Fritanke.no har en serie der Lars-Petter Helgestad, livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, vurderer partienes forslag til partiprogram når det gjelder tros- og livssyn.

Dette er del 5, og nå har turen kommet til:

MILJØPARTIET DE GRØNNE

«Her er det mye bra», er det første Lars-Petter sier når vi setter oss ned.

Det første han tar for seg, er noe ingen av de andre partiene har, nemlig et forslag til et nytt tros- og livssynsfag i skolen. MDG vil erstatte KRLE-faget med faget «FRED».

«FRED» skal ifølge partiet bli et inkluderende og mangfoldig religions- og livssynsfag i norsk skole. Navnet er en forkortelse for «filosofi, religion, etikk, demokrati».

– Det er jo kjempebra at de vil gjøre grunnleggende endringer med KRLE-faget, for det trengs. Dette skal MDG ha ros for, sier Lars-Petter.

Samtidig er det noe han stusser over.

– Jeg synes det er merkelig å ha med demokrati i fagnavnet. Det hører jo strengt tatt til samfunnsfagundervisningen, men det var kanskje noe de måtte ha med for å få til dette søte «Fred»-navnet. Og så må man spørre seg hvor «livssyn» har blitt av i fagnavnet. Det burde jo definitivt være der.

– Kanskje de ble litt for glade i navnet?

– Ja, det tror jeg. Det er et veldig søtt forslag, men det er litt dumt å la begeistringen for et slikt navn styre hva faget skal handle om. Debatten om skolen i dag handler om hva som skal ut, og ikke hva man skal ha dobbelt opp av, som MDG innfører her, ved å vektlegge demokrati i religions- og livssynsfaget. Ellers kan det jo bli en morsom skolehverdag når lærerne annonserer at «i dag skal vi ha Fred» eller når elevene klager over at de «bare fikk en treer i Fred».

Men, dette tilside, er Lars-Petter svært fornøyd.

– Jeg tolker ut av dette at MDG ønsker et mer likestilt og inkluderende fag. Den politiske retningen er klar. De vil ikke bare ha det samme KRLE-faget med et nytt navn. Forslaget henger ellers tett sammen med at de vil ha «livssynsnøytral formålsparagraf for skolen og barnehagen». Alt dette er selvsagt vakker musikk i Human-Etisk Forbunds ører. Det er flott at MDG ikke vil at KRLE-faget skal få «fred», sier han med et smil.

Skryt for å ha med livssynsnøytrale seremonirom

MDG skriver videre at de vil «gi kommunene ansvaret for organisering av gravplasser og arbeide for flere gravplasser tilpasset alle livssyn».

– Dette er selvsagt veldig bra. Folk som tilhører livssynsminoritetene har jo også en lei tendens til å dø, så gravplasser bør absolutt være et kommunalt, livssynsnøytralt ansvar. Her er MDG helt på linje med Human-Etisk Forbund, sier Lars-Petter.

MDG følger opp med en annen hjertesak for Human-Etisk Forbund. De vil nemlig «legge til rette for etablering av flere livssynsfleksible seremonirom».

– Igjen, kjempebra. Det er faktisk bare MDG og KrF som har med dette. Mange av de andre har hatt det med før, men har av en eller annen grunn fjernet det nå. Det er sterkt beklagelig. Ifølge en undersøkelse fra 2015 svarte bare 52 prosent at de ønsker seg gravferd i regi av Den norske kirke. Hvis vi ikke sørger for å bygge flere livssynsnøytrale seremonirom nå, vil kommunene få et stort problem når 68-generasjonen begynner å falle fra, sier Lars-Petter.

Han understreker det enstemmige statskirkeforliket fra 2008 som slo fast at det burde utredes et kommunalt ansvar for å få bygget flere livssynsnøytrale seremonirom.

Uklart om de vil ha et fullstendig brudd med statskirken

Videre skriver MDG i programutkastet at de vil «arbeide for en livssynsnøytral ekteskapslov».

Lars-Petter blir veldig i stuss over hva de mener med det.

– Her er vi igjen over på gjetteleken: Hva betyr dette? Betyr det at alle tros- og livssynssamfunn skal få vigselsrett? Det ville jo ha vært livssynsnøytralt. Eller mener de at ingen, heller ikke Den norske kirke, skal ha det, og at alle må gifte seg borgerlig? Det er et fint signal at de ønsker at ekteskapsloven skal være livssynsnøytral, men dagens lov er jo egentlig ganske livssynsnøytral. Det jeg tror de prøver å si, er at de vil ha borgerlig vigsel for alle som generell ordning, som Venstre går inn for, men da synes jeg de burde være tydelig på det, sier han.

MDG vil videre «likebehandle alle tros- og livssynssamfunn», heter det i programutkastet.

– Dette er selvsagt helt supert. Men igjen kan man fundere på hva det vil si i praksis. Når de formulerer det slik antar jeg de mener det skal gjelde alle forhold. Det vil si at de ikke ønsker en egen kirkelov, og at de ønsker en helt likeverdig finansieringsordning uten noen form for særbehandling av Den norske kirke. Siden MDG stemte for å ta Den norske kirke ut av grunnloven i 2015, velger jeg å tolke det som at de ønsker å avvikle alle restene av statskirkeordningen, men siden de ikke sier noe eksplisitt om Den norske kirke er det vanskelig å vite helt sikkert, sier Lars-Petter.

– Sier de noe generelt om nivået på finansiering av tros- og livssynssamfunn?

– Nei, jeg klarer ikke å lese ut av programmet hvordan de ønsker at Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene skal finansieres. De vil bare sikre at «religiøse og ikke-religiøse livssynssamfunn har en naturlig plass i den offentlige debatten og i det offentlige rom», men det ligger jo ingen holdning til finansiering i det. Jeg savner en avklaring fra deres side til om staten fortsatt skal støtte tros- og livssynssamfunn, noe som skal avgjøres i neste stortingsperiode, sier han.

Savner at de tar stilling til konkrete saker

MDG ønsker også «å verne om friheten til å kle seg som man selv ønsker, og gå mot lovregulering av ansiktsdekkende hodeplagg i det offentlige rom».

Her anbefaler Lars-Petter at de i større grad tar stilling til de sakene som faktisk diskuteres.

– Det som blir diskutert, er om det skal være forbudt med ansiktsdekkende hodeplagg i utdanningsinstitusjoner. Hva mener MDG om det? Det er vanskelig å vite ut fra det som står her.

– Dette er jo likevel et politisk signal om en generell toleranse for ansiktsdekkende hodeplagg. Det kan jo være kontroversielt. Hva synes du om det?

– Det er veldig i tråd med den vekten de legger på tros- og livssynsfriheten i innledningen. Formuleringen er i strid med det med hva Human-Etisk Forbund mener, hvis dette innebærer at MDG også mener det skal være tillatt med niqab i utdanningsinstitusjoner. Human-Etisk Forbund støtter regulering av dette plagget i arbeidsforhold, skole- og studiesituasjoner og generelt ved behov for identifisering, forteller han.

Til slutt kan det nevnes at MDG ønsker seg et «sterkt vern av ytringsfriheten, både for kritikk og forsvar av ulike livssyn».

– Det er bra. Her er partiet helt på linje med oss. Religionskritikk og kritikk av livssyn er sunt for et åpen, demokratisk samfunn, sier Lars-Petter.

Les hele MDGs forslag til partiprogram her.