Nei-siden i valget har fokusert på at etikkfaget sikrer fellesskap. "Si nei til valgtvang", står det på denne valgplakaten.

De religiøse tapte i Berlin

I Berlin har de et obligatorisk etikkfag i skolen. Religiøse grupper ønsker å gjøre det mulig å velge religion isteden. Nylig var det folkeavstemning om saken.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2009 kl 12:02

Det obligatoriske, felles etikkfaget ble innført i 2006. Målet var å ha et etikkfag i skolen som kunne samle alle.

De siste månedene har det vært intens debatt mellom de som vil beholde det eksisterende etikkfaget, og de som isteden vil gjøre det mulig å velge opplæring i ulike religioner isteden.

Folk har stått på stands, det har vært reklameboards i gatene, debattmøter og annonsebilag i avisene.

Seier for fellesfaget

Resultatet ble seier for det bestående etikkfaget. Forslaget om å innføre religion fikk støtte fra 14,2 prosent av de stemmeberettigede. Kravet for at en endring skal bli innført, er at minst 25 prosent av de stemmeberettigede støtter det.

All viraken til tross; valgoppslutningen den 26. april ble bare 29,2 prosent. Blant de som stemte, endte det med en knepen seier for det bestående etikkfaget. 51,3 prosent ville bevare det, mens 48,5 prosent ville innføre valgfri religionsundervisning.

Høyre mot venstre

- Jeg hadde håpet på et annet resultat, sier Christoph Lehmann, en av hovedmennene bak "pro-reli"-kampanjen til Der Spiegel.

Kampanjen som ønsket å innføre valgfri religionsundervisning ble forøvrig støttet av rikskansler Angela Merkel og hennes kristenkonservative parti CDU. Det "frie demokratiske partiet" FDP støttet også forslaget, og det samme gjorde kirken.

Den tyske katolske erkebiskopen Robert Zollitch sier til Der Spiegel at resultatet er "smertefullt".

Det tyske sosialdemokratiske partiet SPD og den øvrige venstresida ønsket å bevare det eksisterende etikkfaget.

Berlins borgermester Klaus Wowereit (SPD) er svært fornøyd med resultatet.

- Dette viser at "pro-reli"-alliansen tok feil i å fremme dette som et spørsmål om "frihet", sier han til Der Spiegel.

Motparten har svart med å anklage Wowereit for å misbruke sin makt som borgermester til å påvirke valget.

Verdens mest sekulære folk

Berlin har en sekulær befolkning. 60 prosent er ikke medlem i noe trossamfunn. Befolkningen i det gamle Øst-Tyskland går i tillegg for å være ett av verdens mest sekulære, ikke-troende folk. Kun 11,5 prosent av øst-tyskerne "tror det finnes en gud" i henhold til den tyske befolkningsundersøkelsen Allbus fra 2002.

Den tyske religionssosiologen Monika Wohlrab-Sahr mener dette delvis skyldes avkristningspolitikken som DDR-regimet i Øst-Tyskland stod bak fram til murens fall i 1989.

- Dette er et område der DDR-regimet faktisk lyktes. Et annet område er likestilling mellom kjønnene. Det sitter imidlertid litt langt inne for enkelte å innrømme at DDR faktisk greide å oppnå noe, sa Wohlrab-Sahr til Fritanke.no i 2006.

Les hele artikkelen om "Verdens mest gudløse land" fra 2006

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon