ANNONSE
Annonse

Den augsburgske bekjennelse av 1530, ett av Den norske kirkes offisielle bekjennnelsesskrifter, viser ingen nåde for djevlene og de ugudelige. De to nederste sitatene er derfra. Foto: Til venstre: Utsnitt fra maleriet Den siste dommen av Hans Memling (1430-1494)

«De ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende»

Bekjennelsesskriftene til Den norske kirke finner du bare noen klikk fra hovedsida.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.10.2016 kl 08:24

Går du inn på hjemmesida til Den norske kirke for å finne ut hva de står for og tror på, kommer du fort til sida som handler om hva det vil si å være en evangelisk-luthersk kirke.

I tillegg til Bibelen, handler det om fem autoritative bekjennelsesdokumenter, kan vi lese:

  • Den apostoliske, nikenske og athanasianske trosbekjennelse.
  • Den augsburgske bekjennelse fra 1530 (Confessio Augustana)
  • Luthers lille katekisme.

Nederst på sida ligger lenker til tekstene.

Grove fordømmelser blir stående

I dag mener mange ledende teologer i kirken at alle kan komme til himmelen, uansett om man ble «frelst» eller ikke mens man levde. Helvete finnes altså ikke. Alle kommer til himmelen.

I kirken bekjennelsesskrifter står det noe ganske annet:

Slik lyder de to første punktene i kirkens athanasianske trosbekjennelse:

1. Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.

2. Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.

Og her er artikkel 17 i den Augsburgske trosbekjennelsen fra 1530:

«Kristus ved verdens ende skal vise seg for å dømme, og at han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende».

I samme artikkel fordømmes også gjendøperne (baptistene), «som mener at det skal være en ende på de fordømte menneskers og djevlers straffer».

Det er mange andre eksempler på sterkt fordømmende ordbruk i teksten.

– En del av vår historie

Hvorfor velger Den norske kirke å la disse bastante og fordømmende formuleringene, som ikke står i Bibelen, være en del av kirkens trosgrunnlag i 2016, hvis de ikke lenger representerer kirkens syn?

Hadde det ikke vært en ide å fjerne dem, hvis man har endret mening?

Tidligere biskop Tor B. Jørgensen er blant de som tydeligst den siste tiden har frontet synet at det ikke finnes noen fortapelse. I høst har han vært sentral i en stor diskusjon om temaet på Verdidebatt.no, der han fremmer dette standpunktet tydelig i skarp kontrast til mer konservativt orienterte kristne som blir provosert av forsøkene på å bryte ned skillet mellom de frelste og de ufrelste.

«Tid for å si det tydelig: ingen går fortapt» er tittelen på et innlegg Jørgensen publiserte på Verdidebatt.no den 1. oktober.

Men til tross for at Jørgensen mener at selv den mest hardbarkede ateist vil komme til himmelen uansett, så synes han ikke det er riktig å gjøre noe med kirkens bekjennelsesskrifter.

– Det er en del måter å ordlegge seg på i disse skriftene som fortoner seg merkelige for oss i dag. Men det er ikke riktig å forandre på det. Det er en del av vår historie. Tekstene må leses og forstås i sin historiske kontekst, understreker han overfor Fritanke.no.

– Men disse forbeholdene står det jo ikke noe om på nettsida? Tekstene står der som om dette er ting Den norske kirke mener i dag også. Kan ikke det skape misforståelser?

– Det er et poeng. Det burde kanskje ha vært en fotnote på sida som tar høyde for dette, slik at tekstene ikke blir misforstått, sier han.

Tor B. Jørgensen medgir at det er mye ubehagelig i kirkens historie, men synes det hadde blitt feil å legge skjul på dette.

– Å fjerne disse tekstene vil skape så mye uro og usikkerhet at det er bedre å la det stå i sin historiske kontekst, og ikke prøve å benekte dette. Så får vi heller fortelle hvorfor det står slik, og hvordan det bør forstås i dag, sier han.

Bekjennelsesskriftene var sist oppe til behandling på Kirkemøtet i 2007. Kirkens øverste organ presiserte da at den augsburgske konfesjon av 1530 (den med «pines uten ende») skal stå uforandret.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Hard kritikk mot HEFs generalsekretær fra Hedmark fylkeslag

Hard kritikk mot HEFs generalsekretær fra Hedmark fylkeslag

Fylkeslaget mener generalsekretær Trond Enger har gjort seg skyldig i «et eklatant brudd på vanlige saksbehandlingsregler, demokratiske prinsipper og god organisasjonsskikk».

Sterke reaksjoner i Human-Etisk Forbund på anklager fra Krf-politiker på Voss

Sterke reaksjoner i Human-Etisk Forbund på anklager fra Krf-politiker på Voss

Generalsekretær Trond Enger oppfordrer Krf-politiker Hans Jørgen Boge til å dokumentere påstandene sine, eller erklære dem døde og maktesløse.

Human-Etisk Forbund legger ned to kontorer

Human-Etisk Forbund legger ned to kontorer

Trond Enger vil samle de ansatte på færre steder. Det skal bare være fem HEF-regioner. To kontorer legges ned ved nyttår.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.