I "The Census Campaign" prøvde British Humanist Association å få folk til krysse av for «ingen religion» i den britiske folketellingen i 2011. Resultatene er ikke offentliggjort ennå.

De fleste religiøse var ikke-religiøse

I en britisk undersøkelse i 2011 krysset 61 prosent av for at de tilhører en religion. Deretter betegnet flertallet av disse seg som ikke-religiøse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.12.2012 kl 13:25

Som man roper i skogen får man svar. Det er vanskelig å definere og tallfeste tro, og måten man spør på har svært mye å si for resultatet. I en undersøkelse i 2011, utført på vegne av Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Storbritannia, British Humanist Association (BHA), ble et representativt utvalg i England og Wales spurt "Hva er din religion?".

61 prosent svarte da ett av de religiøse alternativene på lista (53,5 prosent kristendom, 7,2 prosent andre religioner). 39 prosent svarte at de ikke har noen religion.

Deretter ble den gruppa som hadde svart at tilhørte en religion, spurt om de så på seg selv som religiøse. Hele 65 prosent svarte nei. Videre var kun halvparten (48%) av de som hadde krysset av for at de var kristne, enig i at Jesus er Guds sønn, var en virkelig person og stod opp fra de døde.

Ledende spørsmål

Ett av BHAs viktigste poeng med undersøkelsen er å vise at spørsmålet "Hva er din religion?" er ledende, og ikke gir noe godt inntrykk av hva folk virkelig mener om religion.

Spørsmålet "Hva er din religion?" ble nemlig brukt i den offisielle folketellingen i England og Wales i mars 2011. BHA kjørte da, i forkant av folketellingen, en kampanje for å få ikke-religiøse til å krysse av for "ingen religion" på spørreskjemaet. Kampanjen het "The Census Campaign".

I tillegg til dette har altså BHA nå hatt sin egen skygge-undersøkelse, som nettopp avslører det organisasjonen har hatt en mistanke om, nemlig at flertallet av de som oppgir ett av de religiøse alternativene under spørsmålet "Hva er din religion?", egentlig ikke ser på seg selv som religiøse.

Det skjeve bildet av britenes religiøsitet som skapes av dette ledende spørsmålet, mener BHA gir politikerne en uriktig begrunnelse for å videreføre støtte til religiøse skoler, fortsatt forkynnelse i offentlige skoler og en generell oppvurdering av religionens betydning.

Resultatene fra fjorårets folketelling er ikke offentliggjort ennå.

Flere jedi-riddere enn jøder

BHA viser også til en rekke andre undersøkelser som tyder på at britene ikke er så religiøse som mange vil ha det til. Mange har også et nokså spøkefullt forhold til det hele. I den forrige folketellingen i 2001, scoret faktisk "Jedi-ridder" høyere enn både jødedommen, sihkismen og buddhismen.

I den samme folketellingen (fra 2001) krysset forøvrig 15,5 prosent av for at de ikke har noen religion. BHA forventer, på bakgrunn av den undersøkelsen de nettopp har kjørt, at dette tallet vil stige når resultatene fra 2011-folketellingen offentliggjøres.

I en annen undersøkelse har andelen som betegner seg som ikke-religiøse steget fra 31 prosent i 1983 til 51 prosent i 2009. En undersøkelse fra 2007 viste at 36 prosent av britene står nærmest det ikke-religiøse humanistiske livssynet.

Mer statistikk om religiøsitet i Storbritannia her

Også i Norge diskuterer vi hva "religiøsitet" er for noe

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...