid å holde sammen tross alt, så vitner det om noen kulturelle årsaker som ligger dypere enn dette, sier han til Fritanke.no.

– Hva kan det være?

– Vi har ganske enkelt en kultur som framhever nøysomhet, likhet, solidaritet og fellesskap. Det er ikke så lett å si hvor det kommer fra, og vi ser det i de andre skandinaviske landene også. Vi har også hatt en religion som har støttet opp under disse verdiene, uten at jeg dermed har sagt noe om det var religionen eller kulturen som kom først, sier han.

– Står denne kulturen så sterkt at det egentlig ikke spiller noen rolle hva slags politikk som føres?

– Nei, det gjør den ikke. Det er absolutt mulig å ødelegge dette med politikk. Skaper man større forskjeller og skiller mellom folk, så trues fellesskapskulturen. Det er et opplagt suksesskriterium at det er små forskjeller mellom folk. På den andre siden er det viktig å belønne kreativitet og nyskaping. Men dette må gjøres uten at likheten brytes ned. Dette er en politisk balansekunst der det absolutt er mulig å trå feil, sier Grinde.

Hvis dette blir stilt på spissen, mener Grinde at likhet må gå foran.

– Ja, fordi vi vet at et samfunn med store forskjeller er nedbrytende på alle de indikatorene vi bruker for å måle et godt samfunn. Store ulikheter skaper mer konflikter, lavere tillit, mer kriminalitet, dårligere helse og så videre. Det viktigste politiske målet må være å sørge for at det ikke blir for store forskjeller, sier han.

Ikke kritikk av Høyre og Frp

Grinde synes ikke det er riktig å tolke dette som en kritikk av den norske høyresida. Jerry Lieberman fra The Evolution Institute uttalte til Morgenbladet på lørdag at nordmenn må ha problemer med å forstå sin egen suksess ettersom de velger et «USA-inspirert» parti som Frp inn i regjeringen.

– Liebermann har tatt kritikk på dette. Det er store forskjeller på norsk og amerikansk politikk. Både Høyre og Frp er godt innenfor det vi kan kalle den norske likhetstankegangen. De ligner mye mer på demokratene i USA enn på republikanerne, sier Grinde.

– Det sies ofte at innvandring setter den norske solidariteten og fellesskapet under press. Stemmer dette?

– Det er selvsagt en utfordring når samfunnet blir stadig mer etnisk sammensatt. Da øker sjansen for at inngruppetenkningen på nasjonalt plan brytes, og at folk søker sammen i subgrupper med påfølgende økt konfliktnivå. Stort sett synes jeg vi har greid å ri av dette ganske godt. Utfordringen er å inkludere innvandrere i det norske fellesskapet, bygge tillit og solidaritetsfølelse, sier Grinde.

– Kan dette tolkes som en støtte til Frp og deres forsøk på å begrense innvandringen?

– Nei, jeg vil ikke si det. Alle politiske partier er enige om at innvandring er en utfordring for fellesskapet og den gjensidige solidariteten. Utfordringen er å bygge tillit og inkludere alle, sier Grinde.

Må tilpasses det enkelte land

Hovedhensikten med prosjektet til The Evolution Institute er å se om det er noe å lære i Norge som kan overføres til andre land. Grinde er forsiktig med å komme med alt for tydelige råd.

– De konkrete politiske grepene må selvsagt tilpasses hvert enkelt land, men jeg tror hovedgrepene bør ta sikte på å bygge opp og styrke tilliten mellom folk. Her er likhet, utjevning og universelle ordninger viktige faktorer. Ut over det er det vanskelig å være konkret, fordi land og kulturer er så forskjellige, sier han.

Han forteller at planen er å offentliggjøre konklusjonene fra samtalene mellom de norske forskerne og The Evolution Institute på Litteraturhuset på lørdag. Deretter vil det trolig bli skrevet en rapport med råd om politiske grep som kan gjøres i ulike land hvis man ønsker å skape et samfunn som legger bedre til rette for menneskelig livskvalitet.

Er du i Oslo på lørdag? Stikk innom Litteraturhuset kl. 13 for å få vite mer.

Se bildet større

The Evolution Project vil forstå og forbedre den menneskelige tilstand. Derfor ønsker de å ta en nærmere kikk på hva som ligger bak Norges suksess. Les mer her.

Se bildet større

Biologiprofessor Bjørn Grinde er en av de som skal prøve å finne Norges suksesskriterier sammen med de amerikanske forskerne. Han synes ikke vi bør ta den norske fellesskapskulturen for gitt. Den kan godt brytes ned av politikk, mener han.

Siste nytt i Nyheter

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Forplikter denne formuleringen NRK til å forkynne kristendom?

– Ja, mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. – Han står fritt til å tolke NRK-plakaten som han vil, sier Norsk Redaktørforening.

Listhaug sier nei til nasjonalt nikab-forbud

Regjeringen og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ikke ha et nasjonalt forbud mot nikab og andre plagg som dekker elevers og studenters ansikt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!