Leder i Humanistisk Ungdom, Dan-Raoul Husebø Miranda, skal feire årets 17. mai på Kråkstad i Ski kommune. FOTO: Even Gran

17. mai-bråket på Kråkstad:

Deler ut saft og boller utenfor kirken

17. mai tar HU-leder Dan-Raoul Miranda med seg en gjeng HU-ere til Kråkstad kirke for å arrangere et alternativt opplegg for elever som ikke deltar på gudstjeneste.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.05.2011 kl 14:57

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Det blir saft og boller på de barna som ikke blir med inn i kirken.

– 17. maikomiteen på Kråkstad plasserer religiøs trosutøvelse midt i et fellesarrangement for skolebarn. Da bør de arrangere et alternativt opplegg. Når de ikke gjør det, så får vi gjøre det, sier leder i Humanistisk Ungdom (HU), Dan-Raoul Husebø Miranda.

Derfor reiser han og en gruppe HU-ere til Kråkstad på 17. mai for å dele ut saft og boller og arrangere aktiviteter for de barna som ikke deltar i kirken.

Han understreker at tiltaket vil foregå i svært dannede former.

– Det blir selvsagt ingen bannere, logoer, løpesedler eller noe sånt. Det er jo tross alt 17.-mai. Vi stiller i finstasen og arrangerer noe for dem som ikke blir med inn. 17. mai er jo for alle, ikke bare for kirkegjengere, sier Miranda.

Flertallsarroganse på sitt verste

Han synes det er trist at 17.-maikomiteen ved Kråkstad skole velger en løsning som splitter elevene på nasjonaldagen.

– 17. mai er en felles dag for alle som bor i Norge.

– 17. mai er en felles dag for alle som bor i Norge. Da bør man ikke legge opp til aktiviteter som splitter. Det er unødvendig og provoserende. Man kan godt si at en gudstjeneste midt i 17. maitoget er den kristne, norske flertallsarrogansen på sitt aller verste, sier han.

Miranda synes gudstjenesten heller burde ha vært holdt før eller etter 17. maitoget. Da ville det ha blitt et reelt valg om man skulle delta eller ikke.

– Tror du noen vil reagere negativt og oppfatte dette som en politisk aksjon på 17. mai?

– Jeg håper ikke det. Vi vil bare stå der og dele ut saft og boller, med 17. maisløyfer, flagg og finklær. Kanskje vil vi også arrangere noen aktiviteter for barna. Det får vi se på. Men det blir selvsagt ingen slagord, logoer, løpesedler eller plakater. Det er tross alt nasjonaldagen, sier han.

Lang tradisjon som bør brytes

Det er lang tradisjon for å legge en gudstjeneste midt i barnetoget i Kråkstad. I fjor protesterte Human-Etisk Forbund for første gang mot dette, uten å nå fram.

I år har både ordfører i Ski, Georg Stub (H) og HEF protestert, men gudstjenesten fortsetter som før.

HU-leder Dan-Raoul Miranda synes ikke det er noe argument at dette en gammel tradisjon.

– Det var kanskje greit å ha det slik når alle i bygda var medlemmer av kirken. Men slik er ikke samfunnet lenger. Nå har vi et mangfoldig samfunn, og da må vi legge opp til fellesaktiviteter som samler alle, sier han.

HU-leder Miranda understreker at dette er initiativ fra hans side, og at han ikke har koordinert dette med HEFs lokallag i Ski.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse