Kjetil Alstadheim mener Kongen hindret et reelt skille mellom kirke og stat.

Dagrun Eriksen (KrF): – Stortinget ville bare sjekke om Kong Harald synes det var greit

Reagerer på NRK-oppslag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2016 kl 18:00

Sist fredag publiserte NRK en artikkel med tittelen «Kongen hindret et reelt skille mellom kirke og stat».

Det er kommentator i Dagens Næringsliv og forfatter Kjetil Alstadheim som hevder dette. Til NRK karakteriserer han Kong Haralds inngripen i de politiske prosessene rundt grunnlovsendringene som et brudd på oppgaven om å beskytte Grunnloven.

Alstadheim mener bruddet mellom stat og kirke ikke gikk så langt som det burde, eller som det sannsynligvis var flertall for, på grunn av at Kongen ytret sin politiske mening i saken.

Hvis Alstadheim har rett, er det et brudd på det konstitusjonelle prinsippet om at kongen ikke skal blande seg i politikk.

– Vi måtte spørre om det var greit at vi bandt opp religionsfriheten hans

Dagrun Eriksen (Krf) satt i Kirke- utdannings- og forskningskomiteen (KUF-komiteen) på Stortinget i 2008.

Hun sier det er helt feil av Alstadheim å skape inntrykk av at Kongen la føringer på hva Stortinget skulle mene.

– Hvis Kongen hadde tatt kontakt med Stortinget med beskjed om å gjøre noe annet enn det vi hadde planer om, så ville nok flere av oss ha reagert meget sterkt. Men det var ikke det som skjedde, sier Eriksen til Fritanke.no.

Hun forteller at et bredt flertall på Stortinget ønsket å beholde bekjennelsesparagrafen i Grunnloven (§4), der Kongen forpliktes til å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.

– Et stort flertall, om ikke alle, ønsket å beholde bekjennelsesparagrafen, men vi ville ikke binde opp religionsfriheten til Kongen uten å spørre ham først. Det var derfor Kongen ble spurt av Trond Giske slik det framgår i NRK-saken. Da Kongen svarte at det var greit å beholde bekjennelsesparagrafen, ble det ikke noe mer snakk om det. Da ble det slik, sier Eriksen til Fritanke.no.

– Hva hadde skjedd hvis han hadde bedt om det motsatte, at paragrafen måtte fjernes?

– Det hadde vært en helt annen sak, men det ble jo aldri aktuelt, sier hun.

– Vi ville ikke binde opp religionsfriheten til Kongen uten å spørre ham først.

Alstadheim mener Kongen drev kampanje

Kjetil Alstadheim, som har skrevet bok blant annet om denne problematikken, avviser historieskrivingen til Dagrun Eriksen.

Alstadheim forteller at det ble kjent allerede i 2006 at Kong Harald personlig hadde ytret et ønske overfor flere biskoper i Den norske kirke om at kongen fortsatt måtte ha et nært forhold til Den norske kirke, underforstått at bekjennelsesparagrafen burde bestå.

Vårt Land skriver om dette den 27. september 2006 (se bilde), under tittelen «Kongen ble ikke rådført». Kong Harald skal ha uttrykt «overraskelse og skuffelse» over at han ikke hadde blitt kontaktet av Gjønnes-utvalget som utredet ny kirkeordning den gangen. Kongen skal ha ønsket å «videreføre det nære forholdet mellom monarki og folkekirke», heter det i Vårt Land-artikkelen.

– Dette trengte altså ikke Dagrun Eriksen å spørre Kongen om to år senere. Dette visste hun veldig godt, sier Alstadheim til Fritanke.no.

For å underbygge dette forteller Alstadheim at Krf selv sendte ut en nyhetsmelding i 2008, i forbindelse med den nye kirkeordningen, der det stod at «kong Harald har bedt om at formuleringen i paragraf fire skal bli stående». (dokumentert i Alstadheims bok Republikken Norge på side 77-78)

Hans inntrykk er at Kongen nærmest drev en kampanje for å få beholde bekjennelsesplikten, etter at et flertall i Gjønnes-utvalget hadde innstilt på å fjerne den.

– Dette trengte altså ikke Dagrun Eriksen å spørre Kongen om to år senere. Dette visste hun veldig godt

Dørum (V) og Reikvam (SV): Det viktigste var å få til en endring

Odd Einar Dørum (V) satt også i KUF-komiteen i 2008. Han bekrefter Dagrun Eriksens påstand om at Kongen på ingen måte overstyrte stortingspolitikerne.

– Vi ble informert om hans holdning, men det var ikke dette som opptok oss. Det var paragraf 2, fjerne kirkelig statsråd og paragraf 16 som var det sentrale. Bekjennelsesplikten ble et mindre spørsmål i alle de andre spørsmålene om å skille kirke og stat. Å få til dette skillet var det dominerende, sier han til Fritanke.no.

SVs representant i KUF-komiteen, Rolf Reikvam, er enig i at Kongens meningsytringer om saken neppe påvirket sluttresultatet, men er enig i at Kongen påvirket prosessen.

– Hva Stortinget måtte mene visste vi ikke da vi holdt på med forhandlingene. Det er klart at kongens ønske påvirket prosessen men trolig ikke resultatet. SV hadde ikke gått for dette forslaget om vi ikke følte at hele kompromisset balanserte på en knivsegg, understreker han.

Fortsatt ikke religionsfrihet for kongen

Det er Grunnlovens §4 dette handler om. Der stod det tidligere «Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne».

Etter at Stortinget ble enstemmig enig om nye grunnlovsformuleringer om kirken i 2008, ble formuleringen om at Kongen skal «haandhæve og beskytte» fjernet.

Nå lyder Grunnlovens §4 som følger: «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion».

Kongen har altså fortsatt ikke religionsfrihet som alle oss andre.

Kongen synes ikke Ingrid Alexandra bør bli katolikk

Overfor NRK bekrefter Kong Harald at han sa sin mening, da daværende kirkestatsråd Trond Giske spurte hva kongen mente om bekjennelsesplikten.

– Jeg sa at jeg kanskje synes det var naturlig at Kongen skulle være medlem av den norske folkekirken, sier Kong Harald til NRK.

Han synes ikke det er noe problem at han med dette har valgt religion på vegne av sin sønn Haakon og sitt barnebarn Ingrid Alexandra.

– Hvordan er det å velge for andre enn seg selv? spør NRK.

– Det har blitt gjort så mye for meg, så det er da ikke noe problem, ler kongen.

Han synes ikke prinsesse Ingrid Alexandra bør gå inn i den katolske kirken.

– Det tror jeg ikke hun burde, for å si det sånn. Ikke med den Grunnloven vi har i dag. Da må Grunnloven endres, sier Kong Harald.

Kongen kan ellers, i tv-innslaget hos NRK, berette at hans sønn Kronprins Haakon ikke ser på dette som et problem.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon