Klar melding fra Kulturdepartementet. Her skal de nordiske trossamfunnene likebehandles med de andre tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke. – Men hva med sistnevnte?

De nordiske kirkesamfunnene får ikke utsatt frist

– De har hatt fordeler av en særordning i flere tiår, melder departementet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.08.2016 kl 14:24

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Det går mot trangere økonomiske tider for de norske avleggerne av majoritetskirkene i Finland, Island og Sverige. For å unngå det må de skaffe aktiv bekreftelse på fortsatt medlemskap fra over 36.000 mennesker før nyttår.

Se bildet større

Den islandske statskirken nøyer de seg ikke bare med å føre opp islendinger som flytter til Norge som medlemmer. Nordmenn som flytter til Island blir også oppført som medlemmer i landets statskirke. Hvis disse nordmennene så flytter tilbake til Norge igjen, blir de automatisk overført til den islandske statskirkens avdeling i Norge, og ender opp som dobbeltmedlemmer hvis de allerede var medlem i et norsk tros- eller livssynssamfunn.

Det fikk Marianne Spor fra Horten oppleve i 2010.
FOTO: Faksimile fra Fritanke.no, September 2010

mandag meldte vi at de nordiske majoritetskirkenes avdelinger i Norge har fått kniven på strupen. De får ikke lenger lov til å melde inn folk som flytter til Norge uten å å spørre dem eller gi beskjed.

Staten krever at de tre trossamfunnene må skaffe dokumentasjon fra samtlige personer som står oppført i medlemsregistrene deres, tilsammen over 36 000 personer, innen nyttår.

Etter et møte i sommer sendte Fylkesmannen i Oslo og Akerhus et brev til Kulturdepartementet og spurte om at de tre trossamfunnene kunne få utsatt frist til 2018. Da ville de ha fått et ekstra år å kontakte medlemmer på, og ikke bare de få månedene fram til nyttår.

Har nytt godt av særordning i flere tiår

Svaret er nei. Kulturdepartementet ser ingen grunn til å forlenge fristen til de tre nordiske trossamfunnene.

Departementet understreker at de tre trossamfunnene i flere tiår har nytt godt av en særordning som de andre tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke ikke har nytt godt av.

– Dette har innbefattet administrative lettelser i forhold til det som har vært gjeldende for andre trossamfunn utenom Den norske kirke, heter det i brevet fra Kulturdepartementet.

Omleggingen kan føre til at de tre nordiske trossamfunnene vil få lavere tilskudd enn de hadde da særordningen gjaldt, melder departementet. Likevel avviser de at dette er urimelig, ettersom de nordiske trossamfunnene nå likestilles med de andre tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke.

Departementet presiserer også at Oslo katolske bispedømme (OKB) greide å kontakte rundt 60 000 personer i den korte tiden fra november 2014, da de fikk pålegg om dette, og fram til nyttår.

– Staten stoler ikke på dåp fra utlandet

De nordiske trossamfunnene vurderer å saksøke staten for pålegget. De mener kravet er diskriminerende.

– Her krever staten at mennesker som er døpt i Sverige, Finland og Island må bekrefte dåpen overfor norske myndigheter. Dette er ikke et krav som rettes til medlemmer i Den norske kirke. Her skiller staten mellom dåp foretatt i andre land og dåp fortatt i Norge, sier trossamfunnenes advokat Knut Rognlien til Fritanke.no.

Han mener dette er urimelig forskjellsbehandling.

– Staten sier i realiteten at de ikke stoler på dåpsregistreringer fra Sverige, Finland og Island. De burde være ærlig nok til å si det rett ut, sier Rognlien.

Han melder at det ennå ikke er tatt stilling til hvordan de nordiske trossamfunnene eventuelt skal forfølge dette rettslig.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse