Nei-siden i valget har fokusert på at etikkfaget sikrer fellesskap. "Si nei til valgtvang", står det på denne valgplakaten.

De religiøse tapte i Berlin

I Berlin har de et obligatorisk etikkfag i skolen. Religiøse grupper ønsker å gjøre det mulig å velge religion isteden. Nylig var det folkeavstemning om saken.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.05.2009 kl 12:02

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Det obligatoriske, felles etikkfaget ble innført i 2006. Målet var å ha et etikkfag i skolen som kunne samle alle.

De siste månedene har det vært intens debatt mellom de som vil beholde det eksisterende etikkfaget, og de som isteden vil gjøre det mulig å velge opplæring i ulike religioner isteden.

Folk har stått på stands, det har vært reklameboards i gatene, debattmøter og annonsebilag i avisene.

Seier for fellesfaget

Resultatet ble seier for det bestående etikkfaget. Forslaget om å innføre religion fikk støtte fra 14,2 prosent av de stemmeberettigede. Kravet for at en endring skal bli innført, er at minst 25 prosent av de stemmeberettigede støtter det.

All viraken til tross; valgoppslutningen den 26. april ble bare 29,2 prosent. Blant de som stemte, endte det med en knepen seier for det bestående etikkfaget. 51,3 prosent ville bevare det, mens 48,5 prosent ville innføre valgfri religionsundervisning.

Høyre mot venstre

- Jeg hadde håpet på et annet resultat, sier Christoph Lehmann, en av hovedmennene bak "pro-reli"-kampanjen til Der Spiegel.

Kampanjen som ønsket å innføre valgfri religionsundervisning ble forøvrig støttet av rikskansler Angela Merkel og hennes kristenkonservative parti CDU. Det "frie demokratiske partiet" FDP støttet også forslaget, og det samme gjorde kirken.

Den tyske katolske erkebiskopen Robert Zollitch sier til Der Spiegel at resultatet er "smertefullt".

Det tyske sosialdemokratiske partiet SPD og den øvrige venstresida ønsket å bevare det eksisterende etikkfaget.

Berlins borgermester Klaus Wowereit (SPD) er svært fornøyd med resultatet.

- Dette viser at "pro-reli"-alliansen tok feil i å fremme dette som et spørsmål om "frihet", sier han til Der Spiegel.

Motparten har svart med å anklage Wowereit for å misbruke sin makt som borgermester til å påvirke valget.

Verdens mest sekulære folk

Berlin har en sekulær befolkning. 60 prosent er ikke medlem i noe trossamfunn. Befolkningen i det gamle Øst-Tyskland går i tillegg for å være ett av verdens mest sekulære, ikke-troende folk. Kun 11,5 prosent av øst-tyskerne "tror det finnes en gud" i henhold til den tyske befolkningsundersøkelsen Allbus fra 2002.

Den tyske religionssosiologen Monika Wohlrab-Sahr mener dette delvis skyldes avkristningspolitikken som DDR-regimet i Øst-Tyskland stod bak fram til murens fall i 1989.

- Dette er et område der DDR-regimet faktisk lyktes. Et annet område er likestilling mellom kjønnene. Det sitter imidlertid litt langt inne for enkelte å innrømme at DDR faktisk greide å oppnå noe, sa Wohlrab-Sahr til Fritanke.no i 2006.

Les hele artikkelen om "Verdens mest gudløse land" fra 2006

Siste nytt i Nyheter

Stor forskjell på uttalelsene til Islamsk Råd og Muslimsk dialognettverk

Utbryterne i Muslimsk dialognettverk er mer helhetlige og prinsipielle. I tillegg er de veldig enig med Human-Etisk Forbund.

Utbryterne fra Islamsk Råd vil inn i STL

Islamsk Råd Norge er ute av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) etter samarbeidsproblemer. Nå vil utbryterne Muslimsk dialognettverk Norge melde seg inn.

Ny rekord i utbetalinger til tros- og livssynssamfunn i 2017

Tilskuddet har økt med ti prosent fra 2016 til 2017, selv om antall støtteberettigede medlemmer synker.

 
Nektes asyl fordi han ikke har greie på Platon og Aristoteles

En pakistansk mann som har frasagt seg islam og blitt humanist, nektes asyl i Storbritannia fordi han ikke har greie på greske filosofer.

HEF: – Stor forbedring med Skei Grande som kulturminister

– Vil nesten si hun er min drømmestatsråd, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

ANNONSE
Annonse