Dagrun Eriksen (KrF): – Stortinget ville bare sjekke om Kong Harald synes det var greit

Kjetil Alstadheim mener Kongen hindret et reelt skille mellom kirke og stat.

Dagrun Eriksen (KrF): – Stortinget ville bare sjekke om Kong Harald synes det var greit

Reagerer på NRK-oppslag.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.01.2016 kl 18:00

Sist fredag publiserte NRK en artikkel med tittelen «Kongen hindret et reelt skille mellom kirke og stat».

Det er kommentator i Dagens Næringsliv og forfatter Kjetil Alstadheim som hevder dette. Til NRK karakteriserer han Kong Haralds inngripen i de politiske prosessene rundt grunnlovsendringene som et brudd på oppgaven om å beskytte Grunnloven.

Alstadheim mener bruddet mellom stat og kirke ikke gikk så langt som det burde, eller som det sannsynligvis var flertall for, på grunn av at Kongen ytret sin politiske mening i saken.

Hvis Alstadheim har rett, er det et brudd på det konstitusjonelle prinsippet om at kongen ikke skal blande seg i politikk.

– Vi måtte spørre om det var greit at vi bandt opp religionsfriheten hans

Dagrun Eriksen (Krf) satt i Kirke- utdannings- og forskningskomiteen (KUF-komiteen) på Stortinget i 2008.

Hun sier det er helt feil av Alstadheim å skape inntrykk av at Kongen la føringer på hva Stortinget skulle mene.

– Hvis Kongen hadde tatt kontakt med Stortinget med beskjed om å gjøre noe annet enn det vi hadde planer om, så ville nok flere av oss ha reagert meget sterkt. Men det var ikke det som skjedde, sier Eriksen til Fritanke.no.

Hun forteller at et bredt flertall på Stortinget ønsket å beholde bekjennelsesparagrafen i Grunnloven (§4), der Kongen forpliktes til å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.

– Et stort flertall, om ikke alle, ønsket å beholde bekjennelsesparagrafen, men vi ville ikke binde opp religionsfriheten til Kongen uten å spørre ham først. Det var derfor Kongen ble spurt av Trond Giske slik det framgår i NRK-saken. Da Kongen svarte at det var greit å beholde bekjennelsesparagrafen, ble det ikke noe mer snakk om det. Da ble det slik, sier Eriksen til Fritanke.no.

– Hva hadde skjedd hvis han hadde bedt om det motsatte, at paragrafen måtte fjernes?

– Det hadde vært en helt annen sak, men det ble jo aldri aktuelt, sier hun.

– Vi ville ikke binde opp religionsfriheten til Kongen uten å spørre ham først.

Alstadheim mener Kongen drev kampanje

Kjetil Alstadheim, som har skrevet bok blant annet om denne problematikken, avviser historieskrivingen til Dagrun Eriksen.

Alstadheim forteller at det ble kjent allerede i 2006 at Kong Harald personlig hadde ytret et ønske overfor flere biskoper i Den norske kirke om at kongen fortsatt måtte ha et nært forhold til Den norske kirke, underforstått at bekjennelsesparagrafen burde bestå.

Vårt Land skriver om dette den 27. september 2006 (se bilde), under tittelen «Kongen ble ikke rådført». Kong Harald skal ha uttrykt «overraskelse og skuffelse» over at han ikke hadde blitt kontaktet av Gjønnes-utvalget som utredet ny kirkeordning den gangen. Kongen skal ha ønsket å «videreføre det nære forholdet mellom monarki og folkekirke», heter det i Vårt Land-artikkelen.

– Dette trengte altså ikke Dagrun Eriksen å spørre Kongen om to år senere. Dette visste hun veldig godt, sier Alstadheim til Fritanke.no.

For å underbygge dette forteller Alstadheim at Krf selv sendte ut en nyhetsmelding i 2008, i forbindelse med den nye kirkeordningen, der det stod at «kong Harald har bedt om at formuleringen i paragraf fire skal bli stående». (dokumentert i Alstadheims bok Republikken Norge på side 77-78)

Hans inntrykk er at Kongen nærmest drev en kampanje for å få beholde bekjennelsesplikten, etter at et flertall i Gjønnes-utvalget hadde innstilt på å fjerne den.

– Dette trengte altså ikke Dagrun Eriksen å spørre Kongen om to år senere. Dette visste hun veldig godt

Dørum (V) og Reikvam (SV): Det viktigste var å få til en endring

Odd Einar Dørum (V) satt også i KUF-komiteen i 2008. Han bekrefter Dagrun Eriksens påstand om at Kongen på ingen måte overstyrte stortingspolitikerne.

– Vi ble informert om hans holdning, men det var ikke dette som opptok oss. Det var paragraf 2, fjerne kirkelig statsråd og paragraf 16 som var det sentrale. Bekjennelsesplikten ble et mindre spørsmål i alle de andre spørsmålene om å skille kirke og stat. Å få til dette skillet var det dominerende, sier han til Fritanke.no.

SVs representant i KUF-komiteen, Rolf Reikvam, er enig i at Kongens meningsytringer om saken neppe påvirket sluttresultatet, men er enig i at Kongen påvirket prosessen.

– Hva Stortinget måtte mene visste vi ikke da vi holdt på med forhandlingene. Det er klart at kongens ønske påvirket prosessen men trolig ikke resultatet. SV hadde ikke gått for dette forslaget om vi ikke følte at hele kompromisset balanserte på en knivsegg, understreker han.

Fortsatt ikke religionsfrihet for kongen

Det er Grunnlovens §4 dette handler om. Der stod det tidligere «Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne».

Etter at Stortinget ble enstemmig enig om nye grunnlovsformuleringer om kirken i 2008, ble formuleringen om at Kongen skal «haandhæve og beskytte» fjernet.

Nå lyder Grunnlovens §4 som følger: «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion».

Kongen har altså fortsatt ikke religionsfrihet som alle oss andre.

Kongen synes ikke Ingrid Alexandra bør bli katolikk

Overfor NRK bekrefter Kong Harald at han sa sin mening, da daværende kirkestatsråd Trond Giske spurte hva kongen mente om bekjennelsesplikten.

– Jeg sa at jeg kanskje synes det var naturlig at Kongen skulle være medlem av den norske folkekirken, sier Kong Harald til NRK.

Han synes ikke det er noe problem at han med dette har valgt religion på vegne av sin sønn Haakon og sitt barnebarn Ingrid Alexandra.

– Hvordan er det å velge for andre enn seg selv? spør NRK.

– Det har blitt gjort så mye for meg, så det er da ikke noe problem, ler kongen.

Han synes ikke prinsesse Ingrid Alexandra bør gå inn i den katolske kirken.

– Det tror jeg ikke hun burde, for å si det sånn. Ikke med den Grunnloven vi har i dag. Da må Grunnloven endres, sier Kong Harald.

Kongen kan ellers, i tv-innslaget hos NRK, berette at hans sønn Kronprins Haakon ikke ser på dette som et problem.

Se bildet større

Dagrun Eriksen sier det er feil å si at Kong Harald styrte politikerne. - Vi ville bare sjekke om han synes det var greit at vi beholdt bekjennelsesparagrafen, sier hun. FOTO: Krf

Se bildet større

Forfatter Kjetil Alstadheim mener Kongen drev en kampanje i lang tid for å beholde bekjennelsesparagrafen i Grunnloven. FOTO: Aschehoug

Se bildet større

Et oppslag i Vårt Land den 27. september 2006 gjorde det klart at Kong Harald hadde klare meninger om at bekjennelsesplikten i Grunnlovens §4 burde bestå. – Krf trengte ikke spørre han to år senere. Dette var godt kjent, sier Kjetil Alstadheim. FOTO: Faksimile Vårt Land 27.9.06

Siste nytt i Nyheter

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Forplikter denne formuleringen NRK til å forkynne kristendom?

– Ja, mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. – Han står fritt til å tolke NRK-plakaten som han vil, sier Norsk Redaktørforening.

Listhaug sier nei til nasjonalt nikab-forbud

Regjeringen og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ikke ha et nasjonalt forbud mot nikab og andre plagg som dekker elevers og studenters ansikt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!