Onsdag morgen holder Human-Etisk Forbund frokostseminar på Dattera til Hagen i Oslo for å diskutere den foreslåtte gjeninnføringen av K'en i RLE-faget. Foto: Illustrasjon: Human-Etisk Forbund

– Den kristne kulturarven finnes ikke

Forskere mener "kristen kulturarv" er en konstruksjon som kamuflerer politiske føringer og misbrukes til politisk hestehandel om KRLE.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.11.2014 kl 10:33

Regjeringen går inn for å gjeninnføre KRLE som fag. Tilbakeføringen av K-en var en del av samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene Høyre og Frp og støttepartiene Krf og Venstre.

Onsdag morgen arrangerer Human-Etisk Forbund frokostseminar om KRLE for å diskutere hva faget vil innebære. Invitert på møtet er blant annet professor i religionshistorie Torkel Brekke. Hans innledning vil ha utgangspunkt i et notat skrevet for Civita tidligere i år.

Her konkluderer han med at «for den norske staten blir altså skolen et middel ikke bare til læring, men til identitetsdannelse der en kristen kulturarv er kjernen. Konfliktene om identitetsaspektet ved religionsfaget er betegnende for religionens rolle i vår tid.»

Hvilken kulturarv?

Begrepet «den/vår kristne kulturarv» dukker stadig opp i samfunnsdebatten, og er ikke minst brukt i argumentasjonen for mer kristendom i skolens religionsfag. Krf’ere hevder at endringene er nødvendige slik at «norske elever får mer kunnskap om vår kristne kulturarv».

Men går det egentlig an å snakke om den kristne kulturarven? Hva skal vi egentlig legge i dette begrepet?

– Rent generelt betegner kulturarv det som nåtiden er interessert i å videreføre fra fortiden, samtidig som bruken av ordet «arv» kamuflerer de ideologiske føringene som ligger i begrepet ved å la bevaring av innholdet fremstå som en unngåelig forpliktelse: Man slipper ikke unna en arv, forklarer professor i folkloristikk Anne Eriksen ved Universitet i Oslo.

Hun understreker at begrepet kristen kulturarv «er en verdibasert påstand om en forpliktelse til å videreføre elementer fra kristendommen, mer eller mindre vellykket ‘forkledt’ som påstand om et objektivt eller naturalisert saksforhold».

Konstruert strømlinjeformet

– Når det henvises til kulturarv framstilles den ofte som mye mer homogen og strømlinjeformet enn den strengt tatt er. Ofte kan de skje fordi «alle» skjønner at det finnes en kulturarv, der blant annet kristendommen er en sentral del. Men det handler ofte også om hvem som er i posisjon til å gi innhold til kristen eller norsk kulturarv, sier førsteamanuensis i religion, livssyn og etikk Bengt Ove Andreassen ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø.

Han trekker frem læreplanverket fra 1993 der det står at «kristendommen er en dyp strøm i vår nasjons historie» og derfor er viktig for å forstå samfunnet i dag.

– Det er et eksempel på hvordan norsk og kristen kulturarv konstrueres strømlinjeformet i et offentlig og normativt dokument, sier Andreassen

– Kulturarv finnes ikke

– Jeg mener jo at det ikke finnes noen slik ting som «kulturarv», det er bare snakket eller fortellingen om den som eksisterer. Kulturarv blir utpekt – den er ikke noe som er der. Den kan bli brukt i forhold til å skaffe seg makt i diskusjoner, og bruken av «kristen kulturarv» er en slik maktstrategi fordi man får det høres ut som det er noe viktig som vi må ta vare på, noe som er viktig utenfor menneskers definisjoner, sier professor Torunn Selberg ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Hun mener at en ved å snakke om «den kristne kulturarven» i bestemt entall fremstiller denne som en objektiv størrelse der det skal finnes en kulturarv som er riktigere enn andre.

– Det er vel skolens oppgave å få elevene til å forstå verden rundt seg. Kristendommen er en del av verden, men det skulle ikke være nødvendig å bruke begrep som «den kristne kulturarven» som liksom fremhever kristendommen over andre relevante og viktige prosesser i samfunnet rundt oss. Det skulle heller ikke være nødvendig å fremstille den som overordnet all annen kunnskap elevene bør tilegne seg, sier Selberg.

Diskusjon og forhandling

Professor i kulturhistorie Knut Hermundstad Aukrust ved Universitetet i Oslo viser til at «kulturarv» i utgangspunktet er et konsensusbegrep om hva en mener det er verdt å ta vare på fra fortiden. Dette vil det imidlertid være kamp om.

Ifølge Aukrust vil dermed være en faglig diskusjon og forhandling om hva som skal høre til innenfor begrepet . Han nevner som eksempel at det som ble definert som den norske kulturarven på midten av 1800-tallet var bonden, samtidig som det var slik at de fleste nordmenn levde av fiske. Kyst- og fiskerbefolkningen måtte så forhandle for å kunne gjøre krav på å være del av det norske.

– Kulturarv er egentlig strid om kulturarv.

– Den lutherske religion satte gjennom grunnloven sitt stempel på det norske. For å være norsk måtte man også være lutheraner. Sånn sett har da den kristne kulturarven forsøkt å gjøre monopol på først hva det vil si å være norsk, og deretter hva det vil si å være kristen, mener Aukrust.

Hvem kan være norsk?

Han mener det ikke er unaturlig at skolen har et fag der elvene lærer om religion og livssyn og der kristendommen har en spesiell plass. Det problematiske inntreffer etter hans syn ved gjeninnføringen av K’en.

Men det er ikke Krf han utpeker som «synderen»:

– Dette er mine spekulasjoner. Men det virker som en politisk hestehandel. Kulturarven høres så fromt ut, men her vet mange godt hva det dreier seg om, nemlig at muslimer ikke kan være norske. Jeg tror «den kristne kulturarven» har kommet inn gjennom FrPs politikk som et forsvar mot muslimer. For en muslim kan per definisjon ikke tilhøre den norske kristne kulturarven.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon